BYens BEste BOsted

Join this group

2007-03-30T12:52:00.001+02:00

Siste oppdatering fra denne fronten er at vi har fått gruppe på FaceBook. Så kule kan man altså være...

litt mer informasjon

2007-02-09T17:13:00.000+01:00

Det var noen som brydde seg. Tusen takk, folkens!
http://borgis.blogspot.com/2007/02/trist-n.html
http://vampus.blogspot.com/2007/02/skandale.html
http://blaablogg.blogspot.com/2007/02/s-var-det-slutt.html
http://www.dyveke.net/070207170258_ja.html
http://www.lordx.org/arkiv/2007/02/forfatterene-bak-bybebo/
http://pettersandven.blogg.no/070207231429_meg_om.html
http://tenketing.blogspot.com/2007/02/congratulations.html
http://snuppelur.blogspot.com/2007/02/i-told-you-so.html

Epilog

2007-02-07T17:49:00.000+01:00

Her kommer den kjipeste posten i denne bloggen, og det smerter oss faktisk ikke så rent lite. For å trekke den litt opp igjen, har vi laget to valgmuligheter. Du kan enten lese det første avsnittet og slutte der. Da vil du nok bli glad og lykkelig ganske lenge fremover. Du kan også lese videre etter første avsnittet. Da er sjansene for at du blir ganske skuffet. Det hadde vi blitt.

AVSNITT I - Det hyggelige

Bryllupet gikk over all forventning. Gunn Samantha hadde tidligere bestukket Åshild med et par flasker vin, mot at hun hjalp henne med hår og sminke. Åshild var derfor invitert på kalaset. Der endte hun opp med å rote heftig med Aksels fetter Gunnar, men dagen etterpå møtte hun Christian. Historien gjentar seg. Ni måneder etter er Åshild fortsatt singel, men til en forandring bor hun alene, og det er nok best for resten av verden også. Gunn Samantha har godsnakket med Aksel, og de har nå blitt enige om at om et år eller to, når forhåpentligvis Aksel har fått seg en bedre lønnet jobb enn ekstraskift på Narvesen (ikke det at der er noe galt i det da), og Gunn Samantha er ferdig med studier, da kunne de kanskje tenkt seg en liten en eller fem. Alle er glade og lykkelige.

AVSNITT II - Det ikke fullt så hyggelige

Det er delen hvor vi skal fortelle deg det du muligens har mistenkt lenge. Delen hvor vi forteller det at alt er tull og fjas og ikke sant.
Vel, med unntak av helgens Bergens-tur. Det skjedde faktisk. Det kan vi for så vidt ta med en gang, så får vi det overstått, for det er velfortjent. Vi var i Bergen i helgen, og vi møtte Petter. Petter burde vært helgens eskapader også i bloggform, selv om det ikke foregikk helt slik han hevder. Og Åshild ville selvsagt aldri ikledd seg Buffalosko, til tross for at du hevder det er aldri så mye på vei inn igjen. Det var Fornarina, thank you very much.

Her er et (grusomt) bilde av Petter med Tine, bare sånn for å bevise det en gang for alle:

OK, så det var i alle fall sant. Likevel er det mye tøv, så her er et nytt bilde av tommelen til Kristin, som faktisk ikke er en mannetommel, til tross for alle mistankene.

Jobben med å lure hele bloggerbyen begynte i sommer, da ideen kom om at vi skulle skrive en anonym spalte hvor vi kunne svare på pinlige spørsmål. Men så tok det litt av, og før vi visste ordet av det, ble det jo nesten bok ut av det. Vi har ihvertfall hatt det utrolig gøy, og håper dere har hatt det også! En spesiell takk går til vår Aksel, eller Andreas, som han egentlig heter. Og litt til William, eller Brille, som han prøver å hete.

Applausen går dessuten til Iversen, som avslørte oss etter at vi sendte han postkort, Annikken for også å kjenne igjen håndskriften til Kristin, og til Dyveke, for å ha holdt hemmeligheten så utrolig mye bedre enn vi selv klarte. Og til Esquil for tidenes analyse, vi smiler fortsatt!
Dessuten har Kristins romvenninner Lisa og Madeleine vært strålende medkompanjonger helt fra starten. Mye tålmodighet og enkelte episoder kan være inspirert av samlivet med disse...

Ellers føler vi at det også er på sin plass å takke disse:
Halv Lærer, Rett og slett Annikken, pr0nin.net,Fasongsydd fjas, Blomsterpiken, Sevjes blå blogg, Kristines univers, BrittNett, Christians blogg, Dagens Onde Kvinner, Dyvekes verden, Eline, ICs sammensurium, EMU, Iversen Revisited, Evabloggen, Gi et lite vink, På grensen til kvalitet, Habben skyter fra hofta, Kampen for tilværelsen, Hemmelig Adresse, Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på, Grumsy One, Pun intended, Jamaikansk rom, Kristin dått kåmm, Lille Engels vidunderlige verden, Linoweb, LordX, Å skyte spurv med kanoner, Mihoe, My Wild Life, Måneprinsessens lille univers, Bloggen med det rare i, Utenfor tema, Proffblogger, Radiohode, Rambukk, Rigmor på norsk, Rikkes gale verden, My greatest invention, Jeg har en tilståelse å komme med..., Den mest lettsindige uforstand, Skavlan er på tv hver fredag, Sånn er livet, Storesøster på nett, Kristin på bærtur, I Taiwan spiser de ikke mandarin, Torimor, Utenfor pensum, VamPus, Verden Snurrer og Esquil røler om.

Skulle du lure på noe, holder vi selvsagt vårt ord, og svarer på alt.

Og med dette flytter vi ut av byens beste bosted, tar sovesofaen under armen og takker for oss!

Med vennlig hilsen Kristin på Bærtur og Tine i Taiwan.

OPPDATERING:
PS. Hvis du er sugen på mer: Les sonitus-intervjuet med oss. Og så takker vi for alle kommentarer, dere er gartneren i vår kjærlighetshage og skrotten i vårt eple.

Williams eskapader

2007-02-06T18:39:00.000+01:00

Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Det hadde nemlig ikke skjedd meg før. Han så på meg og jeg nikket forstående selv om det å forstå virkelig ikke var noe jeg gjorde i det hele tatt. Vel, jeg hadde hørt om det, jeg visste at fenomenet fantes, men han virket virkelig ikke helt som typen som "led" av det. Han var jo så innmari oppegående sånn ellers (ok, jeg innser at det muligens ikke er helt riktig bruk i denne sammenhengen, men jeg velger å bruke det for det).

Han klappet meg lett på kinnet og sa at selv om det kanskje ikke var et helt vanlig problem for jenter, og at det nok var flere gutter enn jenter i min situasjon, så håpet han at jeg ville forstå, men at han allikevel hadde vært litt for sjenert til å si det med en gang. Vi hadde jo det ellers så koselig. Et forhold burde være basert på mer enn bare slikt. Det var "slikt" han kalte det. Jeg vemtes av ordet. Jeg forsto vel? Jeg virket i hvert fall som en slik person. Jeg begynte å lure på om han kjente meg i det hele tatt.

Jeg sa jeg trengte luft og en røyk, og spurte om vi kunne sette oss ut på verandaen. Han lo av ironien i spørsmålet mitt. Jeg smilte litt nervøst, men så helt ærlig ikke humoren av situasjonen. I hjernen min var det tomt. Hadde du spurt meg hvilken stasjon jeg skulle av på, hadde jeg ikke reagert på at vi ikke satt på toget. Grunnet et litt for ambisiøst flyttelass i forhold til leilighet hadde endel møbler like så greit blitt plassert ute. Jeg dro på meg kåpen min og satte meg i en plaststol. Deretter tente jeg en røyk. Jeg blåste store røykringer på den måten jeg hater andre folk gjør det, som om jeg prøver å få opp hver minste rest fra middagen i går. Dårlig uvane, men jeg kan ikke noe for det. Han satt ovenfor meg, og slik ble vi sittende en lang stund.

- Aldri? Virkelig?

Det var jeg som brøt stillheten. Han ristet på hodet, selvtilfreds, og svarte nei. Jeg fortsatte,

- Hva om du er i sånn kjempehumør? Eller om du er helt sønderknust? Får du ikke litt lyst en gang?

Jeg var sjokkert. Han fortalte at behovet ikke var der for han. Han fikk det ikke til, liksom.

- Du er ikke med i eller annen sekt eller noe sånt? Cecilie er jo ikke sånn så vidt jeg har sett i hvert fall, og jeg har sett ganske mye.

Han var ikke det heller. Jeg røyket mer, og ellers var vi stille lenger. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Dette var ikke bare en grunn til å ikke bli sammen, dette var jo ren skilsmissegrunn, i hvert fall for mitt vedkommende. Mennesker bygger sitt liv rundt nettopp dette spørsmålet. Jeg visste bare ikke helt hvordan jeg skulle få lagt det frem, uten å få stempel på meg som helt avhengig, selv om det nok var det han kom til å tenke uansett.

Da jeg hadde røyket ferdig stumpet jeg røyken i det provisoriske askebegeret (les: potteplanten han hadde fått i innflytningsgave av en slitsom ekskjæreste) han hadde satt frem til meg. Så trakk jeg pusten dypt. Jeg tenkte at det var vel like greit å få det overstått, jeg følte nemlig ikke at temaet kunne forbigå usnakket, selv om han følte det sånn.

Etter å ha fortalt ham at jeg faktisk ikke kunne leve uten, og at jeg så det som et alvorlig problem for vår fremtid om han lot være, ba jeg ham innstendig om å ringe en dag om han skulle ombestemme seg. Selv sa han ikke stort, annet enn at han syntes det var leit at jeg tenkte slik, men om det var slik jeg så det, så var det nok kanskje best at jeg sa fra før vi liksom ble noe, sånn offisielt.

Da jeg sto i døren ga jeg han en klem og spurte om han ikke hadde drukket første kvelden vi var ute heller, jeg mente nemlig så tydelig å huske at vi hadde konsumert det samme. Han ristet på hodet, på den nydelige måten som gjorde at jeg følte jeg kunne spørre han om alt i verden, bare fordi det var meg.

-Det var Clausthaler, Åshild.

Altså, jeg er en realistisk person. William var avholds. Dessverre.

dansende rosa elefanter

2007-02-05T11:21:00.000+01:00

Aksel møtte oss på flyplassen da vi landet i går ettermiddag. Åshild mumlet noen stygge ord om hvilket kvalmende syn dette var, før hun svingte av for å se om hun kunne snike seg inn på tax free-avdelingen. Siden halvparten av sikkerhetsvaktene en eller annen gang har vært i et intimt forhold med henne, skulle jeg tro det ikke ble for vanskelig. Aksel tok meg derfor i armen og sa han kunne kjøre meg hjem, Åshild kom seg vel hjem på en eller annen måte.

Jeg tenkte ikke videre over det. Javisst er det litt ekstravagant å gidde å hente noen på Gardermoen, men så utrolig er det ikke. Jeg satt i passasjersetet og skravlet løst og fast om hva som hadde skjedd i Bergen. Jeg fortalte ham om Petter som trodde han hadde møtt oss, men til og med uten Åshilds komplette blackout etter et par runder sprit, var vi sikre på å ikke ha sett ham. Det er jo litt synd på sånne gutter som må later som de finner jenter på nettet, og til og med ikke klarer det.
Aksel var ganske stille hele tiden, selv om han skjøt inn etpar gloser om at jeg bare kunne glemme å møte gutter gjennom internett så lenge han var her.

- Jaja, hvem vet, det er jo ikke sikkert vi varer for alltid, vet du, sa jeg muntert. Han syntes ikke det var morsomt. Og i stedet for å svinge til venstre for å komme til meg, fortsatte han rett fremover.
- Hva driver du med?
- Jeg tenkte vi bare kunne dra ut og spise, eller noe sånt?
Jeg syntes det var en utrolig hyggelig tanke, og satt og tenkte på hvilken fantastisk kjæreste jeg hadde. Dessuten tenkte jeg på at denne gangen skulle jeg ta tacoplatteren i stedet for vegetarfajitasene jeg alltid tar. Vi er endel på Egon, og jeg er ganske kjedelig i matveien. Da vi kjørte nedover mot Børsen, ble jeg ganske forvirret. Han lukeparterte elegant, snudde seg og plukket opp en av kjolene mine han tydeligvis hadde tatt med seg, og bad meg skifte. Han kunne likesågodt kommet trekkende med en lys levende pingvin på dette tidspunktet, jeg var totalt forvirret. Kanskje er dette slike ting som skjer i andre parforhold, men ikke hos oss.

Da jeg relativt uelegant skred ut av baksetet, tok han meg i armen og førte meg over veien og inn på Stattholdergården. Jeg kan ikke ha bidratt mye til konversasjonen herfra og utover, for jeg måpte og holdt utkikk etter et brassband av rosa elefanter.
Han hadde tydeligvis vært der før, så han gikk bort til et bord som var nydelig pådekket, hvor forretten allerede lå fremme. Jeg klarte å oppfatte at maten var god, selv om jeg likegodt kunne spist svamp. Hele tiden skulte jeg litt mistenkelig bort på Aksel. Prøvde han å smiske med meg fordi han skulle fortelle at han hadde vært utro?
Bortsett fra at han begynte å bli heller grønnfarget i ansiktet og jeg forholdt meg relativt taus, var det trivelig. Vi snakket slik vi alltid gjør, og rundt desserttider begynte jeg å slappe av. Jeg glemte at maten måtte ruinere bankkontoen, som utelukkende er basert på lønn fra Narvesen. Det var da han kremtet.

- Jeg synes vi funker så utrolig bra sammen, jeg. Jeg vet at jeg er slitsom avogtil, og du er slitsom avogtil. Men når vi ikke er slitsomme sammen - så funker vi bare så sinnsykt bra!

Jeg så på ham og trodde det hadde slått klikk for ham. Vel var vi bra sammen, men det betyr ikke at vi pleier å diskutere det over en 300-kronersflaske rødvin.

- Og av og til får jeg sånne tanker som bare ... stemmer, liksom. Du vet når du skjønner noe?

Jeg skjønte ingenting. Jeg løftet øyenbrynet og tittet skeptisk på ham.

- Så det er derfor jeg tenkte... Skulle vi ikke gifte oss?

På dette tidspunktet trakk han frem en ring. Verdens skjønneste ring med verdens søteste lille diamant på. Jeg satt på en finere restaurant med verdens søteste gutt foran meg, som lurte på om vi skulle forlove oss. Jeg vet det var tidlig. Jeg vet det kanskje var overilt. Og jeg vet at vi avogtil kan hate hverandre. Men likevel.

- Ja, sa jeg. - Og du tuller ikke?
- Jeg har aldri tullet mindre i hele mitt liv, svarte han. De andre på restauranten klappet.

Høgg og helvete...

2007-02-02T18:11:00.000+01:00

Det hadde jo vært hyggelig.

Jeg lå i sengen min og tenkte. Det var torsdag kveld. To dager siden jeg hadde sett han. Tre timer siden han hadde ringt. tjuefire minutter siden jeg sist hadde fått melding av han. Atten sekunder siden jeg hadde svart God natt<3 og slukket lyset.

Korketrekkeren? Utrolig gøy. Vi leide kjelker og akte til vi måtte levere dem inn. Han betalte for meg, og sa selvfølgelig, alt for deg kjære. Jeg hadde knist kokett og sagt at da ville jeg kjøpe kakao... som vi oppdaget fort at de ikke solgte lenger. Han ville ha det til gode.

Om vi kysset? Kanskje litt. Ok, kanskje litt mye. Men, og det var et men, det var jeg som måtte ta intiativet først. Og andre gangen også.

Leide han meg? Nei. Og det var det jeg hadde stusset på. Han kunne gjort det. Mulighetene hadde vært mange. Jeg holdt bevisst ikke hånden min i lommen da vi gikk ved siden av hverandre.

Og da han gikk fra meg fikk jeg en klem. Én klem. En kort en til og med, for han ville rekke bussen.

Men, det var han som sendte meg melding før jeg rakk å låse meg inn i leiligheten hvor to stykker ihvertfall ikke satt og spilte scrabble slik de sa de gjorde det. Jeg smilte lurt og foreslo at de skulle gjøre scrabble om til drikkelek: drikk hver gang du får et ord mindre enn førti poeng. Ingen respons, selvfølgelig. Det er for kjipt at de beste vitsene mine kommer når det bare er GS å fortelle dem til.

Jeg er i Bergen i helgen, og enten så har William husket det, eller så vil han ikke ut med meg. Med hånd på hjertet er det vanskeligste mennesket av type hankjønn jeg har vært borti. Det verste er, jeg tror han tenker og dissekterer samtalene våre, han også.

Mine kjære lesere, jeg tror jeg er i deep shit.

Av mangel på noe bedre: Hei, hvor det går!

2007-01-31T09:51:00.000+01:00

Det hendte søndag kveld. Jeg lå henslengt på divanen, som vi har begynt å kalle vår kjære sovesofa, og så på The Sweetest Thing. Gunn Sam var ute med Aksel, jeg hadde sjokolade, nytt manikyrsett, og en Camilla ved min høyre side i egen medbragt stol (hun tok den med seg forrige gang jeg hadde vors, og siden har den liksom bare blitt stående). Alt var akkurat sånn man burde ha det en søndag, kanskje med unntak av skallebank, men det var det da virkelig helt greit å være foruten. Og så, plutselig, mottok jeg denne meldingen:

Kjære Åshild.
Tusen takk for sist! Jeg hadde det veldig hyggelig, og jeg håper du også koste deg.
Vi snakket om å treffes igjen, og jeg lurte derfor på om du hadde hatt lyst til å finne på noe til uken, for eksempel tirsdag kveld? Vi kunne jo for eksempel møtes på Majorstuen, ved Majorstuhuset, eller ved fontenen på Nationaltheatret hvis det er enklere? Skal vi si klokken 18? Ta på varme klær og godt fottøy. Hvis det blir skikkelig dårlig vær gjør vi noe annet.
Klem William

P.S. Ikke nevn dette for Cecilie...

Meldingen var så lang at da jeg mottok siste del ble vi sittende å hikste litt begge to. Camilla hadde jo hørt i historien om fredagen, og lurte på om det ikke var slik at det var jeg som skulle vise han rundt i byen? Jeg vedgikk dette, men allikevel, Oslo er jo ikke så altfor vanskelig å ta seg rundt i. Camilla var enig.

Og så begynte filmen igjen etter reklamen. Camilla snudde seg. Selv ble jeg plutselig klar over hva som var i ferd med å skje. Second date, og dette uten nevneverdig alkohol med i bildet. Jeg skalv på hendene, og det hadde ikke noe med at teppet mitt hadde falt på gulvet under opphisselsen å høre. Jeg har jo angst for slikt, og spesielt etter at Christianhelvetet var over. Jeg ventet derfor med å svare. Tanken på at det skulle skje noe var så overveldende. William var så alt annet enn min type. Såvidt jeg kunne komme på, var det lite (ingenting) vi hadde til felles. Han var typen som liker en øl og en film. Jeg er glad i et dansegulv, men mange drinker. Samtidig, det hadde jo vært hyggelig å se han igjen. En gang på fredag lo jeg så mye at jeg nesten satte øl i nesen. Det var lenge siden siden. Dessuten kunne jeg slappe av med han. Det var ikke noe press. Saken var ihvertfall elementær, en telefon til Cecilie var på sin plass. At hun ikke skulle ta telefonen var høyst uregelmentært i venninneloven. Jeg strøk henne et halvt sekund av gavelisten min til neste jul, men så påpekte Camilla at Cecilie jobber på Bik Bok, og hun ordner prosenter i fleng. Good save.

Mandag kveld satt jeg oppe hos Camilla. Konjakk og kakao er ment for frosne frøkener, sa Camilla til meg, og da holdt vi det gående. Vi drakk ganske fort opp kakaoen, men det var rikelig med konjakk, og før jeg visste ordet av det, hadde vi spikret sammen en lang og komplisert melding med alle kurtiseregler i behold. Ønsket herremannen å drikke kakao med en vakker jomfru tirsdag klokken atten var nok ønsket jevnverdig, men noen lang tur i skog og mark kom ikke på tale, da den unge frøken mente at i denne vinterkulden var det nok best å være inne (at "godt fottøy" sjeldent betyr pent fottøy, og at dette var den egentlige begrunnelsen, ble enn dog ikke nevnt).

Han svarte fire minutter etterpå. Vi gispet begge to, regelen er jo minst nitten minutter, da man bør la det virke som at man har det travelt, sånn i første runde. Jeg påpekte at han, som ny i byen kanskje ikke kjente så mange. Godt poeng, sa Camilla. Uansett, han sa at dette var noe han lenge hadde villet gjøre, så ut, det måtte vi. Jeg svertet litt, men ble straks i bedre humør da Camilla gravde frem uggsene sine. Uggs er fine dyr.

Tirsdag, fire minutter over seks, sto jeg klar (vel, sannheten kan muligens være at jeg beinet bort til fontenen ved Nasjonalteateret). Han var der allerede.

Vi skulle til Korketrekkeren. Jeg gispet. Han gliste. Jeg tenkte at dette kom til å bli en lang kveld.

Og det ble det, men kanskje ikke helt sånn som jeg hadde tenkt.

Som den gode venninne

2007-01-29T09:16:00.000+01:00

- Men dette er slikt som går over, sa jeg til det hulkende kadaveret som lå på sengen min. Da jeg lovet en gammel venninne å overnatte her, var det ikke dette jeg hadde hatt i tankene. I det hun rakk å trekke pusten mellom to hulk fikk jeg skutt inn min neste setning.

- Tenk, om ett år kan du le av alt dette. Haha, kan vi si da.

Da skulte hun olmt på meg, og jeg skjønte at dette var helt gal måte å takle situasjonen på.

- Men jeg trodde virkelig han likte meg, ulte hun. - Jeg hater å tolke signaler! Jeg hater, hater, hater å skulle avgjøre for hver ting han sier om dette betyr at han ikke vil ha flere meldinger, eller om vi er gode venner, eller om han prøver å flørte! Hvordan skal ett stakkars kvinnemenneske kunne tolke slikt? Det burde vært noen regler for hvordan signaler skulle tolkes. Da ville alt vært så mye enklere!

Jeg prøvde å spørre om ikke alt ville vært mye kjipere også, men da gryntet hun noe om at nå kunne jeg være oppesen, nå som jeg ikke var singel. Jeg sukket tungt og forsøkte å forklare hva hun gikk gjennom, jeg hadde vært gjennom det selv mange ganger. Og hver gang endt opp med det store spørsmålet: Legger gutter like mye i signaler som vi jenter gjør?

- Av og til hater jeg å leve med en jentehjerne. Tenk så mye greiere alt ville vært om jeg bare kunne fortalt ham at jeg liker ham. Og så kunne han sagt vice versa eller at det ikke var aktuelt. Så kunne vi lagt dette bak oss, og så kunne vi enten vært venner eller kjærester. Hva mente han egentlig med det blunkende smilefjeset i sin siste melding?

Det var første gangen jeg hadde sett henne så oppløst som nå, og hun forklarte selv at hun ikke hadde latt seg være forelsket de siste årene. Selv var hun overbevist om at dette var hjernens straff for å nekte seg forelskelser såpass lenge.

- Synes han også at vi har det like fint når det bare er oss to? Ville han bedt meg bli med hvis han ikke likte meg? Liker han noen andre? Skjønte han hvorfor jeg rødmet da han kikket på meg sist?

- Altfor mange spørsmål. Brownies og kaffe? sa jeg.
- Ja. Hvor mye har du? svarte hun.

Helgens eskapader: William

2007-01-27T12:18:00.000+01:00

Jeg er ikke så altfor glad i blind-dates. For å være ærlig, og det bør man jo være, er det jo ikke akkurat vanskelig å møte gutter for meg, så jeg ser virkelig ikke helt vitsen. At det dessuten som oftest er mer et unntak enn en regel at disse datene blir noe i det hele tatt i nærheten av vellykket, føler jeg at det blir enda mindre fristende. Bortkastet tid, og intet annet. Men jeg skyldte Cecilie en tjeneste fra da vi dro på vors og oppdaget at Christian var der, og jeg fikk overtalte henne til å dra et annet sted med meg, så jeg måtte nesten gå ut med stebroren hennes. Hun fortalte at han nettopp var flyttet til Oslo, og trengte noen som kjente til byen. Oslomennesker kan jo strengt tatt ikke det, så da ble det meg. Dritkult.

Vi skulle møtes på Fridays på Karl Johan. Jeg hadde tullet og bedt om at han skulle stikke en rød nellik i knappehullet, han hadde tatt det seriøst og gjort det også. Gutter som er morsomme sånn er virkelig ikke min kopp te. At han skrøt høylydt av at han hadde kjøpt fjorårets Timberland på salg nå nylig til kun 20 prosent av prisen gjorde han enda mindre tiltrekkende. Jeg sukket litt for høyt og tenkte at da kom vi vel til å spleise på middagen også. Bittert, vi hadde nemlig bestilt frityrstekt ost til forrett. Jeg spiser jo ikke slikt til vanlig, og jeg hater å betale for ting når det ikke blir noe av. Da hovedretten kom på bordet gadd jeg ikke skjule at jeg lot som at jeg gjespet en gang. Blind-date? Feilskritt, definivt. Jeg fikk en melding fra Mads (ja, han er fortsatt i Norge, turen utsatt på ubestemt tid, og takk gud for det, for han er fin). Han lurte på om jeg skulle ut. Jeg svarte at jeg håpet det.

Problemet var bare at det egentlig ikke var noen grunn til at jeg skulle gjespe. I det hele og fulle var William i grunn ganske hyggelig. Han var kjekk, men uten å vite at han var det selv, og med en gang han hadde gitt seg med å være så fryktelig nervøs, ble han ikke så ekkelt krampemorsom heller. Jeg fortalte jeg ikke orket dessert, men han bestilte is til meg allikevel, og har man det på bordet, så hadde det jo vært uhøflig å ikke smake litt. Sant og si var det hele litt koselig, slo det meg, da jeg dro på meg kåpen min igjen. Han hadde dessuten betalt uten en mine.

Da han fulgte meg hjem (ja, seriøst) lurte han på hva jeg tenkte. Jeg lurte på hva jeg tenkte om hva da. Om oss, sa han. Jeg kremtet og følte at det snørte seg i halsen. Dette gikk litt fort. Det resulterte i hosteanfall deluxe. Han gliste og sa han i grunn hadde det litt det samme, og at vi var ganske forskjellige. Jeg nikket stille.

Og så gikk vi noen minutter uten å si noe.

Så sa han, "men jeg liker deg veldig godt for det da."
Jeg nikket enda en gang. Han fortsatte.
"Så om du vil, så kan vi jo dra ut igjen? Gå på skøyter for eksempel?"

Han stoppet opp. Jeg stoppet også, og tenkte at det var da veldig rart at han skulle stoppe nå, men så oppdaget jeg at vi sto ved siden av et trafikklys og da var det jo egentlig ikke så veldig rart allikevel. Jeg kjente ølet i hodet og at jeg var ordentlig mett i magen og så skjedde det magiske.

Han kysset meg.

Sånn ordentlig, av den typen som du tenker kun skjer et par ganger i livet. Og månen lyste og snøen knaket (jeg følte ihvertfall at den gjorde det, når jeg tenker meg om er det jo en god del snø som ikke er i Oslo lenger grunnet måking og sånn) og han lot hånden sin gli inn i min, og vi gikk sammen videre ut i januarnatten, og hodet mitt klarte ikke tenke, for det var blitt altfor mange tanker på en gang. Helvete.

En kjærlig tone

2007-01-26T10:57:00.000+01:00

I går kveld hadde vi en prinsipiell debatt om husarbeid. Jeg forsøkte i det minste så langt som mulig å holde den saksorientert, men Åshild var i grunnen lite interessert i å unngå personlige fornærmelser.

Sakens kjerne var rett og slett om frivillig husarbeid gir mozartkuler eller ikke. Etter den tidlige suksessen med vaskeliste har vi forsøkt å fordele oppgavene på skjønn, noe som har fungert i større eller mindre grad. I går kom jeg hjem og så at hybelkaninene hadde bygget fort bak sofaen, og siden jeg har vasket der de siste fire gangene, ba jeg Åshild gjøre det for en gangs skyld.

- Men jeg gjorde masse husarbeid i går! Det er din tur i dag!

Siden jeg selv hadde sett at oppvasken sto der jeg hadde forlatt den, og nå hørte fnisingen fra hybelkaninene, nektet jeg å tro at hun hadde foretatt seg noesomhelst. Da ble frøkna ganske hissig.

- Da du var ute på møte eller demonstrasjon eller hva pokker du bedriver fritiden med, satt jeg her hjemme og jobbet. Jeg sorterte alle dvd-ene etter farge, og så organiserte jeg hele kjøleskapet, for det er jo mest logisk å ha potetene til venstre og pastaen til høyre, sant? Og så hang jeg opp de tre plakatene her i stua som du ennå ikke har lagt merke til, og jeg drakk opp alle slantene i de halvtomme flaskene.

Strålende! tenkte jeg.

- Men det telles jo ikke, for dette er ikke slike ting som må gjøres.
- Det er jo totalt ulogisk. Husarbeid er husarbeid, poenget er at jeg var flink og flott og prektig, og gjorde oppgaver i huset.
- Men jeg bryr jeg jo døyten om dvd-hylla er sortert! Jeg vil bare ikke bli overmannet av grå gnagere mens jeg sover!
- Men dette er jo ditt soverom, det er du som er ansvarlig for ditt eget rom, uansett!
- Det er stua VÅR.
- DITT soverom.
- Stua VÅR.
- Møkkakjerring.
- Hespetre.
- Jeg er ikke noe glad i deg.
- "Du få'kke leke mer i våres gård..."
- Hæh?
- Gå og drikk saltsyre eller noe. Jeg gidder ikke mer, sa jeg og trakk ut ledningen av støvsugeren. Stemningen siden da har vært lettere sagt trykket, men nå fyker hun i alle fall rundt som en mishandlet katt og legger sine eiendeler hvor det skulle være, fordi hun skal på date i kveld. Som hun sier det selv:

- Jeg kan ikke huske sist jeg sparte en hel kveld til kun én gutt! Det er ikke rart jeg er nervøs!

Einschlafen

2007-01-24T13:21:00.000+01:00

En forfrossen liten pike ramlet i går inn av leilighetsdørene. Oslo har plutselig blitt et kuldehøl hvor pingviner og eskimoer kan forventes sees på hvert hjørne, og til tross for at jeg har både Mariusgenser og ullundertøy var jeg kald. Jeg hadde fire bæreposer fra Rimi og etter å ha stablet kjøleskapet fullt tok jeg meg en dotur. "Du og du så varmt og deilig dette gulvet var," tenkte jeg, og mens hjernen fortsatt var nedfrosset tuslet jeg inn på rommet, hentet pute, dyne og to pensumbøker, som jeg la på gulvet. Jeg satte på vannkokeren og laget meg litt økologisk urtete, og krøp ned på flisene (som jeg hadde vasket dagen før, så bakteriebefengt ble jeg ikke) og stønnet høylydt over hvor deilig tærne mine varmet seg opp.

Jeg åpnet pensumboka på en tilfeldig side og begynte å lese om konsumprisindeksen, før jeg måtte ta en liten pause med tekoppen. Og så en litt lengre pause. Og til slutt var hele baderomslesningen blitt et teprosjekt. Mer husker jeg ikke før Åshild danset jenka i stua og hylte at Grey's Anatomy hadde begynt. Jeg kikket meg forvirra rundt.

- Hahaha, som du sov! Jeg måtte på do og tenkte egentlig å vekke deg, men så ga du fra deg et lite snork, så jeg gadd ikke. Deretter tok jeg bilder, se her...
(på dette tidspunktet dro hun fram digitalkameraet og viste meg noen heller uheldige bilder av en dormende Gunn Samantha med dobbelhake og bustehår, som hadde krøllet seg sammen under vasken)
-... og så fikk jeg verdens beste melding, så da lot jeg deg ligge der som veislakt. Men nå er det Grey's. Har du laget noe middag? Jeg suuuuulter!

Helgens eskapader: Camilla

2007-01-23T22:57:00.000+01:00

Helgen var bra. Jeg tok fredag fri (jeg gjør det ganske ofte egentlig, selv om det må innrømmes at det virkelig var behov for slikt denne fredagen) og dro på shopping med Karianne. Vi møtte "Venninnen" ved et uhell (er ikke så veldig glad i henne at det gjør noe, så vi pleier bare å kalle henne det. Om noen spør om man kan ta med seg "Venninnen" så er det krise, og alle blir automatisk opptatt. Uskreven regel), og inviterte henne med oss videre. Rettelse, hun ble med oss videre. "Jeg håper ikke det gjør noe om jeg bare slenger meg med? Det er jo så lenge siden sist, og vi har mye usnakket." Tøyte. Slike ting betyr aldri noe bra. Bagel&Juice er heldigvis en oase i shoppinghelvetet Oslo er i ferd med å bli på denne tiden av året, med nyttårssalg og vårsalg og etternyttårmenikkeheltvårsalg, og da hun tilbød seg å stille seg i kø, mens vi fant bord, var hun faktisk ikke så ille. Karianne hvisket til meg at hun følte at hun nesten hadde vært litt urettferdig mot "Venninnen," og at hun fikk kanskje litt mye dritt slengt mot seg (i all hemmelighet, selvsagt) av bare gammel vane. Jeg nikket, og sa meg enig.

Minutter senere kom hun bort til oss. "Altså, jeg vet ikke helt om jeg skal si dette her, men ryktet skal ha det til at kjæresten din har penger, Åshild?"

Der kom det. Karianne så på meg, og bet seg i leppen. Jeg hater "Venninnen." Eneste grunnen til at vi fortsatt henger med henne er fordi hun er sånn mot alle, og denne måten ordner hun seg nye (kjekke) kontakter, vi bare kan innhøste. Hvorfor er hun så komplett uten sosiale antenner. Hun kunne spurt om hvordan han så ut, om hvordan vi møtes, eller bare om hvor lenge vi faktisk hadde vært sammen. "Kjæresten din har penger" er jo faktisk ikke så innmari stillig. At hun enda ikke har fått med seg at det faktisk er veldig slutt er jo taktløst i seg selv, det også. Da vi hadde spist ferdig mumlet Karianne noe om trening på Friskis&Svettis (særlig) og jeg sa Gunn Sam var vanskelig og hadde låst seg ute. Vi møtes igjen på andre siden av gaten og dro så hjem til meg.

På døren utenfor sto det to six-pack med en post-itlapp hvor det sto med sirlig kvinneskrift:

"Beer-because everybody needs a hobby!
Vors hos deg, nach hos meg!
Vi sees klokken åtte!
-C-"

Mine damer og herrer, om mine menn er mange, jeg har i det minste funnet kvinnen i mitt liv.

Det nye paret

2007-01-21T11:18:00.000+01:00

Jeg lå krøllet opp i armkroken til Aksel da Åshild kom veltende inn av døra i sjutida i dag tidlig. I mitt tidligere liv ville jeg kanskje antatt at hun hadde vært tidlig oppe og jogget før frokost, men tatt i betraktning snøcentimetrene over Oslo, hennes promillenivå og Åshilds generelle holdning til trening, antok jeg at det ikke var saken.

Jeg våknet i det nøkkelen ble satt i låsen, og selv om det var tydelig at hun forsøkte å være stille (med en relativt høylydt tale til seg selv om at "må være schtille når Gunnschamanta sover, å ja, schtille som muuus når vår kosssssteligste sooooover" var det ikke vanskelig å forstå), men det mislyktes altså. Jeg vred litt på meg slik at Aksel våknet. Sammen lå vi og hørte på Åshild som snakket høyt til seg selv for å minne seg på at hun måtte være stille, noe som i bunn og grunn var ganske morsomt. Enda morsommere ble det da hun i sin tequilatåke grep etter tørkerullen for å holde seg fast. Det påfølgende bråket var helt åpenbart en full Åshild som datt inn i et kjøkkenhjørne mens alt innholdet i veska hennes føk utover. I det vi hørte fyllesnakket hennes bli mer og mer uklart purret jeg fornøyd til Aksel at endelig sov hun.

Dessverre er Aksel en langt større gentlemann enn meg, så han nektet å la henne våkne opp ved fryseren. Han jumpet ut av senga og manøvrerte seg i den rotete stua inn til kjøkkenet, hvor han plukket opp Åshild og bar henne inn i hennes egen seng. Hadde jeg vært litt våknere ville jeg sikkert sukket henført over hvor snill han er, men akkurat da savnet jeg bare varmen fra ham og syntes han kunne la Åshild seile sin egen sjø.
Likevel bedyret han at det var verdt det da han noen minutter etter kom tilbake. Hun hadde nemlig i sin ørske begynt å forklare Aksel at selv om hun i prinsippet egentlig ikke likte yngre gutter, eller politisk engasjerte gutter, eller noe som Gunn likte overhodet, kunne han alltids få en klem eller noe mer av henne uansett. For han var jo ganske søt.

Det er tvilsomt om vanligvis beskjedne og trivelige Aksel noensinne kommer til å glemme at manneeter Åshild med idolkjendiser, programledere og undertøysmodeller (ikke spør) på gjestelisten, en januarnatt ønsket seg ham. Jeg slo ham "vennskapelig" i magen og sa at han bare kunne våge, og venter nå spent på om Åshild husker noe av dette når hun med tid og stunder våkner.

Og så var vi tre

2007-01-19T13:26:00.000+01:00

Vi så på Ugly Betty på onsdag. Ingen av oss liker serien, sånn egentlig, men det blir jo til at vi slår oss ned i sovesofaen til Gunn Sam og ser hver onsdag allikevel. Hun, fordi jeg mener hun fortjener å se at det er håp for alle, jeg, fordi hun mener jeg fortjener å se at det er håp for alle. Diskusjonen vi hadde for å komme frem til denne felles enigheten føler jeg virkelig ikke vi trenger å gå nærmere inn på.

Uansett, vi hadde ikke rukket å se ferdig "previously" da hun tok det opp. Det med Hun Nye (nå også kjent som Camilla, forresten). Jeg trakk pusten inn dypt og ga henne "hør nå her, skatt"-blikket mitt. Det du får om du er drita allerede klokken åtte og forteller meg at du vil ned i buksene mine før midnatt. Oppriktig talt. Tror du jeg gidder å vente på deg? Da tar jeg det heller selv, men nok om det.

-Lille venn, sa jeg, la meg forklare deg en ting eller to om voksenlivet.

Hun prøvde å "men'e," men jeg har diskutert med GS før, og la en finger over munnen hennes.

-Shh...

Jeg ga med selv en kunstpause.

-Da vi var tolv var det innmari kult om de som var nye i klassen ble tatt med hjem til folk. Da pleide vi å bake eller jobbe med trehytte (særlig, jeg prøver bare bygge opp en idyll her) eller noe helt annet, bare så vi kunne knytte bånd av å ha skapt noe sammen. Moren min sa ihvertfall slikt da moren til Janne og Kristine og Lisbeth og alle de andre etter tur kom hjem til oss for å hente dem. Jeg var en kul unge med mange venner, så jeg tror nok mor hadde rett i dette, men jeg tror også at ting har forandret seg en del siden jeg var tolv.

Hun murret.

-Kanelboller vs. vin, for eksempel.

Jeg stoppet et nytt men.

-For det første, ærlig talt, karbohydrater, fett, og sukker, er ingen frokost på en vanlig onsdag (med mindre han som betaler er gudbedremedsåinnihampenkjekkogdubaremåhan, men selv da skal man jo vise måtehold. Kvinne, vit din plass. Én holder. Seksten stykker er for mange). Dette er en viktig huskeregel alle jenter burde ha fått tatovert inn i hjernemembranen fra fødselen av. Unntaket som bekrefter regelen (om at det alltid er et unntak) er selvfølgelig tilstede, om du har blitt dumpet på et komplett umennesklig vis. Camilla hadde, skulle vi tolke nattens bevismateriale riktig, om droppet, garantert ikke så hardt at vi hadde grunn til bekymring.

Intens stirring mot tv-skjermen.

-Så, min kjære venninne, hva kan vi summere dette opp med?

Stillhet.

Hun så dumt på meg, og bet de allerede skambitte neglene enda mer ned. Jeg har forlengst innsett at dette ikke er mitt problem, men jeg kan allikevel innrømme at det gjør meg vondt helt dypt inne ved hjerteroten hver gang jeg er vitne til det.

Jeg kremtet. Det var jo opplagt. At hun ikke vet å sette pris på underskrevnes egne genialitet har jeg visst lenge, men seriøst, det går da an å ha noe å ha mål å jobbe mot. Dette spørsmålet gikk på sosial intelligens, noe enkelte har vært mindre heldige med. Jeg innså at jeg måtte svare selv.

-Kanelboller er trøstemat. Trøstemat spiser vi om vi er lei oss. La meg for all del få påpeke at vin riktignok også ofte faller i denne sjangeren, men i første runde er det i all hovedsak tilstede ved feiringer. Når det kommer til vin er det viktig å huske på at det er litt som poteten, det kan brukes til alt. Fine vinen... Er du med?

Hun ristet på hodet og fokuserte på Betty. Jeg flyttet haken hennes så hun måtte se på meg.

-Følg med. Nå skal jeg stille deg noen enkle spørsmål, så får vi se. Er vi glade eller triste om vi har fått oss ny nabo?
-Glade.
-Riktig. Så hva skal vi gjøre da?
-Vise at vi er glade?
-Riktig. Gjør vi det med trøstemat eller partydrikke?
-Party...
-Og party blir det. Jeg kan tenke meg hun er sliten i dag, men jeg tar det i morgen, jeg.

For å si det sånn, jeg kom hjem fire i natt. Party ble det. Fremragende menneske, for å være ærlig, så absolutt.

En over, og en ved siden

2007-01-17T11:24:00.000+01:00

- Dette er rart, tenkte jeg da jeg lå i senga i går kveld og forsøkte å sovne. Først tenkte jeg det måtte være en innbilning, men da lyden kom enda en gang, var det ikke tvil om at noen definitivt hadde det ekstra hyggelig en tirsdagskveld. Ettersom jeg deler husleie med Monsteret er det ikke noe nytt for meg å høre sexlyder (fikk jeg lydisolasjon til jul kanskje?), men denne gangen kom det fra etasjen over, og det var det som forvirret.
Over oss bor nemlig verdens søteste gamle dame, som kom med en blomsterpotte da vi flyttet inn og bare la et hyggelig kort i postkassen om vi kanskje kunne ta det litt roligere neste gang (værsåsøte) første gang vi hadde fest. Åshild tror at hun og onkel Arne hadde noe på gang før han ble tvangsevakuert til seniorsenter, men til tross for denne eventuelle romansen var det likevel litt spesielt å høre lyden av sengefjær og stønning.

- Hører du det? sa jeg til Åshild. Rommene våre er såpass dårlig isolert at det holder å snakke gjennom veggene.
- Gå og dø, sa Åshild.
- Har du besøk?
- Fuck deg.
- Så det er ikke deg lydene kommer fra?
- Hva har jeg sagt om stemmen din?
- Du har ikke sagt noent...
- Shhht! har jeg sagt!

Med andre ord var det opp til Gunn Samantha Drew å finne ut av dette er. Lydene stanset etterhvert, jeg sovnet, og da jeg våknet 07.10 i dag (forelesningen begynte ikke før tolv, men det er viktig å komme seg opp om morgenene) bestemte jeg meg for å bake kanelboller. Enten trengte den eldre damen næring etter nattens fysiske fostring, eller så hadde vi fått nye naboer. Kanelboller skulle det uansett være.

Halv elleve ringte jeg på dørklokka. Jeg tror den var i stykker, så jeg prøvde et par ekstra ganger sånn for å være sikker, da plutselig et lite bustehode stakk ut av døren. Etter bustehodet fulgte en liten kropp med unormalt store pupper i en liten rosa singlet og en minimal truse. Vesenet skulte ondt på meg.

- At det var?
- Jo, hei! Jeg lurte på om det var slik at det var kommet noen nye naboer!
- Og dette interesserer deg fordi..?
- Så jeg tenkte at jeg skulle bake kanelboller...
- Karbohydrater!
- ...for å ønske velkommen...
- Seriøst?
- ...ja, for det er vel alltid hyggelig?
- Du kødder nå?
- Nei, ikke egentlig?
- Faen i hælvete, er du en slik en?
- Jeg prøvde bare å være hyggelig!
- Du er ikke hyggelig så tidlig om morgenen!
- Men... Men...
- Ta bollene dine til niste eller noe slikt du, du trenger dem vel under neste demonstrasjon.
- Men... Men...
- Takk for omtanken, god dag.

Og med store øyne så jeg døra bli slått igjen foran meg og alt jeg klarte å tenke at de er overalt!

Helgens eskapader: Andreas og... Katrine

2007-01-15T17:04:00.000+01:00

I dag skal jeg skrive noe jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å skrive om. Jeg var i slikt et sjokk at jeg har måttet la det ligge i hodet mitt i to dager før jeg kunne få det ut og ned på skjermen. De har inneholdt så mye tenking og grunning og ønsking om at om jeg bare holdt pusten så ville det igjen bli fredag den 12. januar, at jeg er overbevist om at jeg har slått ny rekord. For å summere det hele opp, det er virkelig få ting som blir mer pinlig enn ting som skjer når man er naken.

Altså, det hele begynte med at jeg hadde seriøse pustevansker etter onsdag morgen. En reise jorden rundt er ikke bare en enkel forpliktelse av typen "om din tannbørste ligger hos meg, så lover jeg å ikke kaste den," det involverer at vi ikke kan hate hverandre selv om vi spiser frokost sammen mer enn fem dager på rad. Det betyr at jeg ikke skal føle at partneren er motbydelig om han spiser dårlig mat i India med våkenetter grunnet currymage til følge. Man må gi, og man må ta, men på et helt annet nivå enn at vi kjøper is til hverandre annen hver gang (vel, dette er forresten et ganske dårlig eksempel, da jeg er vant til at mine gutter spanderer på meg). Uansett, er det noe rart jeg var vettskremt?

Løsningen på alt er en tur på byen. Jeg samlet jentegjengen på fredag, og sammen dro vi på helaftens vors hos en kompis. Andreas driver med slikt som gjør at man leser Dagens Næringsliv med stor interesse, og han gjør det bra med det også. Ellers er det å nevne at han er forferdelig kjekk, noe han også vet, hvilket er grunnen til at han har to kjærester og tre han holder på med til enhver tid (også meg da, men det er hemmelig, vi har jo hvert vårt å stri med). Leiligheten er stor, og det var plass til mange. Rundt tolv var det mange som ville ut, og vi ble svært få igjen, men klientellet var bra, blant annet Katrine, Andreas yndlings-tilleggsdame, og meg.

En flaske tequila senere var vi enda færre, sant og si bare oss tre, men det var riktig så hyggelig allikevel. Faktisk så hyggelig at Andreas bestemte seg for å introdusere Katrine for meg. Han hadde gitt meg en lett introduksjon tidligere på kvelden,

Det er ikke så mye å si om Katrine, annet enn at hun er DRITPEN og at hun lukter godt. Å ja, og så er hun dritgod på å kline også.

jeg hadde nikket hjertelig da, og smilt lurt til han før jeg gikk videre, men nå fikk jeg faktisk lov til å prøve, jeg også. Og for å være ærlig, det var sant. Dama var dummere enn en first price-shampoflaske (og sannsynligvis like billig, men slikt skal jeg visstnok ikke snakke om) men dette kunne hun altså. Det er ikke få ganger jeg har tenkt at det ikke er rart lesbiske jenter er lesbiske. Jentelepper er jo bedre enn guttelepper å kysse på. Katrines var av en helt annen verden, og jeg fikk meg faktisk ikke til å stoppe. Jeg antar at jeg derfor kan skylde litt på meg selv for det som skjedde videre. Er jo ikke nybegynner i gamet når det kommer til slikt, men jeg har aldri gått noe særlig lenger enn akkurat dette hos jenter, utrolig nok, ja, jeg vet det selv. Sjangsen har bare liksom aldri bydd seg. Det er litt grumsete, det er sikkert, men samtidig var sjokket såpass sterkt at det allikevel ikke vil bort. Jeg sto nemlig plutselig uten noen klær på meg i det hele tatt. Og Andreas hjalp til. Det ble skikkelig kleint. Jeg har jo hatt sex før, så jeg vet jo hva jeg liker og punktene på en dame er jo de samme på de fleste, men tro meg, en sexboks forklaringer er betydelig mye enklere på tegningene enn i virkeligheten. Jeg visste jo ikke hvor jeg skulle gni? Eller.. uff, nei det blir feil uansett hvordan jeg legger det frem. Tequilaen hjalp meg en god del, men det ble ille, for hun var jo mye bortpå Andreas, og han forventet jo at selv om jeg var interessert i han, så skulle jeg jo holde på litt med henne også. Jeg prøvde velvillig (ihvertfall i følge meg selv) , men det ga meg ingenting. Det var ikke det at vi var tre heller, jeg har hatt sex med flere enn ett menneske før, faktisk ved flere anledninger, men da har det faktisk bare vært meg med innovertiss (hendig, for å være helt ærlig) og ingen andre. Jeg tok litt på henne, mens jeg tenkte litt småforbannet hvor greit det er med gutter, de kan jo bare stikke inn ting og så er det gjort.

Etter en halvtime med kosing og egentlig ingenting annet for min del (den kliningen var hun ikke så mer interessert i med meg etter at buksene mine falt i gulvet), fant jeg ut at nok var nok. Lysten min var sunket til under null, og vinen tidligere på kvelden murret i magen. Jeg lot som om mobilen min ringte og at jeg måtte dra (i ettertid innser jeg jo at dette bare gjorde ting teitere, da jeg før på kvelden hadde klaget høyt over at det ikke var mer batteri på den) og på to minutter var jeg ute av leiligheten og på vei ned med heisen.

Da jeg kom hjem lastet jeg ned to filmer med jentesex. Greit å vite, lism.

Å ja, og mens jeg husker det, i dag morges tikket det forresten inn en melding om at det var nytt planleggingsmøte i kveld. Jeg sa jeg skulle på jentefilmmaraton. Faens helvetes dritt 2007.

Hymens lenker

2007-01-14T12:48:00.000+01:00

- Jeg vil også ha et sånt en dag, mumlet jeg inn i skulderen hans mens vi danset sakte tilen gammel 60-tallshit som fikk alle tantene til å slå takten med pekefingeren i bordene.
- VIL du ha det slik? svarte han, dyttet meg ut fra seg og så meg inn i øynene.
- Vel, kanskje ikke akkurat slik, når jeg tenker meg om...

Og "ikke akkurat slik" er vel egentlig en ganske treffende beskrivelse. Vi danset i restene av noe som må ha vært verdens verste bryllup. En SU-kamerat av meg giftet seg med sin kjære, og mens han har jobbet seg inn i politiske hippe Grünerløkka-kretser fra en heller arbeiderklassebakgrunn, var bruden fra beste vestkant, som hadde meldt seg inn i SU som et slags oppgjør mot foreldrene. Brudeparet er riktignok et av de best fungerende parene jeg kjenner, og de deler en fascinasjon for kinasjakk, Thomas Dybdahl og gamle amerikanske stumfilmer. Rørende er faktisk et ord jeg ville brukt.

Men at disse to har funnet tonen så bra, betyr ikke at hans fetter helt forstår at noen ikke ønsker seg øl til forretten. Vi stakkars ikke-i-slekt-med-noen-av-dem ble sittende mellom noe som utartet seg mer og mer som en klassekamp i halvveis siviliserte former. Etter hvert som hver side i kampen fikk forfyllet seg passelig (hans side så ikke ut til å drikke så mye av glassene, men Aksel og jeg nikket gjenkjennende da vi så lommelerka trekkes ut, og hennes side var langt nede i portvinen da det begynte å bli morsomt.

- Faen ass, disse jævla lederlønningene ligner ikke på fucking nothing!
- Unnskyld meg. Vet du hvor mye ansvar disse lederne må ha? Uten en skikkelig lederlønn kunne ikke dette vært konkurransedyktig...
var det jeg rakk å overhøre da jeg passerte en av de virkelig heldige bordplasseringene på vei mot toalettet. Det kunne vært tatt rett ut av en dårlig film - særlig nøt vi øyeblikket da hans del av slekten (til tross for en rødmende brudgom) klarte å overtale om at vi skulle sette på DDE fremfor den avanserte jazzen som stod på.

Jeg vet ikke helt hvilken side jeg skulle heie på jeg. Men det var "Vinsjan på kaia" vi danset til tilslutt.

Puss så får du en suss

2007-01-11T15:42:00.000+01:00

"Dagens ungdom!" gryntet den gamle mannen og børstet med vilje noe snø i vår retning. I etterkant ser jeg at jeg kanskje burde slengt en spydig kommentar som "Dagens eldre!" etter ham, men det er slikt man alltid husker på etterpå. I gjerningsøyeblikket ble jeg bare fryktelig snurt og klemte på Aksels hånd slik at han måtte be meg få ut aggresjonen på noen andre.

Problemet var selvfølgelig at Aksel og jeg hadde gjort den store generaltabben å kysse på offentlig sted. Vi snakker (dessverre) ikke 40-talls amerikanisert kyss hvor han lener meg bakover og jeg fniser henrykt i min knekorte kjole med polkadotter og må holde tak på den store hatten, vi snakker heller ikke et surklekyss som mest minner om snegler på parringsferd - neida, vi snakker et helt ordinært "jeg-er-glad-i-deg"-kyss på benken på ved fontenen på National. I kombinasjon med at vi også holdt hender (!), muligens så forelsket ut (!!) og til og med kom til å si at vi elsket hverandre (!!!) er det klart at dette ble for mye så lenge vi satt uten gullringer på ringfingeren.

"Dagens ungdom!"

Jeg fikk lyst til å dytte ham opp til en vegg og fortelle ham at jeg har jobbet som frivillig i et utall forskjellige organisasjoner, jeg betaler tv-lisensen for to personer og at jeg jeg besøker besteforeldrene mine minst annenhver uke. Jeg sparer på middagsrester og har fisk en gang i uken, jeg stemte ved forrige stortingsvalg og hvis gavepapiret er fint, pakker jeg pent opp og bruker det en gang til. Begge kattene vi har hatt hjemme har vært hentet fra Dyrebeskyttelsen og jeg pusser tennene og bruker tanntråd, og jeg reiser meg for eldre på trikk og bane.

(Nå stakk Åshild hodet inn og ba meg slå litt mindre hardt på tastene, hun slet med en hodepine jeg tydeligvis ikke hjalp på.)

I det han passerte oss kan jeg sverge på at han mumlet noe om "oppdragelse, krigen, og jeg sendes på institusjon".

I vill panikk

2007-01-10T14:34:00.000+01:00

Vi lå i sengen min. Gunn Samantha var... øh.. ute. Hun var ihvertfall ikke tilstede da jeg løp ut på kjøkkenet for å hente drikkevarer.

-Du har så pene hender.

Han gliste, og liksom klemte rundt hver finger. På starten var det litt bekymringsverdig at han fattet så stor interesse for jentebladene mine, men sånn i lengden er det faktisk ganske hendig. Hvem vil vel ikke ha en "kavaler" som vet at man daglig burde massere sidene av neglene om man ønsker vakre negler, og som derfor gjør det for deg?

-Du har så vakker nese.

Og så kysset han den på den måten jeg virkelig følte at jeg hadde verdens vakreste nese, enda jeg vet at den er litt skjev grunnet en kjedelig episode en sen lørdagskveld hvor jeg kom til skade for å komme litt for nær en fyr som viste seg å ha kjæreste (note to self: aldri mer fest på østkanten). Om folk spør, sier jeg selvfølgelig at jeg falt av en huske i barnehagen, det synes de fleste nemlig er søtt, og så peker jeg på arret fra da jeg hadde sex på et skrivebord og satte meg på brevåpneren ("sykkelulykke i tredjeklasse"), og da er ting liksom gjort.

-Du er så altfor sjarmerende.

Jeg tenkte på meg selv en halvtime tidligere. Beina lagt over skulderen hans mens jeg hikstet "faen ta deg, faen ta deg, FAEN TA DEG!" Sjarmerende var liksom ikke akkurat ordet jeg ville valgt. Han lente seg over meg og kysset meg på den spesielle måten som bare han har kunnet. Den måten som gjør at jeg glemmer å puste.

-Vet du hvor glad jeg er i deg?

Vi så på hverandre. Lenge. Og så sa han de ordene som gjorde at interessen dabbet av totalt.

-Så siden du nå vet hvor jeg står, en kompis vil ha meg med på jordomseiling, eller jordomreise. Han skal ta med seg kjæresten sin, så jeg tenkte å ta med meg deg. Han ringte meg i går, og vel, jeg tenkte det kunne vært morsomt så jeg sa ja, jeg. Vi drar i midten av mars, så du får tid til å si opp jobben, spare opp litt penger...

(som om han har noen gang har hatt et problem med det, advokatsønn og enebarn og slikt.)

Planleggingsmøte i kveld. Så, hva sier du?

Impulsive Mads. Faens impulsive Mads. Jeg ville si at jeg ikke anså oss som sammen en gang. At jeg nettopp hadde brutt av med Christian, og at det fortsatt var litt sårt, og selv om jeg likte Mads veldig godt, så tar ting tid. Spesielt slike ting. Vi har jo kjent hverandre lenge, Mads og jeg. Jeg så han sykle naken da vi gikk i parken, for crying out loud, men seriøst.

Jeg turte ikke svare. I stedet sa jeg bare "å ja" og smilte sukkersøtt og lot hånden min sakte gli nedover slik at jeg visste reisen ville være ute av verden ihvertfall for en liten stund.

Vekk fra datamaskinen. Nå.

2007-01-07T13:21:00.000+01:00

I går kveld satt jeg og tittet ut og tenkte "jammen var det ikke dårlig oppløsning på den butikken!" Det tok faktisk ganske lang tid før jeg koblet at det var regnet på vinduet som gjorde utsikten uklar og ikke pixlene...

PS12

2007-01-06T13:31:00.000+01:00

Hei!

Tatt i betraktning at julen er en kapitalistisk kjøpefest, kunne det være spennende å høre hva Gunn Samantha fikk til jul?

Løv ænd pæsjn ænd litt devåotjn,
klem Tine<3

Hei Tine!
Det er en grunn til at jeg alltid hyler høyt om prinsippene mine sånn rett før jul. Hvis jeg har ekstra mye prinsipper i starten av desember, kan jeg kanskje fire litt på dem i slutten med god samvittighet. Jeg mener selvfølgelig at mennesker legger igjen altfor mye penger i noe som er blitt en kommersialisert happening fremfor å faktisk være en feiring av en beibi født i en stall, men tross alt er også jeg et menneske. Jeg liker gaver.
I år hang det bare en konvolutt på treet, og jeg tenkte litt snurt at mamma og pappa hadde tatt den billige (?) veien ut og gitt meg penger. Heldigvis var dette bare et skattekart, og etter en halvtime på ville veier hvinte jeg høyt da jeg bak en lenestol fant en helt egen, og fantastisk fin symaskin.

Dette var rett og slett verdens beste julegave, og siden 24. har jeg nå sydd tre grytekluter med alle sømmene maskinen kan sy (til og med Mozart måtte øve på skalaen først), lagt opp tre bukser og sydd fast det NU-jakkemerket jeg har måttet vente så lenge med fordi Åshild hadde brukket synålen jeg hadde i kollektivet.

Aksels gave har jeg ikke fått ennå, men han har sagt at når han kommer i kveld skal jeg ha øynene lukket, så jeg mistenker at det kan være det store øyeblikket. Lillebroren min var selvfølgelig drøyt skuffet over at han ikke kunne le av noen sukkersøt kjærestegave, mens jeg egentlig bare var lettet over at jeg slapp å forklare pappa om Aksel (nei, jeg har ikke fortalt ham det ennå.)

Dessuten fikk jeg gave av Åshild, som var pakket inn slik at den så mistenkelig ut som en pølseklype. Utenpå sto det "Til Gunn Samantha. Med ønske om en deilig jul. Fra Åshild.", og mormor som satt i et hjørne utbrøt eksaltert hvor hyggelig det var at vi ga hverandre julegaver og at vi var blitt så gode venner. Jeg skulte litt stygt på henne, men siden resten av slekta stirret på meg, måtte jeg åpne.
Og inni julenissepapiret lå selvfølgelig en dildo, størrelse extra-large og med rosa fuskepels nederst. Jeg rødmet som jeg sjelden har gjort før, mamma spratt opp og forlangte videre gaveutdeling, lillebroren min stirret med tinntallerkenøyne og mormor spurte om dette var en ny type kjøkkenredskap.
"Ja," mumlet jeg lavt. "Du bruker den for... I stedet for kjevle. På små deiger."

"Nei, gud! så praktisk!"

Asshilds Jul- 3. Juledag

2007-01-04T16:05:00.000+01:00

Mads er veldig søt, og han har liksom alltid passet meg. Vi har selvsagt forandret oss en del siden vi var femten, på mange måter, uten at det egentlig gjør noenting som helst. Han var hos meg og så på film da Christian ringte, tredje juledag (puledag).

Christian: Hei du. Står til?
Meg: Hei. Joda, det går fint.
Christian: Hva gjør du?
Meg: Jeg sover.

Jeg kom ikke på noe bedre. Er virkelig ikke noe flink til å lyve. Han vet det, og jeg vet det. Jeg bet meg selv i tungen i det jeg så på klokken. Mads begynte å le. Jeg dyttet en sofapute i ansiktet hans for å få han til å være stille.

Christian: Fem om ettermiddagen?

Du vet sånn, når tungen bare hovner opp i munnen på seg, og du ikke vet hva du skal svare? Jepp, sånn var det. Jeg fikk Akutten sesong 1-4 til jul, så det har gått mye i legesnakk de siste dagene.

Meg: Ja, vi måtte dra på sykehuset i natt. Mamma ble dårlig. Jeg er sliten.
Christian: Oj! Går det bra med henne, eller? Hva skjedde?
Meg: Jeg kan fortelle senere, hun er hjemme nå. Var det noe du ville?
Christian: Hør, jeg fant ut at jeg skal hjelpe en kompis med å flytte, så jeg kjører nedover til Oslo igjen. Jeg kjører forbi huset ditt om omtrent en halvtime. Overraskelse! Skal jeg stikke innom?

Min første innskytelse var at jeg ville, av ren vane. Men så tenkte jeg litt og kom på at jeg faktisk ikke ville. Jeg ville, sa jeg til meg selv. Jeg var jo ikke sammen med Mads? Jeg så bort på han. Nei, jeg ville faktisk ikke. Jeg ville ikke. Ikke litt en gang.

Meg: Jeg er ikke hjemme.
Christian: Ikke hjemme? Du sover hvor?
Meg: Hmm... I nærheten av huset mitt?
Christian: I nærheten av huset ditt? Snøhule?
Meg: Du kan... si det sånn.

Det ble stille en lang stund. Mads klinte med George Clooney på skjermen.

Christian: Er ikke så mye snø ute da.
Meg: Nei, det er ikke det.

Stille litt til. Han hørtes lei seg ut.

Christian: Ringer du meg om du trenger en større snøhule en dag, eller?
Meg: Nei! Eller jo... Eller ja. Det kan jeg sikkert.
Christian: Da snakkes vi da.
Meg: Det gjør vi ja.

Og så var det slutt. Det kunne jo vært verre, tror du ikke?

Her skal du motstand finne

2006-12-30T18:05:00.000+01:00

Jeg skulle jobbe i går. I alle fall var det det jeg trodde. Sjefen fra den lille dagligvarebutikken jeg jobbet i fra jeg var 17 til jeg fløy redet ringte i september og lurte på om jeg ikke ville jobbe der i morgen. Jeg forklarte som sant var, at jeg hadde forlatt småbygda til fordel for tiggerstaden, at jeg bodde i en leilighet med en liten pike som ville sulte i hjel og støve ned om jeg forlot åstedet og dessuten at jeg rett og slett ikke lyst.

- Nei nei, da så, sa han litt betuttet.
- Men kanskje du kunne jobbe her en av juledagene? Femte juledag, for eksempel?

Jeg sa at femte juledag kunne det godt hende at jeg var tilgjengelig, og han sa "flott" og jeg sa "god jul" og jeg skrev det opp i kalenderen min. Deretter hørte jeg ikke noe mer, men jeg visste jo at arbeidsdagene begynte 08.45, så jeg var utenfor 08.35 og klar for innsats.

Elleve beinkalde og regntunge minutter senere (Åshild har tatt min ene ullsokk, av ukjente grunner, og til jeg får strikket meg en ny, går jeg med to bomullssokker. Og som vi alle vet, det fungerer jo ikke like bra, så jeg frøs på den ene foten. Og regnjakken min er for kort i livet, til tross for at den var kjøpt "for å vokse i" i sjuende klasse.) kom endelig sjefen og så meg stå der og trippe av kulde, innsatsvilje og gjensyns...glede.

Det var bare forferdelig synd for sjefen at han ikke var klar for min innsats. Han hadde over hodet ikke tenkt at "hu oslojenta" skulle huske dette, og selv hadde han (i ærlighetens navn) glemt at jeg hadde sagt ja.
Han er jo en vennlig sjel og ville nødig la meg gå hjem, men det er begrenset hvor mange kasser det er å sitte i. Jeg satte på mitt fineste smil og sa at det var selvfølgelig greit og det gjorde ingenting (og sånn mellom oss, så er ikke kassaarbeid det mest givende jeg kan bruke åtte timer på). Han takket for samarbeidsvilligheten, men fortalte ivrig at de trengte en deltidsansatt som kunne jobbe hver torsdag ettermiddag og annenhver lørdag. Og det kunne jeg vel?

Nå håper jeg bare at jeg ikke blir oppringt 4. januar med spørsmål om hvor jeg er.

Psst: Julefreden har senket seg over byens beste bosted. Spis heller noen klementiner fremfor å sitte med fingeren på oppdateringsknappen.

Asshilds Jul- Lille Juleaften

2006-12-28T14:23:00.000+01:00

Jeg møtte han på toget på vei hjemover. Det var så rart, jeg har nesten ikke sett han siden vi sluttet på ungdomsskolen, for vi begynte på forskjellige skoler, og selvom vi var på de samme festene nå og da, var det alltid en av oss som var opptatt med en annen. Synd i grunn, når vi ikke var sammen funket vi fantastisk sammen. Og så rotet vi, og ting ble kleint helt til vi slo opp. Det skjedde noen ganger, den siste gangen var det han som slo opp. Jeg antar det var stoltheten min sin feil at han ikke kom over for å se på film lenger. En dag dro han i militæret, og deretter flyttet han til Oslo. Selv om Oslo er en liten by, har vi faktisk prestert å ikke møte hverandre.

Jeg ble derfor ganske paff da jeg så hvem det var som slengte seg ned på setet ved siden av meg, men han var akkurat som om vi hadde vært sammen i går, og det var ganske deilig. Han fortalte han også skulle hjem til mor, og var en smule forbannet, for bilen hans streiket, og offentlig transport hadde han ikke mye til overs for.

-Jeg tenkte på det da jeg kjøpte Forden. Faens drittbil.

Jeg lo, og lot som jeg skjønte hva han sa. Han kremtet.

-Du har ikke peiling på biler, du heller?

Jeg sa nei, og han sa det var bra, for da slapp han å late som han faktisk interesserte seg noe nevneverdig. Og så kom han liksom plutselig på at han kjente Christian.

-Du er sammen med han, er du ikke?

Jeg mistet pusten i fire sekunder og ble sittende og gispe (litt skjult, først trodde han nemlig at jeg hadde svelget en hårball, sjarmerende i grunn). Han forklarte. Det viste seg at de hadde samme omgangskrets, og selv om de ikke var bestevenner, så kjente de hverandre godt nok til at Christian hadde rukket å briefe med at han hadde funnet en som var like glad i å pule som han selv. Halvseriøst mente Mads at det ikke skulle så veldig mye mer til for å skjønne hvem det var. Åshild toppet nemlig ikke listene over norges mest brukte navn. Jeg dyttet til han.

Min første ordentlige kjæreste, og min... vel, min bekjente. Bestemoren Christian ble plutselig kjempesyk og alle i familien er dratt opp til Nordland, og jeg har ikke fått julegave en gang og det hele er vel mer eller mindre.. hmm. Mads visste tilsynelatende ingenting, men var veldig nysgjerrig på hvordan det gikk mellom oss, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg fortalt han hele historien om nesten-babyen og nesten-alenemorsrollen og Christians venninner som han introduserer som Baby-Billig (Benedicte? Birgitte? Jeg husker ikke) og jeg blunket hardt så tårene ikke skulle komme. Mads må ha sett det for han ga meg en klem, og han luktet like godt som den kvelden han slo opp i niende klasse, og kysset meg på pannen. Jeg fikk en klem til, og denne gangen slapp han ikke.

Togturen var altfor kort. Jeg fikk melding fra han før jeg rakk å komme inn døren.

Vi tastet hele morgendagens gudstjeneste.

Driving Home for Christmas

2006-12-23T20:14:00.000+01:00

Det er virkelig noe spesielt (eller denne x-faktoren som Iversen gnåler slik om) med en møkkaførkje som sitter oppå deg hele tiden og aldri er ute av huset når du ønsker at hun skal være alle andre steder enn just der hun befinner seg når du for eksempel bestemmer deg for å fortelle kjæresten at han "er så skjønn". I ettertid er alt jeg har hørt fra hennes kant "Skjønn da du! 50-tallet er over femti år siden! Neste gang er han vel bedårende!"

Uansett. Det jeg forsøker å si, er at til tross for at hun til tider kan være ganske irriterende ("Men hvorfor skal jeg plukke opp håret i dusjsluket når du gjør det uansett? Man trenger jo ikke å plukke hver gang?"), ganske slitsom ("Men det er viktig å snakke høyt i telefonen! Og vi måtte jo snakke da, for om hun hadde ringt igjen på morgenen hadde vi sikkert glemt alt!") og ganske enestående ("Så jeg sa dump ham jeg, for kan du ikke se Harry Potter med ham, da er han ingenting å samle på.") så er det likevel noe der å savne.
--- Her kommer en bunke punktum, samlet opp for å veie opp for den forrige setningen som ble overdrevent lang: ........ ---

Så nå er jeg altså hjemme. Jeg trodde kanskje at hjemkomsten ville bli en av disse vanlige amerikaniserte familiegjenforeningene hvor alle feller en tåre og vi klemmer hverandre til tonene av "Driving Home for Christmas". Men nei. Jeg stakk hodet inn av døren akkurat i det lillebroren min hadde smelt igjen en annen dør, og velkomstordene fra min kjære mor er ikke verdt å gjengi, men de var ikke langt unna "Du! Vaske! Badet! Nå!"
Jeg tenkte at badvasking dog ikke var den verste oppgaven som kunne tilfalt egen person, så jeg tok kluten fatt og angrep. Etter fire måneder i kollektiv med tidenes slappeste badvasker har jeg lært hvordan dette skal gjøres, så det var fort unnagjort.

Nå fikk mamma blod på tann. Hun forstod hvor lett jeg var å overtale, og mens bruttern fortsatt gikk i sultestreik mot naziregimet (sultestreik meg opp i ræva - jeg har sett godislageret han har på rommet) pusset jeg sølv, sorterte julepost, vasket alle gulv, bakte sjuende sort og pakket inn de siste julegavene.

Ferdig landet jeg i sofaen litt over ni, fikk sett Grevinnen og Hovmesteren, og mottok melding fra Åshild:
"Du så strømregningen jeg hadde lagt på bordet under avisene, sant? Betalte du den?"

God julestemning til deg også. Vi kommer sterkere tilbake etter helligdagene (kanskje får vi noen forståelige poster fra frøken Prinsesse også?)

Merry fucking Christmas

2006-12-22T03:09:00.000+01:00

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg stoler ikke på andre jenter med yrkestittel "Baby."

Denne julen er virkelig ikke i ferd med å ta seg opp.

Sinnasmurfen

2006-12-19T17:28:00.000+01:00

- Nei, sa jeg strengt da Åshild stakk skjeen sin i min spaghetti carbonara.
- Men du har ikke godt av så mye karbohydrater, vet du, sa hun og stakk fingeren sin i sideflesket mitt.
- Men det er mine karbohydrater, og jeg kaster dem heller enn å la deg få stille dine middagsbehov!, hylte jeg og stakk gaffelen min i hånden hennes. Heldigvis er ikke gaflene så skarpe, hvis ikke ville det blitt unødvendig mye blod for meg å vaske opp.
- Og nei, det hjelper ikke å sette opp kanin-øynene dine. Nå er jeg skikkelig sint!, sa jeg og tok med meg pastaen for å spise den foran That 70's Show.

Grunnen til min barne-tv-sinne (ja, jeg hører selv hvor pedagogisk "Nå er jeg sint på deg, men jeg hater deg ikke, for det er noe helt annet. Det er ikke pent å hate, men det er lov å være sinna av og til." høres ut) er at Åshild har utsatt å poste de to postkortene hun skulle slenge i postkassen, OG uten å fortelle meg at hun hadde utsatt det.
Som hun forklarte meg i dag tidlig:
"Jo, på lørdag skulle jeg jo gjøre det før lunsj. Men så glemte jeg da jeg gikk ut, fordi Silje ringte, og fortalte jeg deg forresten hva hun sa? Hun har endelig fått slått opp med (eller blitt sammen med, eller rotet med, eller blitt mor til - jeg fulgte ikke med) Magnus, så vi måtte jo diskutere det, og da glemte jeg det i farten. Og så skulle jeg jo ta det på søndag, men jeg var ikke helt god i hodet eller magen den dagen, så jeg to egentlig ikke sjansen på å gå ut. Og så var det i går, og da hadde jeg det i vesken hele tiden, men så hadde jeg helt glemt det bort, og plutselig var jeg tilbake hit. Og da tenkte jeg at du ville bli sint, så jeg turde ikke å fortelle det til deg i går kveld, fordi jeg var redd for at du ville reagere... vel, akkurat slik som du reagerer nå, egentlig."

I stedet for å ta postkortene i egne hender (bokstavelig talt), bestemte jeg meg for å demonstrere makt og ba henne spesifikt om å poste postkortene i dag. Jeg la dem i veska hennes, jeg ble hjemme til jeg så at hun hadde kommet seg avgårde til shoppingturen i Bogstadveien og jeg ringte henne klokka to i dag for å høre om hun hadde fått postet dem.
"Å... Postkortene... Jeg visste det var noe jeg skulle huske! Men nå har jeg gått tilbake igjen, og så satte jeg meg her på kafeen, og det er skikkelig kaldt ute, altså, og trengs de å postes i dag?"
"Åshild... Nå sier jeg snart f-ordet..."
"Jajajjajaja, så skal de komme seg i postkassen da! Masekjerring! Himmel, hun blir liksom aldri klar over hvordan det egentlig er, jeg hater hvordan hun ..." - Det siste regner jeg med at hun sa til venninnen sin før hun skjønte at hun ikke hadde lagt på.

Ikke det at jeg bryr meg så hemningsløst om onkel Arne og Espen må vente noen dager på postkortene sine, jeg tar det ikke som en personlig fornærmelse - men når det kommer på toppen av alt annet... Da merker jeg at jeg blir urimelig sint for det som egentlig bare er småting. I det humøret jeg er i nå, vil jeg bli sint om Åshild fortsetter å være på kjøkkenet, jeg vil bli sint om hun kommer inn i stua til meg, jeg vil bli sint om hun går ut...

Jeg er glad jeg ikke er Åshild akkurat nå.

Jul i ByBeBo

2006-12-18T16:41:00.000+01:00

-Jeg synes det er vanskelig, sa jeg.

Hun tegnet hjerter på pakken med luen og skjerfet hun hadde heklet til ham. Det var faktisk blitt ganske fint, til tross for hvor negativ jeg hadde vært hver gang hun satt og holdt på med det. Hva kan jeg si, alt blir jo en vane. Jeg fortsatte,

-Jeg mener, jeg vet ikke helt hva vi er for noe nå. Etter... episoden, så har vi jo vært sammen, som i sex, men... episoden har liksom satt en demper på den slags ting, forståelig nok, vil jeg nå helst si. En ting er å gi vennskapsgaver, det er ingen sak. Om vi er kjærester, så er det jo passe teit om jeg kommer med en tydelig ikke kjærestegave, og tenk, om han ikke gir meg en gave i det hele tatt, så kan det jo bli skikkelig kleint.

Rød snor. Hun dro saksen over så de krøllet seg. Jeg tenkte på pakkene Pippi lagde og hang opp i treet sitt. De var alle helt perfekte innbundet. Kanskje ikke akkurat New York's Fifth Avenue, men ihvertfall koselige nok til å gi bort uten å føle vegring.

-Eller hva om jeg gir han en gave som viser at vi er skikkelig sammen? Og så kommer han med en eske... hmm, en økonomipakke med telys fra Ikea for eksempel? Det er jo ikke akkurat stillig å gi han noe kjempesøtt og romantisk da! Nå regner jeg ikke med at han er så mye på Ikea da, men du skjønner hva jeg mener.

Hun reiste seg opp og hentet merkelappene som lå på benken uten noen som helst respons på om hun var enig eller ei. SOS-barnebyer. Bombe. Men disse er faktisk ikke så ille. Du føler liksom ikke at noen prøver å få deg til å tvangsadoptere noe. For å være helt ærlig så er det siste jeg ønsker å tenke på sultne små barn i Afrika, når jeg selv sitter der proppet med gris og riskrem. Avsmak er ordet rett og slett.

-Vi har ikke snakket om det enda. Den siste uken har vært så utrolig travel for oss begge at vi ikke har hatt tid til å se hverandre i det hele tatt. Det er jo et absolutt relevant diskusjonstema, men jeg har ikke lyst til å ta det opp, for da virker det som jeg ikke har kjøpt gave enda, og det har jeg jo ikke, men det er for dumt om han skulle få vite det. Han kjøpte sikkert gave til meg i november alt!

Ny gave, nytt papir på bordet. Collage fra samtlige demonstrasjoner og sykkelturer og alt det andre de to har drevet med. Min sambo er en driftig kvinne, det skal hun ha.

-Jeg gruer meg faktisk til jul i år. Det blir skummelt. Kjenn på hånden min, jeg blir kald inni meg av å tenke på det. Se, jeg går med ullsokker! Jeg! Selv ikke Hjemmet averterer med ullsokker som siste mote!

Hun så ned på sokkene mine og kremtet. Jeg langet henne saksen.

-Det jeg heller mest mot er å kjøpe to gaver, og så insistere på at vi åpner dem mens vi er sammen. Så kan jeg mase meg til å få åpne min først? Det er jo noe jeg ville gjort uansett. Absolutt gjennomførbart. Hva tenker du?

Stillhet. At hun ikke kunne gi meg et dugelig svar nå heller. Jeg lekte litt med stearinlyset mens hun slengte på nok en merkelapp. Ferdig, og det var enda seks dager igjen til jul. Jeg kjente jeg hatet henne litt for det. Selv hadde jeg kun kjøpt en bodylotion fra Body Shop til søsteren min, og under en krisesituasjon i forrigårs ble den åpnet. Nå funket den heller dårlig som julegave. Det samme skjedde i fjor med genseren jeg hadde kjøpt til mamma. Jeg skulle bare prøve den ut en kveld, og plutselig var det rødvin over hele forsiden.

Hun så på meg og dyttet bort notatblokken hun hadde tegnet i mens jeg snakket til henne.

"Tannblekemiddel, ikke spør.
Kjøp ham kondomer og en lommelerke.
Dere deler jo interesser uansett hvilket forhold dere har tilhverandre."

Jeg så på henne.

-Du gjorde ikke?

Hun nikket.

Gunn Sam har disset tannblekemiddelet mitt siden vi flyttet inn. I tillegg til det hun kaller "alle opplagte grunner" også fordi man ikke skal åpne munnen på to timer etter at det er tatt i bruk. Nå står ikke verden til påske. Jeg slo henne i hodet med resten av gavepapirrullen. Hun kastet en pepperkake på meg. Krigen var i gang igjen. Synd i grunn, jeg som hadde planer om å fortelle henne at jeg likte henne bedre sånn.

PS10

2006-12-17T15:44:00.000+01:00

Hei!
Jeg har fulgt med på dere nesten helt siden begynnelsen, og jeg må si dere rocker verden, Mandagsdiktene er geniale, Helgens Eskapader like så... jeg elsker alt! Det er en ting jeg har lurt på en stund, hva er den beste fordelen Åshild noen gang har ligget seg til er?

Hilsen Kristin

Hei Kristin.
Takk for sukker. Det er mye man kan få til bare man kommer i kontakt med de riktige menneskene, her snakker vi alt fra tilbud på lampeskjermer (brukte ikke det tilbudet så mye) til seigmenn om jeg viste tissen min (barnehagen, enkelte begynner tidligere enn andre), men jeg må si mitt beste funn var han jeg var sammen med han som jobbet i SAS. Han fikset det sånn at jeg ble skrevet opp som hans ektefelle, hvilket betyr praktisk talt gratis flybilletter hvor jeg ville. Dette passet meg utmerket. Da vi slo opp ble vi enige om at vi skulle fortsette å være venner, men det eneste jeg merket av det var at jeg kunne fortsette å bruke billettene.

En god nummer to var dansken som slapp meg inn på Roskilde. I første omgang skulle jeg bare flørte litt, men plutselig så ble det litt mye flørting, og Asshild fikk ordnet seg både armbånd og seng for natten. Han het Mikkel, var sånn brun som man blir av å jobbe ute, og lurte på om jeg foretrakk å drikke øl før eller etter jeg ble med hjem til han. Jeg sa jeg het Åshild, og at det var opp til han.

Tredjeplassen går til Esquil. Det skulle vise seg etterpå at det kanskje ikke var helt nødvendig å gå så langt for å få link (linkehore!), men det var veldig hyggelig da, det skal han ha.

Og sånn ikke akkurat angående det, denne samtalen fant sted i går:

Meg: Hvilken veske synes du er finest? Den røde med gull på, eller den svarte skinnvesken?
Gunn Sam: Jeg liker den svarte. Den er mer... casual.
Meg: Gunn Sam, baby, når skal du lære deg at jeg ikke er en casual person?

valg

2006-12-16T17:57:00.000+01:00

Å: Vik fra meg, du meningsløse Satan!
GS: Men dette handler om KOMPROMISSER!
Å: Åt helvete med kompromisser, jeg har alltid likt diktaturi mye bedre!
GS: Men du har ikke PRØVD en gang!
Å: Trenger jeg? Å nei, o vise Asshild kan atter en gang vise at hun på FORHÅND vet hva som er det riktige! Prinsipper eller dø!
GS: Men dette handler om helt gale prinsipper! Hjernen din må jo ha blitt skrudd sammen da Gud hadde nachspiel!
Å: Og det er negativt liksom? Nachspiel er bra. Du burde kanskje lage noen litt bedre trusler neste gang, hva?
GS: Bare det at du ikke tar det som trussel sier sitt.

Mens vi hylte disse tingene i hverandres retning sprang vi rundt kjøkkenbordet og fektet med gafler og stekebestikk. Jeg fikk en relativt god fulltreffer med den skitne kjøkkenkluten, mens hun kan juble fordi jeg tråkket i en spaghetti rimini-rest hun taktisk hadde plassert i et hjørne.
Og grunnen var den store eggdebatten. Av prinsippielle årsaker spiser ikke Åshild egg fra frittgående høner, fordi hun mener dette er første skritt i retning av å la håret gro under armene, lenke seg fast til truede fossefall og bry seg om hva som skjer politisk. Jeg mener derimot at en slik prinsippfasthet er helt hårreisende, og i dag ble debatten utløst av de tre wordsidene jeg hadde printet ut med rapport om hvordan burhøns har det. Siden jeg ikke regnet med at hun ville lese et kløyva ord hadde jeg markert ordet "burhøns" og limt inn et stort bilde av uvanlig mange høns på én kvadratmeter. Men virkelig krig ble det ikke før hun skjønte at det var "Flukten fra hønsegården" jeg hadde leid og puttet i dvd-spilleren.

PS. Esquil er tøff. Men vi har lyst til å denge ham. Stem på oss her.

Bort med vekk!

2006-12-15T08:50:00.000+01:00

Jeg er heller skeptisk til at kommentarfeltet vårt har utviklet seg til en prevensjonsdebatt. Det er ikke det at det ikke er interessant, eller jo vent - det er nettopp det at det ikke er interessant. Jeg klarer ikke å finne noe engasjement for å lese om andres sexliv. Diskuter den truede kongepingvinarten eller noe annet.
Åshild er selvfølgelig ikke likeså skeptisk som meg til denne SUSS-utviklingen. I de øyeblikkene hun ikke sitter med sjokolade stappet inn i munnen som en liten hamster, sitter hun med notatblokk og suger til seg informasjon som hun suger

Å nei. Her har vi et klart eksempel på hvordan personligheten min har utviklet seg i de fem månedene jeg har måttet dele tak med yndlingsbitchen vår. (Her kom Åshild inn i rommet mens jeg var på jakt etter et synonoym for Åshild. Hennes forslag.) Tidligere kunne jeg gå gjennom hele dager uten å måtte trekke seksuelle paralleller til alt som ble sagt, jeg slapp å vite at lilla er den nye svart, og jeg trodde at alle spiste frokost som inneholdt mer mat enn sukker. Det lille jeg visste om Justin Timberlake var fra krølltopp-perioden hans i N*Sync (Alle har en mørk boybandfortid. Jeg er ikke redd for å skjule min.) og jeg slapp å bekymre meg over det frizzy krøllehåret mitt fordi jeg ikke hadde tilgang på rettetang, ei heller bofelle som mumlet "Dan Børge" hver gang hun gikk forbi.

Ok, den siste var urettferdig mot henne. Tross alt har hun et vidt repertoar i skjellsord, så det var strengt talt ikke Akerø hver gang. Hun var særlig stolt den dagen hun hadde lest Aftenposten, slik at hun neste gang jeg hadde venner på besøk og satt i opphetet diskusjon kunne namedroppe "Nå må dere ikke tro at dere er Kurt Oddekalv heller da. Vi vet jo alle at dere bare driver med dette fordi dere er avstandsforelsket i Knut Arve Hareide."

Heldigvis

2006-12-12T17:00:00.000+01:00

Nei.

Mandagsdiktet IV

2006-12-11T15:06:00.000+01:00

I dag ble jeg endelig ferdig
med eksamenslesing og gørr
og "Hvordan gikk det?" du sier
og jo, jeg er glad at du spør.

Klokka var stilt inn for tidlig
så i dag var jeg oppe før seks.
Åshild, hun nekter for skylden
men jeg tror ikke på denne heks.

Jeg var ikke sulten til frokost
så tarmene skrek da til slutt.
Da måtte jeg krype til korset
enn å kjøpe meg en bagu(e)tt.

Men ellers jeg kom meg igjennom
jeg skrev til jeg snart svimte av
Og spørsmålsarket var heldig
jeg tror at jeg gode svar gav.

Og nå er ting end'lig i orden
jeg er ikke singel no' mer.
Det har vært så vondt og ikke no' bra
men nå får vi se hva som skjer.

Samtalen

2006-12-10T16:23:00.000+01:00

Det er liksom ikke alt som er like gøy å snakke med kjæresten sin om. At jeg ikke tåler p-piller (man blir tykk av slikt nemlig), eller at jeg glemte å sette på plass p-plasteret etter endt selvbruningskreminnsmuring for eksempel. Vi hadde allikevel nådd et sånt punkt i forholdet at jeg følte vi måtte snakk om det. Jeg ville egentlig ikke, for jeg var ikke sikker, men Christian er så forståelsesfull til vanlig at jeg egentlig hadde regnet med at han ville surfe gjennom det hele og ta stilling til alt jeg ikke ville ta stilling til. Det gjorde han altså ikke. Jeg orker ikke gå inn i alle detaljene, de siste dagene har vært jævlige nok som det er, og jeg synes det er vanskelig. Det enkelte vil kalle "høydepunktene" fra samtalen var disse:

-Du var redd for å få arr etter utslettet og tenkte at huden trengte å puste?!

Denne kan jeg ta selvkritikk på. Jeg løy litt, men han vet jo ikke om selvbruningen, og det hadde vært enda flauere å si at den egentlige grunnen til at plasteret ikke var på meg var fordi jeg var redd for skille! Limallergi virket så mye mer lettvint å skylde på. Det virket liksom litt mer troverdig, følte jeg. Christian var tydeligvis ikke enig. Jeg fortalte at jeg hadde selvfølgelig planlagt å skulle sette det på en time senere, men at noe skjedde og jeg glemte det.

-Da du hadde besøk av Gunnar?!

Det var denne delen her som var spesielt lite kult. Ingenting skjedde jo. Ikke egentlig. Han skulle jo ikke tro at jeg tenkte på det en gang! Jeg bare... Ååå. Han tok det på så innmari feil måte. Som om jeg tenkte på Gunnar så mye at jeg ikke greide å samle tankene om de som faktisk brydde seg om meg, og om det skulle være sånn så kunne det faen meg (han) være det samme.

Fokuserer jeg feil?

Jeg merket at samtalen gled litt ut i feil retning av det jeg hadde planlagt, og skulle bare rette litt på det. Veiledning. Nå kom liksom alt som tydeligvis hadde bygget seg opp. Han som før sa jeg var søt da jeg rettet ut håret mitt, syntes nå at det var en dust prioriteringen når det allikevel kom til å bli bølgete i regnet. Det bare flommet ut og fortsatte og fortsatte. Jeg begynte å gråte, og han stoppet opp, og jeg trodde han skulle komme bort til min del av rommet og holde rundt meg, men i stedet bare gikk han ut på kjøkkenet og ble stående der i ti minutter, før han kom tilbake igjen.

Bare innse det, jeg er ikke klar for å bli pappa nå. Det skjer ikke.

Nå knakk jeg totalt sammen. Jeg var ikke klar for å bli mamma heller, men abort har jeg liksom faktisk tatt stilling i mot, og det var helt jævlig å stå og måtte ha denne samtalen med han om det. Kunne han bare ikke være.. litt støttende? Det var jo strengt tatt ikke slik at jeg hadde rundpult meg selv alene.

Og sånn kranglet vi. Hele lørdag kveld, til jeg dro, så han skulle slippe å kaste meg ut. Jeg skal kjøpe prøve i morgen. I dag har jeg bare stengt meg inne på rommet mitt. Han har ikke ringt. Han har ikke sendt melding. Jeg sjekker mail hver halvtime, men han har til og med blokkert meg på MSN. Det er tydelig at vi ikke er venner. Gunn Samantha er ute, og jeg er så lei meg at jeg ikke en gang har lyst på Oreo-kjeksene som står i skapet hennes. Jeg orker ikke snakke med noen, og har sett Kvinnen i Mitt Liv tre ganger, bare på grunn av soundtracket. Thomas, min kjære, elsklige Thomas Giertsen (jeg måtte google han, og det ga meg ingenting, kanskje jeg brygger på noe) er faktisk ikke interessant, og det sier ikke så rent lite, for jeg forguder han sånn til daglig.

Her skal det stå noe kjapt og catchy. Jeg fikser ikke å tenke.

Gullkorn fra Åshilds munn

2006-12-09T09:16:00.000+01:00

Stuebordet kan ikke sees for bare tidstabeller, oppslagsverk og underlige kruseduller på alle ark. Jeg har vært våken siden sjutretti, og det er i dette kaoset av en lett hysterisk Gunn Samantha, klassisk musikk på stereospilleren og en haug med Åshilds klær i en haug i et hjørne at Åshild entrer stua. Eksamen nærmer seg, noe jeg har tatt innover meg, og halvt utslitt har jeg lent meg tilbake i stolen for å trekke pusten noen minutter før jeg studerer neste graf.

Åshild: Eh. Hva skjer her?
Meg: Eksamen er på mandag. I dag er det lørdag. To små dager unna skjebnen. Det er ikke bra.
Åshild: Å ja. Glad jeg ikke har noe sånt.
Meg: Flaks.
Åshild hentet hårføneren på badet og stod midt på stuegolvet og ristet vann av seg før hun fortsatte samtalen.
Åshild: SÅ, DET MÅ JO VÆRE GANSKE DEILIG?
Meg: (så bare dumt på henne)
Åshild: JEG TENKER, BARE SITTE OG LESE HELE TIDEN.
Meg: (fortsatte blikket)
Åshild: DU TRENGER IKKE Å KONSENTRERE DEG OM NOE ANNET, DU HAR TØMT FILOFAXEN FOR ALT ANNET - NEI, JEG SKULLE ØNSKE JEG HADDE EKSAMENSLESNING, JEG!
Meg: Vet du egentlig hva du sier?
Åshild: HVA?
Meg: VET DU EGENTLIG HVA DU SIER?
Åshild: (skrudde av hårføneren) Nå blir du sånn kjip igjen. Dessuten har du på deg t-skjorten som til og med du synes er stygg. Og det lukter jordrotte her inne. Æsj. Jeg stikker.

Og førti minutter etter med nitid baderomsarbeid var hun ute av leiligheten, og etterlot meg her.

Hun hadde forresten et annet gullkorn her om dagen. Jeg hadde besøk av min musikknerd (man har liksom en nerdevenn for alt, det er veldig rart med det? Jeg tror det eneste jeg ikke har er en venn som spiller rollespill.), og han snakket om at han nylig hadde oppdaget Sibelius, og hvilken fantastisk komponist han er. Hvis jeg ikke husker feil, ble ord som "Sibbelille" benyttet. I det han stod og la ut om Finlandia-hymnen kom Åshild inn i stua.
Åshild: Finlandia-hymnen? Er det en vodkasang eller noe?

Når det piper i telefonen

2006-12-07T08:25:00.000+01:00

Er det ikke rart når du endelig har samtaler du har spilt ut i hodet nærmere hundre ganger, og før du løfter av røret har du til og med notert et par stikkord på en lapp. Denne samtalen er produkt av mange våkenetter, noe har jeg diktet på i ettertid og noen ting har jeg latt være å skrive. Men jeg ringte endelig.

- Jeg vet ikke helt om jeg egentlig tør denne telefonsamtalen, sa jeg da han løftet av røret.
- Jeg vet det er for sent å ringe. Både at klokka er over tolv, og at jeg burde ha gjort det for en evighet siden, fortsatte jeg da han svarte.
- Ikke legg på, vær så snill. Jeg vet jeg har vært fæl, kunne jeg endelig få sagt da han ikke slang på røret. Jeg pustet tungt og trakk pusten for replikken jeg hadde øvd på så lenge.
- Jeg har ikke tenkt til å krype for deg, for det er ikke min stil. Men samtidig kjenner du meg godt nok til å vite hvorfor jeg slo opp, og hvor fælt jeg har hatt det etterpå.
- Jeg vet at det var meg, svarte jeg.
- Jeg vet ikke hva jeg vil, svarte jeg.
- Forhold har ikke en på-og-av-knapp! Jeg var like glad i deg dagen etter bruddet som jeg var i deg dagen før.
- Takk.
- Jeg skulle nesten ønske det var en på-og-av-knapp. Det ville gjort alt så mye enklere. Jeg syntes ikke forholdet vårt var sunt, men jeg merker at jeg savner deg. Veldig.
- Hvilken av knappene jeg ville trykket på? Jeg vet ikke.
- Ja. Jeg vet at jeg ikke burde ha ringt før jeg visste hvilken jeg ville trykket på, sukket jeg.
- Sorry. Kan ikke du ringe meg senere, når vi begge er nærmere våre fulle fem?
- Jeg kan ringe jeg også, det var ikke slik ment, forsvarte jeg meg.
- Hvis jeg ikke ringer igjen innen i overimorgen, kan du vel regne med at jeg ligger død i leiligheten og blir spist av fem rottweilere mens Åshild lurer på hvorfor dopapirrullen ikke er skiftet.
- Forsvarsmekanisme, vet du.
- Vi snakkes. Sov godt, avsluttet jeg.
- Godnattklem fra meg, sa jeg etter at han hadde lagt på.

Det var fem dager siden. Vi har heldigvis snakket mer sammen på telefonen siden det.

PS10

2006-12-06T16:30:00.000+01:00

Hanne la igjen denne kommentaren på mandag:

Lurer på hva dere får til jul av onkel Arne?

Som Gunn Samantha sa, vi lurer vi også. Veldig. Gavene fra Onkel Arne er alltid bra. De var faktisk enda bedre før, da Tante Britt levde, men på en annen måte. Hun var litt surrete de siste årene, og av og til kunne man få ting som du skjønte at hun faktisk bare hadde funnet i skapet sitt. Den gangen hun ga broren til Gunn Samantha en koffert med møllkuler inni liggende inni i er legendarisk. Det var jo godt ment, han skulle jo ut å reise, men som fredsarbeidende i Palestina var det heller upraktisk med en sikkert tretti år gammel, orange, 7 kilos tung koffert. Et annet år fikk jeg et stormkjøkken, fordi kjæresten min var speider. Da vi var mindre fikk vi et par ullsokker, og en melkesjokoladeplate hver. Hver jul. Det var koselig, selv om jeg hatet ullsokkene hennes, og sjokoladen var gått ut ihvertfall i februar, året før.

Onkel Arne har alltid hatt litt mer estetisk sans enn Tante Britt. De er jo begge fra krigsgenerasjonen, og veldig for gjenbruk og slikt, men Onkel Arne skjønner liksom at det ikke er noen som ønsker seg SE&HØR-koppen de vant på cruise i 1993. I fjor dro han på Nike-store, og kjøpte sko til oss alle. Året før hadde han vært på Body Shop. Til tross for at han er over åtti, har jeg enda til gode å være misfornøyd med hva han kommer med, og bare tanken på at lille Onkel Arne, med stokk og russerlue som står og styrer og beskriver hvordan vi ser ut og hva vi liker å drive med "...Gunn Samantha er veldig i mot dyr og dreping av dem og sånn, kanskje du hadde noe for folk som lukter sånn?" får meg til å glise bredt.

Vi tror forresten han har funnet seg en venninne på eldresenteret. Han går der hver dag, spiser middag, og spiller bridge. Når han er kommet hjem, pleier han å sende en faks for å si at han har kommet hjem. "Det er nemlig veldig praktisk, bare se her, nå sender jeg dette bildet gjennom, og vips, så vet de akkurat hvem jeg har på besøk." Datamaskiner stoler han ikke noe særlig på, men faksmaskinen, det er Guds gave til mennesket. Onkel Arne er en artig liten sak.

Onkel Arne

2006-12-04T10:15:00.000+01:00

Vi fikk post på lørdag! Vanligvis blir alltid en av oss gretten, og mumler noe i hjørnene om at det alltid er den andre som har fått brev. Denne gangen var det derimot til oss begge."Kjære dere begge to. Håper dere trives i Oslo. Jeg hører at Gunn har fått en venn. Kanskje kunne dere fått en slik faksmaskin som de har på eldresentret, det er veldig moro. Pass på hverandre. Hilsen onkel Arne."

Dagens julekalendergave

2006-12-01T10:51:00.000+01:00

Når man først er en kjip idealist, så kan man likegodt kjøre løpet ut. Jeg blir likevel så grovt mobbet av romvenninna mi for de frittgående eggene og for fakkeltogene mot rasisme at jeg likegodt kan kaste inn håndkleet og nok innse at jeg bryr meg mer om fattige i Burma enn hva normalt er.

For det er første desember, og siden midten av juli har vi sett tv-reklamer om den perfekte gaven til de forskjellige familiemedlemmer. Siden vi nå først har endel lesere i denne bloggen, vil jeg gjerne benytte anledningen til å hyle litt om hvor mange kommersielle kroner vi legger igjen i de amerikaniserte kjøpesenterene rundt om i det ganske land.
Ja, jeg vet jeg høres ut som din kjipe grandtante, men nei å nei tenk hva vi kunne gjort med disse pengene i stedet for:

For eksempel kan du gi noen en geit til jul. En geit er jo som kjent ganske kult, og siden Dyveke sier at det er bra, så skjønner dere vel alle sammen at dette er tingen.
Eventuelt kan du støtte prosjekt 101 - ikke dumt det heller.
Og noen du kjenner ønsker seg sikkert medlemsskap i Amnesty, og du skal ikke se bort fra at mange blir glad for en Pablo å henge på veggen.

Så - det var reklamepausen - nå over til nyhetene.

PS9

2006-11-30T18:19:00.000+01:00

Hva slags familiebakgrunn kommer så åshild og gunn samantha fra? Beste middelklasse? Hilsen en undrende sjel. - Tolstoj

Kjære Tolsjoj,
lille venn, jeg synes familiebakgrunn er et ganske relativt begrep, men vi har nå en gang hevdet at vår policy er at vi svarer på alle spørsmål, og da burde da ikke dette være noe unntak.

Det er ikke å stikke under en stol at min mor i senere tid har giftet seg opp. Vel, vi var aldri noen underklasse, ikke misforstå, men mamma fikk meg, og året etter søsteren min, mens hun enda var veldig ung, og jeg har i aldri hatt noe godt forhold til den biologiske faren min (hovedsaklig fordi jeg aldri har sett noe særlig til han etter at søsteren). Alene mor når du er knapt tyve gjør sitt for økonomien. Vi bodde derfor hos mine besteforeldre "på den riktige siden av byen" i et "møblert hjem" som min morfar så vakkert ville sagt det, til jeg var elve. Så fikk mamma jobb i en annen by noen timer unna, og plutselig bodde vi ikke hos dem lenger.

Det er mange ting som skjer når man er rundt elve år gammel. Man mister tenner, man lærer seg å stå på rollerblades, og plutselig, om man ikke er forsiktig nok, så kan man bli venninne med tante rød også. Det siste syntes ikke jeg var så innmari gøy, for vi hadde hvit sofa og besøk da det skjedde. Mamma hadde nemlig fått seg ny kjæreste hun, men han var kul, og lurte på om han kunne inviterte oss ut på restaurant da mamma sa vi burde feire det hele, selv om det var helt tydelig at hverken jeg eller han egentlig skjønte helt hva det var vi skulle feire for noe. Året etter flyttet vi inn i huset hans, og nå har de vært gift en stund også. For å komme tilbake til spørsmålet ditt, så vil jeg vel påstå at min stefar er fra den høyere middelklassen, ja. Jeg fikk en lillebror for seks år siden, men Elisabeth og jeg var allerede vant til å bli behandlet som prinsesser, og har aldri blitt behandlet som om Morten ikke var pappaen vår. Dette har virkelig ikke gjort ting anderledes. Broren til mamma har kranglet en del med besteforeldrene mine (du trodde vel ikke at Gunn Sam hadde klart å bli så radikal på egen hånd?), en periode faktisk så ille at vi var ansett som "de eneste barnebarna." Greit nok for meg, da det har gjort at jeg har blitt ganske så bortskjemt derfra også.

Når det kommer til Gunn Sam, huset til foreldrene hennes er helt ok. De har innlagt vann, og strøm, og...

Hmm, nå ble jeg litt usikker her. Vent, jeg må sjekke.

Joda, Gunn Sam nikket bekreftene.

...de har også telefon (når de ikke boikotter slikt fordi det er borgerlig, da ihvertfall).

PS8

2006-11-28T16:43:00.000+01:00

Åshild så på meg med ømme øyne i dag tidlig og smilte et faktisk relativt hyggelig smil.
"Ååååh, slanker du deg i sympati med meg? Det er bare såååååå søtt!", og så slo visst den logikken hennes til, som gjør at hvis jeg ikke spiser, kan hun spise min porsjon også, og fortsatt slanke seg, fordi "man skal ikke kaste mat". Så mens hun i tillegg til sin egen frokost ("Choco Sugar Mega Super Carbohydrate Pops Snacks" (eller noe sånt) og en Coke Zero) spiste min (to skiver rugbrød med leverpostei og makrellitomat og Tine ekstra lett) og en liten youghurt (sånn for sikkerhets skyld) prøvde jeg å forklare henne opplegget med tannlegen. Man spiser jo ikke før man skal til tannlegen. Man pusser tennene som en gal og håper på det beste, bruker tanntråd som det var nonstop slik at når tannlegen spør "Jaha, har du brukt tanntråd siden sist?", kan man smile et siste-liten-smil og nikke "jada!"

Åshild lyste opp ved ordet "tannlegen". I seg selv er jo det litt foruroligende, og jeg så skeptisk på henne. Selv har hun ikke vært i tannlegestolen siden hun gikk i tredjeklasse. Men hun har vært på fest med odontologer, og til tross for at hun etter sigende åpnet samtalen med "Hva finner dere ut om dinosaurer nå i dag da? Er ikke de litt døde for lengst?" mener hun dette teller som tannlegebesøk.
Uansett. Åshild fikk meg til å love å stille tannlegen et spørsmål hun lenge hadde fundert på.
"Seriøst?", sa jeg.
"Seriøst.", sa hun.

Så en time etterpå satt jeg i tannlegestolen, halvbedøvet med bomull langt inn i ganen og mens vi ventet på at bedøvelsen skulle slå skikkelig inn, måtte jeg spørre tannlegen:
"Ørm. Hummm. Det var en ting en venninne av meg lurte på. Nemlig om... kremt... karies kan smitte?"
"Hvordan da, tenker du?"
"Neeeeeei... Sånn for eksempel hvis man kysser en som har hull i tennene?"
"Eh, vel."
"Jeg forestiller meg liksom Karius og Baktus her, og de kunne jo virkelig hoppet fra munn til munn."
"Det finnes jo mange bakterier i munnen, da. Som deles."
"Ja, det skjønner jeg."
"Men om karies kan smitte... Hvis forholdene var lagt til rette for det, og mottager hadde elendig tannhygiene..."
"Men da hadde den kanskje selv bakteriene selv fra før av?"
"Ja, så stor forskjell ville det ikke vært."
"Nei, da så."
"Men det er jo forsket på at høy spyttproduksjon minsker farene for hull i tennene. De med tørr gane får flere hull enn andre."
"Men i kyssing er det jo mye spytt involvert?"
"Ja, så kanskje kan man konkludere med at det er positivt? Dessuten er det jo endel andre positive ting med kyssing også, da."
"Som at hvis du har noen å kysse på, er man kanskje ivrigere med tanntråden?"
"Det kan man anta, ja."
Så var jeg bedøvet og tannlegen fløy i strupen på meg.

Værsågod, Åshild. Nå kan jeg aldri gå til den tannlegen igjen.

Helgens eskapader: Gunnar (faen)

2006-11-27T15:54:00.000+01:00

Så kom han da. Gunnar. I går.

Og han ser faktisk ikke så verst ut, det skal sies. Det er riktignok tidenes turn-off at han visstnok er i slekt med enkelte andre, men alle har en "del delen av familien," og jeg velger å tenke at det er Gunnar i dette tilfellet.

Seriøst, han er kjekk altså.

Før dere sier noe mer, la meg få forklart meg.

Greia var at Gunn Samantha ikke var hjemme. Det var bare meg, og da er jeg jo som kjent lettere antrukket, denne gangen grunnet påsmurning av selvbruningskrem. (Christian tror jeg er naturlig brun, jeg synes det er litt søtt.) Jeg sto i tørkepositur på badet da det ringte på døren. Først trodde jeg det var GS som var tilbake allerede. Hun skulle ikke være hjemme på ihvertfall en time, og hadde hun glemt nøkler kunne det søren meg være hennes feil. Jeg var ikke i stand til å åpne noe som helst. Enkelte ting må man bare ta seg tid til å vente på tenkte jeg, og lot som jeg ikke hørte den intense ringingen.

Det fine med nåtidens teknologi er forøvrig det at om man ikke vil høre, trenger man heller ikke. Det er noe som heter fjernkontroller, det er noe som heter store høytalere, og kombinasjonen er upåklagelig. Allikevel, nok får være nok, og etter omtrent en time fant jeg ut at nok var nok, og at jeg fikk åpne opp den fordømte døren.

Av alle mennesker i hele verden, så var det han. Jeg holdt seriøst på å besvime, og måtte gripe tak i dørkarmen for å ikke falle i gulvet med det samme. Jeg svertet lavt over at Gunn Sam ikke kunne advare litt bedre om slikt. Da hadde jeg liksom brydd meg om esken hun hadde satt fra seg i stuen, i stedet for å sove videre (hun dro tidlig i går morges. Tur. What the fuck? Dagens ungdom spiser hamburgere og ser på kino på søndager). Gunnar kremtet. Jeg kremtet jeg også, og grep etter Gunn Sams slitne hettegenser som hang på en knagg på veggen. Vanligvis ville jeg ikke tatt i den med pinsett en gang, men desperate situasjoner krever desperate løsninger. Den luktet såpe uten parfyme. Herregud. Jeg stønnet. Han så på meg igjen, og smilte det fordømte smilet som gjorde at han fikk være med hjem sist.

Gunnar: Du er fin.
Jeg: Jeg er også lykkelig kjæreste.
Gunnar: Du?
Jeg: Jeg.

Jeg dyttet bort forsøket på å gi en klem.

Ok, så gjorde jeg ikke det. Men jeg tenkte på det, det skal jeg ha.

Vi gikk inn i stuen.

Gunnar: Så... hvor lenge har dere vært sammen?
Jeg: Lenge nok.
Gunnar: Hva heter han?
Jeg: Christian. Med C.
Gunnar: Jeg forstår. Good catch?
Jeg: Hva tar du meg for?
Gunnar: Bare smalltalk. Dette er ikke så kult for meg heller, skal jeg si deg.
Jeg: Esken står der.

Jeg pekte. Han rufset seg i det sjokoladebrune håret, og satte de like mørke øynene i meg.

Gunnar: Du... vi skal ikke ta en kaffe eller noe da? Siden jeg først er her liksom?

Kaffe hadde vi ikke, men vi hadde kakao, og det var han tilsynelatende meget fornøyd med. Vi satt i sofaen, og duften av David Bechams "Instinct" liksom dro meg nærmere. Det må ha vært planlagt, for jeg erindret svakt at vi hadde snakket om det. At sofaen vår er knøttliten gjorde liksom ikke ting mindre koselig. Dette var vanskeligere enn jeg trodde.

Gunnar: Hvor traff du han?
Jeg: Lang historie. Vi kan snakke om noe annet?
Gunnar: Nei, jeg vil høre!
Jeg: Jammen... Jeg.

Vi ble stille en stund. Det plaget meg at jeg kunne dele stillhet med han uten at det ble pinlig.

Og så, uten forvarsel klirret det i nøkler utenfor, og inn kom Gunn Samantha i en furie. Sykkelen var for helvete punktert, og lappesaker var lagt igjen hjemme. At jeg hadde drukket av hennes kakao var nok til at jeg skulle ønske jeg hadde svart på den blanketten fra Døve og Blinde Malere i stedet for å tegne på den da den kom i posten.

Og så oppdaget hun Gunnar.

Vi ble alle bare stående å se på hverandre ganske lenge, før Gunnar kremtet igjen, og sa at det var nok best han gikk. Gunn Samantha nikket, og dyttet bort esken med gensere og CDer og alt det andre som lå i den. Før hun forsvant ut på badet hvisket hun kjapt til meg meg at genseren jeg hadde på nok også egentlig burde vært i den esken, og jeg utstøtte et lite hyl, som virkelig ikke passet seg der og da.

Så dro han.

Jeg spiste middag med Christian den kvelden, og det var koselig og jeg tenkte ikke på han i det hele tatt. Ikke litt en gang.

Ok. Litt, men det var fordi vi snakket om at han hadde vært innom. Jeg vet enda ikke hvordan jeg skal stille meg til det hele.

Dum og dummere

2006-11-26T14:15:00.000+01:00

Jeg liker ikke dumme jenter. Men jeg har stort nok hjerte til å forstå at de ikke selv skjønner idiotien sin, rett og slett fordi de er så dumme. Derfor sier jeg skjelden noe når mine studievenninner tror at Holland er hovedstaden i Belgia eller at Aston Martin er et fotballag. Så dumme jenter er kanskje ikke mine bestevenninner, men jeg klarer likevel ikke hate dem like mye som jeg hater hvalfangst.

Det jeg derimot har en direkte aversjon mot, er jenter som gjør seg dummere når det er gutter i nærheten. Jeg har sett hardbarkede kvinnesakskvinner skjelve nervøst og feminint foran en cd-spiller og mumle "jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skifter spor, jeg...", slik at den aktuelle mannen må forbarme seg over det svake kjønn og hjelpe til. Det er ikke sjarmerende, det er ikke søtt, det er rett og slett bare himla irriterende. Jeg har en ukuelig (og ikke så rent lite plagsom) tro på at alt man tror man kan få til, får man til.

Etter å ha flyttet sammen med Åshild, og særlig i den perioden hvor hun tok med seg et nytt mannebein hjem fra byen to ganger i uken, var det ikke grenser for hvor ofte gutten måtte skru på stekeovnen, hjelpe henne å sjekke mailen eller ringe pizzastedet. Ting som hun selvfølgelig klarte selv (hvordan ville hun ellers overleve?), må plutselig en ridder på hvit hest bistå henne med.

Så sint, så sint!

Så derfor trenger jeg kanskje ikke si hvilken person jeg tenkte på da jeg fikk tilsendt dette klippet:

Hysteria

2006-11-25T00:57:00.000+01:00

Åshild har vært direkte grusom i kveld. Jeg forsøkte å myke henne opp med kakao. Ikke på den underholdende måten å helle den over hodet på henne og vente på at hun myknet, men på den gode gammeldagse måten ved at alle jenter blir myke med kakaobønner og krem-fra-sprayboks.

Jeg trodde endelig at vi begynte å nærme oss en klisjé om byens beste bosted. Endelig kunne Åshild og jeg være i samme rom uten å si styggere ting enn "møkkakvinne" og "madrass" til hverandre (gjett hvilket ord som går på hvem), og her om dagen tok til og med Åshild oppvasken. (snøballer i helvete og slikt)
Men så bra kunne det selvfølgelig ikke gå. Det er nemlig noen ting her i livet som er hellig for Åshild. I rangert rekkefølge:
1. YSL Touché Eclat-maskaraen hennes
2. Christian
3. Kaffe latte
4. Pride and Prejudice-DVD-en
og ikke minst, punkt 5, det punktet som gjør at Åshild måtte puste i papirpose i fem minutter i kveld.
5. Espen Klouman-Høiner.

Samtalen gikk som følger:
Meg: Hei!
Åshild: ...
Meg: Jeg kjøpte med det bladet ditt, som du ba om.
Åshild: ...
Meg: Og jeg tok med et kinderegg til deg.
Åshild: ...

Siden jeg ikke fikk så mye respons, skrelte jeg meg en mandarin og begynte å lese Elle. Det er ganske greit å holde seg oppdatert i fiendens talerør.

Meg: Åh, han der har jeg sett før! Hvorfor har jeg sett ham før?
Åshild: ...
Meg: Hm. Jeg tror jeg vekslet noen ord med ham på Kaffebrenneriet forrige uke.
Åshild: Jeg prøver å nappe øyenbrynene her, gidder du å holde kjeft?
Meg: Men han står på sånn kjekkeste-menn-liste-greie-ting!
Åshild: HÆH?
Meg: Venta. Her står det. Espen Kloumann-Høiner eller noe sånt. Hørt om ham?

Mer hørte jeg ikke, og jeg tenkte at hun som vanlig hadde på gunnsamanthafilteret sitt. Plutselig lå jeg i bakken med røde negler gravd inn i magen og en pinsett stukket halvveis inn i øret. Samtalen etter dette var heller ikke veldig givende for min del:

Åshild: ESPEN KLOUMANN-HØINER?
Meg: Ja, jeg sa jo at...
Åshild: ESPEN KLOUMANN-HØINER?
Meg: Men jeg visste jo ikke at...
Åshild: ESPEN KLOUMANN-HØINER?
Meg: ... han var kjent eller...
Åshild: ESPEN KLOUMANN-HØINER?
Meg: Hva skulle jeg gjort med...
Åshild: ESPEN KLOUMANN-HØINER?
Meg: ... det uansett?
Åshild: Han er SÅSINNSYKTSEXYOGFANTASTISKDEILIGDIGGASS!
Meg: Hva skulle jeg gjort, stoppet ham og ringt deg?
Åshild: du-uh...

Det viser seg at han har spilt i en av Åshilds all-time favorittfilmer, bærumsfilmen Bare Bea. Og ikke nok med det, hun har sett en Reprise-film tre ganger på kino (med forskjellige gutter hver gang), og røpet for meg at hun kun klinte med han andre fordi hun innbilte seg at han var Espen Kloumann-Høiner. Et navn det nå er tvilsomt at jeg vil glemme.

Så nå snakker hun ikke med meg. Fordi jeg vekslet tre ord med en gutt i forrige uke, og ikke svinebandt ham og rullet ham hjem til Åshild. Jeg vet ikke om jeg trenger å si urettferdig?

ER DU ISTAND TIL Å LESE, ELLER GIKK DET DUKKEN OGSÅ?!

2006-11-22T23:47:00.000+01:00

Gunn Samantha: Idag er det 14 dager siden. Jeg har sendt deg 227 meldinger, ringt deg 132 ganger, sendt 53 mailer, og du har ikke svart på en dritt! Okay, har jeg tenkt, du er opptatt med noe annet, jeg vet du har møter å gå på, og jeg vet du må være sosial med vennene dine. Men så ser jeg at du er inne på den fordømte bloggen, du har tid til å poste innlegg, MEN DU HAR FAEN IKKE TID TIL Å SVARE PÅ EN MELDING ELLER TA DEN JÆVLA TELEFONEN ÉN FORBANNA GANG!! HVA I HELVETE ER DET SOM ER PROBLEMET?!

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at jeg er noen år yngre enn deg, at jeg egentlig heter Axel (not anymore though, fikk godkjent navnendring, selv om det sansynligvis ikke betyr en dritt for deg) og at jeg jobber på Narvesen? I så fall kan jeg meddele deg at du er en overfladisk drittkjerring som overhodet ikke er noe bedre enn hun du bor med. Fatter'n hadde rett når han sa at man ikke kan stole på noe som kan blø i ei uke uten å daue av det!

Allikevel, hvis det betyr noe som helst for deg, kan jeg fortelle deg at jeg oppriktig lei meg over at det ble slutt, at jeg nesten ikke klarer å spise, og at jeg savner deg...

Anyways, hvis jeg ikke hører fra deg innen lørdag sender jeg Gunnar innom for å hente klærne mine. Vær så snill å slipp han inn, siden jeg trenger den bedritne Narvesen-uniformen; sjefen begynner å bli grumpy for at jeg møter på jobb med dongeribukse og slitt t-skjorte...

(Btw, du burde kanskje fjerne rettighetene mine til å poste....)

Glad i deg...

Om det å lese mellom linjene

2006-11-21T01:13:00.000+01:00

Søndag gjorde Espen det tydelig at han ikke synes jeg har så veldig mye å gi, som menneske. Han mente at jeg både var overfladisk, og at jeg var uten evne til å finne en dyp kjærlighet som gikk forbi dette overfladiske. Dette begrunnet han med at jeg, tilsammens med min kjære, kun eier tretti plater (om du tar vekk alle boyband CDene fra det glade nittitall kan jeg informere deg om at min CD-samlig er betydelig lavere, nå i disse MP3 tider, men det hjelper vel kanskje ikke meg? Intelligens utmåles jo etter platesamlingene til folk, always has, always will. Godt poeng der, Espen). Men hvorfor gidde gjengi kommentaren ytterligere, her skal du få lese den selv før jeg fortsetter:

Jeg må si at sånn taktikeri er bare patetisk vissvass. Faen a kvinne, du har vel et liv? Lev det som du pleier bare at du inkluderer han litt i det, hvorvidt dere er meant to be eller om dere kun har 4 knull til før det er over har da nada og si? Strategier funker særdeles sjelden, hard to get er hvertfall en helt latterlig taktikk. Problemet ditt asshild virker som at du kun tenker på særs overfladiske ting, hvilket vil si at om 7 dater til så har dere ikke en dritt å snakke om siden dere tilsammen kun eier 30 plater og 4 bøker. Samt at dere har lest en avis hittil i år. Du vil aldri få et forhold basert på felles interesser og kjærlighet men kun overfladiskhet. Men så snart du selv innser dette og syntes det er greit så vil du nok treffe en du kan dele et liv med. Men det vil aldri bli like vakkert som når gunnhild virkelig treffer en soulmate. Beklager.

La oss gå gjennom dette steg for steg. Jeg tror ikke "taktikeri er vissvass." Om det ikke hadde vært det, hadde nok de fleste sendt fjorten meldinger i timen til sin ønskede utkårede, og det er jo sjeldent en sikker vinner. Altså må man tenke litt.

Har vi tenkt ferdig? Da har du vel konkludert med at du også har bedrevet litt taktik i din tid, men i hovedsak er nok dette en jentegreie. Det er sant.

Ja, jeg har et liv. Jeg har venner som bryr seg, en kjæreste som liker meg, hobbier som passer mitt lynne, og en samboer som strengt tatt ikke frister så altfor mye å henge med, men man kan jo ikke ha alt heller. Allikevel, det må poengteres at denne bloggen fokuserer på ulikhetene mellom Gunn Samantha og meg selv. Vi er to ytterkanter, det skal jo sies, men alle har noe tilfelles, man må bare lete lengre med noen enn andre. Vi oppdaget at vi begge likte å hekle, og at vi begge hadde fått norskkarakterer til å være stolt over. Sistnevnte, begge oppnådd uten noen som helst form for seksuelle tjenester utvekslet, selv om du nok skulle tro det, Espen. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det beste ut av det å bo sammen, da det teorietisk sett ikke skulle være mulig å være så forbannet ulike. At våre personligheter derfor er dratt til det ekstreme her, at enkelte hendelser er en smule overdrevet, det synes vi selv skinner ganske klart igjennom. De gode øyeblikkene skildres ikke for ofte, men de er der nok, de også.

La oss be frank with each other, siden jeg allikevel føler at du har bragt på det rene at du synes jeg har et ganske hjernedødt liv. Jeg vet at jeg er flink til å skrive. Jeg kan det. Riktignok er Gunn Sam betydelig mye bedre enn meg på rettskrivning, men å skrive tekster som folk liker, det får jeg til på egenhånd. Jeg tør også påstå at du vil si deg enig i dette. Det er jo også en mulighet for at du er her bare på grunn av Gunn Sam, men man må nesten lese mine innlegg også for å kunne følge bloggens story-line helt. Uansett, tror du, helt oppriktig, at jeg har oppnådd denne skriveevnen ved å pule folk? At fordi jeg liker å tenke på om skoene mine matcher vesken, om fetteren til naboen er kjekk (det viste seg at han ikke var da jeg fikk tatt han i nærmere ettersyn), eller at fordi jeg liker å danse i helgene, så blir jeg så inspirert at jeg kunne komposere ting som også folk som ikke delte mine interesser kunne glede seg over?

I så fall tar du feil, Espen. Gruelig feil. Jeg leser da jeg, også. Mye. Saken er bare det at Gunn Samantha liksom har tatt den wannabe-bibliotekarrollen i Byens Beste Bosted. Jeg ble vamp i stedet, og det er i grunn helt greit, det.

Forresten, jeg fant en godbit i N&Us medlemsblad Putsj sånn angående dette som bare er for bra til å la gå fra meg.

Ellers var det et lite gullkorn på side 6:

- Skal vi mot Lom eller Dombås, lurer Sindre Østby Stub på. Han er energirådgiver, og en av de få i Natur og Ungdom som har lappen.

Resten av bladlesingen brukte jeg på å innse hvilken sekt min sambo er med i.

For å summere opp, Espen, skjerp deg. Du kan ikke dømme folk på den måten som om de var 2D-dimensjonale stereotyper. Vi har alle vårt. Jeg er åpen om meg og mitt, Gunn Samantha om sitt. Sammen har vi en blogg som funker, og jeg tror det er nettopp på grunn av de ulike interessene våre at vi har den leserskaren vi har. Hver for oss hadde det nok blitt kjedelig, og altfor ensidig i lengden. Sorry, Espen. Det er synd på deg om du ikke har innsett dette før nå.

Nå er klokken blitt altfor mye mer enn det som var planen, men noen ting kan man bare ikke la ligge for lenge.

Å stemme på oss her for eksempel.

Mandagsdiktet III

2006-11-20T10:25:00.000+01:00

Helga gikk skikkelig langsomt
og helger skal visst være gøy?
Men jeg måtte sette opp klesvask
og vaske opp etter Åshild som spøy.

Jeg rømte og dro på kaféen
og drakk en kaffe (det var godt)
Og den var selvfølgelig rettferdig
- ingen arbeidere hadde blitt slått.

Jeg ønsket jo bare å slapp' av
men med mine venner går det ikke an.
Det var diskusjoner som tok av
og bare om slikt som vi kan:

"Nå er Mongstad blitt godkjent."
"... Og det er no' drit."
"Atomavfall og elendighet!"
"Vi burde ikke hatt slike ting hit!"

*

Jeg hater at Åshild er lykk'lig
Men jeg prøver jo å være grei.
Jeg gav Christian litt sjokolade
han sa at "økologisk er tingen for meg!"

Så våkner jeg langsomt på mandag
til bloggkonkurranse og styr
Bruk heller din stemme på noe viktig
hjelp Burma, NU, eller et dyr.

Men ønsker du likevel å støtte
to fattige piker fra øst...
Så surf innom Tordenbloggen i morgen
og gi meg en litt bedre høst.

PS7

2006-11-19T16:02:00.000+01:00

Det var SpaghettiOnsdag, og Gunn Samantha snakket om O så viktige ting, som det å redde verden fra kapitalisme, hvaldrap, eller noe sånt noe. Saken var det at jeg faktisk ikke fulgte ikke så nøye med når sant skal sies, hodet mitt var nemlig fylt med Christian, og når det gjelder GS så er det så mye gnål uansett. Er det ikke det ene, så er det det andre. Små, lubne menn, uten hår er vi begge enige om at er lite stillig, men det er nok delte årsaker til at Steinar Bastesen henger naglet til dartspillet vårt.

Men nok om udelikate menn, jeg blir føler meg nesten helt morader her. Jeg satt altså og funderte på hva jeg skulle gjøre med dette nye, og fantastiske mannebeinet mitt. Spørsmålet mitt bestod i hovedsak på om jeg skulle kapre eller ikke kapre, men også litt om hvilke kapringsteknikker som i så fall skulle taes i bruk. Gunn Samantha var selvfølgelig til liten hjelp, men jeg hadde ikke forventet noe annet. Det var i dette tidsrom da vi mottok denne kommentaren:

Hvis han er så fantastisk som det hevdes, kan det også tenkes at han er vant til denne type oppmerksomhet fra damer. Da må man legge hodene i bløt og pønske ut noen strategier:

Pleier ikke å spille 'hard-to-get' å funke i slike tilfeller?

Hilsen en liten blå høne som er singel og burde absolutt ikke gitt noen form for 'hvordan-hanke-inn-en-mann'-tips

Hard-to-get pleier selvfølgelig funke om du kan, min lille venn. Men for å sitere en kjent norsk film: "Noen ganger må du slippe keeper´n og angripe med begge henda!" Så joda, det funker vel, men av erfaring, så vet jeg at også menn liker at noen tar litt styring. Vi lever da i det 21. århundre, og til tross for at hverken jeg eller min mor har drevet med så altfor meget rødstrømpebeskjeftigelse i våre liv, har vi da vunnet såpass at det er lov å være oppsjekker. Om jeg er interessert i en fyr så liker jeg å la han få vite det. Selvfølgelig, jeg legger meg ikke langflat etter Gud og hvermann, (hva tar du meg for? La det spørsmålet være retorisk forresten.) de skal jobbe litt. Spørsmålet er bare hvor mye man kan ta seg råd til. Too hard to get etter at man har hatt sex blir bare til at man ikke gidder. Menn er simple skapninger på mange punkter, og dette kan bli tolket som at han ikke var bra, og det er usexy nok til at det ikke frister til senere møte.

Dette ble rotete, det ser jeg selv. Det jeg vil si er at kostbarhet er en gylden nøkkel, men at alt blir anderledes etter sex. Spesielt nesten-edru sex. Da må man ikke bare tenkte strategier, da må man også tenke med hjertet, ihvertfall om vedkommende har fått innpass der.

Alt i alt vil jeg påstå dette er et kinkig spørsmål, hovedsaklig fordi jeg egentlig ikke driver med kjærester og slikt, men Gunn Sam nekter å si noe annet enn K-ordet for tiden (oh, the irony, I tell you!) og da må jo noen dra på seg badedrakten og hoppe uti. Etter nøye gjennomtenkning har jeg allikevel kommet frem til noe som kan sies med sikkerhet i alle tilfeller:

Om man er interessert i noen, og man får en melding, da er det jo en god ting. Man må bare ikke sende fjorten stykker på en gang.

For de som håpet på Asshilds Eskapader, noen har vært for travel med å holde lange givende samtaler med kjæresten sin til slikt tull.

Ok, kanskje litt da.

Sjarmørens inntog

2006-11-17T09:58:00.000+01:00

Christian var hjemme i vår leilighet for første gang i går. Jeg hadde fått evakueringsordre, men regnet ikke med en mann som faktisk ringte på ti minutter før tiden. Panisk, med håret i vill uorden (javel da. Det er sånn alltid) og nøklene rotet bort av Åshild forsøkte jeg å gjøre meg usynlig.
Ingen tvil om at jeg klarte det, for maken til sexscene som de oppførte i gangen må man betale for å se andre steder. Heldigvis er Christian et langt mer anstendig menneske enn det meste annet som har kommet over dørstokken her, så vi hadde en lengre sivilisert samtale mens Åshild dekket ansiktet med solpudder og mascara. Hun kom ut akkurat i tide til å avbryte meg da jeg hadde begynt å si "Høyre? Du kan ikke mene at du..." ved å danse tungetango med Christian og klype blåmerke på min underarm.

I det jeg stod på vei ut døren, spurte Christian hvor katten var.
Åshild: Katt?
Christian: Ja, du sa jo at du hadde husdyr?
Åshild nikket, klappet meg på hodet og gav meg en kjeks.

Om å være på slankern

2006-11-15T16:42:00.000+01:00

Dagen i dag? Vel, kort fortalt...

Melding fra Christian.

Du er søt, du.

Ikke spise.
Ikke spise.
Ikke spise.
Ikke spise.
Ny melding fra Christian.

Tenker på deg, hva gjør du?

Hmmm, bør lakke negler snart.

Hihi. Tenker på deg vel. Du skulle bare visst nøyaktig hva.

Ikke spise.
Ikke spise.

Oh, sexy...

Ikke spise.

;)<3

Ååå! Lunsjpause på jobbens regning(på tide!)
Melding fra GS.

Vi trenger melk om vi skal kunne lage kakao i kveld.

Sleeeeett.

Jeg vil ikke. Du vet jo at jeg slanker meg for tiden.

For mett til å tenke på at ikke bør spise. Faen. Vi begynner i morgen.

Ombestemte meg. Kokesjokoladen er nok på mystisk vis blitt borte. Kjøper du?

PS6

2006-11-14T00:13:00.000+01:00

Elskelige Espen spurte i et kommentarfelt her for litt tid siden:

Er du så løs misshild?
Snakker vi tresifra?

Åshild lot denne stå ubesvart, men hun glemte sin kjære romkamerat som mer enn gjerne svarer denne søte, unge mannen med et utseende som absolutt ikke frastøtte meg. (Lignet litt på Aksel også, hvis man så fort på det)

Siden jeg har vært så uheldig å kun kjenne Åshild i knappe fire måneder, er jeg kanskje ikke rette personen til å ta for meg dette spørsmålet. Heldigvis er jeg en kløpper i matte, så jeg har ved hjelp av Excel, SSB og min kjære kalkulator kommet frem til en antagelse. La oss først sette noen konstanter.
1. Hva går her under definisjonen "løs"? For eksempel regner vel ikke enkel klinings, men regner man med blow-jobs og roting? Vi definerer fullbyrdet seksuelt samkvem som S, og sånn beregningsmessig sett regner jeg med at kliner med/blow-job/lignende på to menn per samleie. Dette blir da variabelen s. s er da definert ved s=2S. Åshilds totale seksualliv, T blir da T=S+s, evt. T=S+2S=3S.
2. Jeg forutsetter at hennes seksuelle aktivitet har økt de siste årene.
3 Jeg må også anta at jo flere Åshild ligger med, jo lettere er det å ligge med enda flere. Jeg kan dermed trekke slutningen at vi snakker om en eksponentialfunksjon.
4. For at dette mattestykket skal fungere, må vi anta at Åshild har hatt seg. S≠0.

OK. Når dette er gitt, kan vi begynne med konkrete tall.
Jeg vet (av ymise årsaker) at Åshild har hatt sex med 15 menn i den tiden vi har bodd sammen. Det kan godt være flere, men det kan også være færre, for jeg har ikke brukt spionkameraet for å sjekke at alt ble fullbyrdet (om en S var en s.) Et anslag på 15 menn på fire måneder gir Åshild en 2006-konklusjon på 15*3=45.

Gjennomsnittsalderen for kvinners seksuelle debut i Norge er rett under 18 år. Siden Åshild og jeg er strake motsetninger, er det rimelig å anta at vi ligger i hver vår ende av denne skalaen. Siden min debutalder-gjennomsnittsalderen=5 år, gir dette at Åshilds debutalder=gjennomsnittsalder-5 år=13 år. La oss anta at Åshild ikke var altfor løs i sitt første år, og at det holdt med denne ene. Hun har dermed vært seksuelt aktiv i nærmere 11 år; T(x)=11. Vi har laget anslag for T(1)=1, og T(11)=45.
Vi vet også at Åshild farget håret sitt blondt for første gang da hun var 18. (2001=år 6) Man kan derfor anta at T(6) er betraktelig høyere enn T(5). Ved passeringen av 20 år (2003) er det også rimelig å anta at etpar flere utesteder og noen flere muligheter åpnet seg. (eller var det Åshild som åpnet seg...?)

Okei. Nå har vi forutsetninger og siffer på plass. Da kan vi begynne å leke med excel!
Først en liten anslagstabell:

Men dette blir jo ikke morsomt uten at man lager graf av det!
Og for de av dere som ikke er så stødige i excel eller kalkulatorlek, kan jeg informere om at etter en kjapp =SUM(B2:B12) senere, var jeg kommet til det søte tallet 221.

Når vi i tillegg la grunnlaget tidligere i oppgaven at T=3S, gir dette at det totale antallet menn Åshild har betjent, er T=3S=3*221=663.
Ifølge SSB (som jeg elsker, forøvrig), var det ved årsskiftet 2005/2006 2 301 981 menn i Norge. Med andre ord er 0,02880128 prosent av Norges mannlige befolkning betjent av Åshild. (Okei, denne er ikke helt holdbar, i og med at Åshild opptil flere ganger har hatt seg med menn som ikke akkurat er norske statsborgere. Men uansett.)

Vær så god. Nå blir det opp til Åshild å dementere. (Og å sørge for at Christian aldri får se denne siden...)

mandagsdiktet II

2006-11-13T12:08:00.000+01:00

Igjen er det snø over Blindern
I byen er det blitt til slaps
Og Åshild, hun skulle ha jobbet
Men tok seg nok heller en snaps.

Jeg startet med å miste trikken
Jeg så bare den føk av sted
Så bannet jeg stille og gråt litt
Og ingen forstod hvor jeg led.

Jeg hater å våkne på mandag
Hver uke så skjer det igjen
Jeg hater alt som jeg vet om:
spesielt atombomber og menn.

Og jeg kan jo ikke være lei meg
For det var faktisk meg som slo opp
Men selv om det haltet og slet litt
Så var det en gang det var topp.

Jeg savner en koselig melding
Jeg savner en armkrok og klem
Jeg savner det, og jeg får det ikke
Fordi det var jeg som var slem.

Det snør over Blindern og blåser
Jeg gråter på do og vil hjem
Jeg hater å deppe og blir skikk'lig sur
og føler jeg trenger en klem.

Helgens eskapader: Shit... Jeg mener, Christian III

2006-11-12T15:00:00.000+01:00

Han spurte meg i går. Hva som skjedde med oss. Hvor sto vi hen liksom? Jeg svelget tungt, og satte gulerotbiten i halsen. Vi spiste middag hos han. Igjen. Jeg har praktisk talt flyttet inn allerede. Ihvertfall er det det man skulle tro, hadde man sett meg de siste dagene. Dagen før hadde jeg til og med satt på oppvaskmaskinen. Det har jeg enda til gode å gjøre hjemme. Samtidig, hos oss har vi jo enkelte som faktisk liker å gjøre slikt... Uansett, etter at jeg hadde hostet ferdig fortalte jeg om en venninne som hadde prøvd å slanke seg ved å bare spise gulerøtter. Hun fikk gule hender og føtter. Det skal ganske mye gulerøtter til for noe sånt sa jeg med et smil, og grep etter vannmuggen. Han tok hånden min og lurte på om noe var galt. Jeg snakket jo som en hysterisk.

Jeg hater at han er så lett å snakke med. Jeg hater at han ikke er dust eller at han ikke ikke forstår. Kunne han ikke være litt drittsekk-aktig? Da hadde ting vært enklere. Jeg spurte han om dette, sånn for min skyld. For jeg følte meg veldig usikker. K-ordet var så skummelt. Joda, sa han, og så ryddet han av bordet, tilsynelatende litt snurt mens han mumlet noe om at k-ordet kanskje ikke var sånn han ønsket å referere til det. Jeg holdt pusten. Det var ekkelt stille i rommet. Da bordet var ryddet forsynte han seg selv med iskrem fra boksen på benken, ryddet den tilbake inn i fryseren, hentet seg en kopp kaffe, og gikk deretter ut i stuen for å se på tv. Jeg ble sittende igjen uten å vite helt hva jeg skulle ta meg til. Etter fem minutters nistirring ned i bordet dro jeg frem en Dagens Næringsliv. Det var enten det eller Kapital, og det leser jeg bare fordi det er bilder av rike menn der. (Som regel er de dessverre i en litt annen aldersklasse enn meg, så jeg leser det ikke så ofte.) For å si det sånn, Christians kjøkkenlektyre er ikke av det helt store. Der er vi forskjellige. God ting, tenkte jeg, og svelget for å holde klumpen i halsen nede.

Da det var pause i programmet kom han ut til meg og lurte på hvordan han lå an. Først skjønte jeg ikke helt hva han mente. Jeg så på han med tårer i øynene. Og så gikk det opp for meg. Det hadde jo bare vært ment delvis seriøst fra min side, men reaksjonen kom helt overraskende selv på meg. Jeg ville ikke at ting skulle bli så dumt. Da han så forfatningen min dro han meg opp fra stolen og løftet meg ut i stuen og sa unnskyld og at han bare tullet og at han i grunn ville gjøre hva det skulle være om jeg bare ville være kjæresten hans. Og så sa jeg ja. Og det var det liksom.

Jeg har fått meg kjæreste. Seriøst. Jeg kom hjem nå. Angst, men på en bra måte. I morgen er det jentekveld, og gjett om det skal feires.

Det minner meg på at jeg må kjøpe vin. Husk, husk, husk.

Shit.

en vanlig fredag kveld

2006-11-11T12:06:00.000+01:00

Åshild har vært overraskende støttende de siste dagene. Sånn tatt i betraktning av at hun hatet (hater) Aksel har hun vært sjarmerende rask til å komme trekkende med sjokoladen og rødvinen og snakket om hvordan alle sorger kan druknes og begraves i gjærede druer og kakaobønner. Og selvfølgelig trenger man også en støttende romkamerat som hjelper en å utforske bunnen av vinflasken. Det er ingenting annet som gjør at Åshild i går sprang rundt i leiligheten og hylsang
...and ALL MY LIFE, baby, baby, I've prayed for someone like you,
And I thank God that I, that I finally found you, baby
All my life I've prayed for someone like you
And I hope that you feel the same way too
Yes, I pray that you do love me!!!!

og samtidig følte seg ganske så bra fordi hun var hjemme med en knust person hun misliker. Vel, det var til en av disse Silje-Susanne-Sandra-vennene hennes ringte og hylte om hvor fantastisk det var på Kamikaze. Eller faktisk tror jeg at de bare hylte, og at de har utviklet en frekvenskode som angir hvor de er, hvem som er der og at sistemann bør komme. Jeg så Åshild så på meg med et "faen jeg er så sinnsykt stuck her"-uttrykk, så jeg gav henne marsjordre slik at jeg fikk litt sjokoladebiter selv. Dessuten glemte hun telefonen sin her, så jeg kunne motta alle Christians beskjeder. Gud, dette begynner å bli moro.
"hei pus. skulle ikke du vært her nå?"
"så en jente på majorstuen som lignet på deg. hvor er du? kan jeg komme over?"
"pysjamas"
- Den siste skjønte jeg egentlig ikke. Sikkert pervers.-

Ikke i humør til å blogge nå. Dustekjærlighetsliv.

What the fuck?

2006-11-08T15:14:00.000+01:00

Jeg skjønner at siste post kan virke lite forståelig for den utenforstående. Som den meget omtenksomme personen jeg faktisk er (GS, ingen kommentarer her!), ser jeg derfor på det som min borgerplikt å fylle inn alle hull. Nå bør det legges til at alt ikke er direkte førstehåndsstoff, da jeg ikke var helt tilstede, fysisk sett (og jo lenger ned i flasken jeg kom, muligens også mentalt), så noe er nok bare basert på antagelser. Allikevel tror jeg at jeg ikke har tippet så gærent, tar man hensyn til vibrasjonene i leiligheten i ettertid.

Ok, dette er settingen: Tirsdag kveld i Byens Beste Bosted (her er det fortsatt åpent for alle tolkningsmuligheter!). Jeg, iført de nye buksene jeg kjøpte hos Tara (ikke Zara, big difference, my friend) og min elskede brune kåpe. Gunn Sam, i et eller annet totalt uspiselig, jeg tror det var AIDS-genseren.. å vent, det kalles "lusekofte" hos oss. Whatever liksom. Hun står ihvertfall i gangen, i ferd med å sende hjem Aksel, så det ut som (som forresten ikke heter Aksel, men Axel, med X. Axel med X er jo ikke kult en gang, men mer om det siden, jeg klarte bare ikke holde meg). De hadde sittet i flere timer i stuen da jeg kom hjem. Det ble stille i det jeg åpnet entrédøren, så jeg tenkte at nå kunne jeg jammen meg fortelle dem om dagens lunsj med Christian. De ga meg jo tross alt talero. Men før jeg fikk i det hele tatt begynt, så Aksel (haha! Axel! Axel!) alvorlig på meg, og ba meg gå inn på rommet mitt for å lakke neglene mine, eller pule noen, eller hva faen jeg pleide å gjøre for å trimme hjernecellene mine. Makan. Jeg skulle akkurat til å fyre av en liten irretesettelse, da GS ga meg Blikket. Alle jenter kjenner til Blikket. De hadde Samtalen. Jeg grabbet derfor en vinflaske fra kjøkkenet, og flyttet tven inn på rommet mitt. Jesus. Også i mitt eget hjem da du. Hadde farmor vært der ville hun kaldt det direkte uhørt. Jeg svertet stygt, og dro med meg en pakke kjeks også, for ingen hadde tenkt på å lage middag til stakkars meg.

For å si det slik, det var mye sutring den kvelden. Mye gråt, mye høylydt krangel, etterfulgt av stille hvisking, og så en ny salve med "Du er ________*, du!" og "nei, du er _____*!" (*her kan du fylle inn blankene selv, da det gikk mye i politiske termer, og jeg gadd seriøst ikke ta notater, hvilket jeg nok hadde måttet for å kunne gjenta det hele.) Rett før Gray's Anatomy skulle begynne skar et hvin gjennom leiligheten vår. Jeg antar dette var tidspunktet da legitimasjonskortet til Aksel (som fra nå av vil bli referert til som Axel-Hirr! Hirr!) ble lagt på bordet. Jeg dempet lyden fra tven, for jeg ville høre.

Men det ble ikke noe mer å høre. Vel, bortsett fra et kjapt "med X?" og så litt senere: " seriøst, med X?!" og så mange ganger "Staver du det med X? Staves det virkelig med X?!" Jeg lo litt for meg selv, for jeg hadde skjønt hvor landet lå. Hun fortsatte: "Som i x-ray og xylocain? HVEM er du egentlig?"

Jeg sverger, jeg var på nippet til å rope SEX! men alt har med timing å gjøre, og dette var nok ikke riktig timing, det skjønte selv jeg.

Etter det gikk det fort. Axel dro, og tilbake satt jeg med en hulkende GS. Vi åpnet en flaske vin til, jeg for å feire, og GS fordi... jeg er faktisk ikke sikker, men jeg er nå ihvertfall sikker på at en flaske vin er kur mot det meste.

Uansett, for de som enda ikke har fått ting med seg nå, les mellom linjene:

__________________________________________________________
DET ER SLUTT!
__________________________________________________________

2006-11-08T12:42:00.000+01:00

Stol aldri på en mann uten skjegg.

Joan Collins

2006-11-06T12:45:00.000+01:00

Naboen hadde besøk i går, og veggene her er laget av pappmasjé.

Meg: Å, hør! De spiller leirskolesangen! Vi spilte den sangen bokstavelig talt hele leirskolen! De kuleste jentene i klassen laget dans til den også! Jeg har ikke hørt den siden da!
Aksel: Jeg tror ikke jeg har hørt den før?
Meg: Jojo, selvfølgelig har du hørt den. Hvem er det som synger igjen..? ---novosgodadrive you upento the light were you belong----
Aksel: Var det engelsk?
Meg: 1995 var jo lenge før jeg kunne engelsk. Og jeg har i grunnen ikke brydd meg meg videre om å pugge teksten etter det.
Aksel: Vi var jo ikke på leirskole i '95.
Meg: Jo. Helt sikker. Vi fikk hamster den våren, som het Femognitti. Pappa mente vi hadde hatt altfor mange dyr, selv om vi bare hadde hatt rotte, katt og kanarifugl, så han klarte ikke holde styr på dem med mindre de het tall. Han likte i grunnen militæret veldig godt, tror jeg. Men uansett, jeg husker at jeg gråt hver kveld fordi jeg savnet Femognitti så mye.
Aksel: Hvor gammel er du egentlig?
Meg: Hvor gammel er du egentlig?
Aksel: 20.
Meg: Ha. Ha. Du kødder nå, sant?
Aksel: Nei, jeg men jeg har jo sagt dette. Det var derfor vi ikke gikk inn på det utestedet den gangen.
Meg: Jeg trodde det var en spøk.
Aksel: Men vi har jo strengt talt ikke snakket om alder før, heller da. Det er liksom ikke det første som kommer opp. Hvor gammel er du egentlig?
Meg: 23. Jeg hadde bursdag uken før jeg traff deg.
Aksel: Gjør'e noe da?
Meg: Så du var russ... 2005?
Aksel: Jepp. Men jeg var jo ikke så aktiv, da.
Meg: Herregud, dette er jo barnerov. Virkelig.
Aksel: Jeg skal gi deg barnerov, jeg... (sa han og forsøkte å stikke tungen sin ned i halsen på meg)
Meg: Men hallo! (ropte jeg inn i munnen hans og dyttet ham vekk) 20! Jeg begynte på videregående da du gikk ut av barneskolen!
Aksel: Ja, og så fullførte jeg videregående med langt bedre karakterer enn deg, begynte med uimotståelige Axe og satte meg inn i norsk politikk. Jeg er like voksen som du er. Jeg stemte ved forrige stortingsvalg.
Meg: Du bør ikke si blått nå.
Aksel: Grønt.
Meg: Men likevel da! 20!
Aksel: Mener du det? Er det virkelig et så stort problem?

Ja, jeg synes det er et stort problem! Jeg vil ikke si det, men det er det, dessverre. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tror jeg trenger en natt til for å sove på det.

Helgens eskapader: Christian II

2006-11-05T17:01:00.000+01:00

Jeg må si jeg ikke føler meg helt komfortabel med sinnstemningen min for tiden. Jeg liker ikke å være avhengig av natta-meldingene hans, eller at jeg ikke er sulten fordi jeg ikke tenker på annet enn noen som begynner på C. Han fyller hodet mitt så til de grader at alt annet blir presset ut, uansett hvor mye jeg prøver å fokusere på neglakk, andre gutter, og mascara. Men jeg er ikke forelsket altså. Bare en smule betatt kanskje.

Enkelte vil kanskje hevde at dette er koselig. Jeg vil ikke si meg enig. La meg forklare. I motsetning til de fleste andre, ønsker jeg meg nemlig ikke kjæreste. Trenger det ikke, livet er jo så bra som det er. Ingen forpliktelser, og absolutt ingen bekymringer. Ved erfaring har jeg oppdaget at gutter har en lei tendens til å bli mindre spennende om man møter dem intimt for ofte, så den greia driver jeg ikke med. Allikevel har verden nå fått et rosa slør. Jeg håpet først det var noe gærent med øynene mine, men til tross for utallige healings-forsøk, uansett hva jeg gjør hører jeg liksom Will Youngs "Your Love is King" i det fjerne. Jeg er ingen Will Young-jente. Jeg er Pussy Cat Dolls, hvisker sensuelt "Losen up my bottons" og "Don't cha wish you girlfriend was hot like me?" Kjæreste-lovesongs har jeg ikke hørt på siden 6. klasse. Seriøst, dette er Bridget Jones-tendenser, bare omvendt. Jeg sliter med pustevansker bare tanken på å holde på som jeg gjør. Men forelsket, det er jeg nok ikke.

Jeg tenkte at det var en idé å sjekke, sånn for sikkerhets skyld. Jeg takket derfor nei til en øl med C på fredag, han ringte for å høre om helgeplanene mine da jeg var på vei hjemover. Jeg mumlet noe om en syk mormor og frykt for å brekke lårhalsen. Han hørtes fryktelig skuffet ut. Sa han savnet meg, og at det bare hadde vært meg som hadde holdt han gående gjennom uken. Spøkefullt selvsagt, vi er jo bare venner med en veldig god tone. Egentlig liker jeg ikke sånt snakk når det har en alvorlig undertone. Det er klissete og veldig lite meg. Allikevel var det koselig å høre. Men, jeg er ikke forelsket. En smule betatt kanskje. Uansett, slike ting er alltid koselig å høre.

Jeg snakket med Sara om Christian, og vi ble enige om at det ikke var verre enn at jeg kunne ta forelskelsestesten. Vi dro derfor ut på fredag, for å liksom se om jeg var i stand til å sjekke opp noen og være interessert i dem. Var jeg det, var det ingen fare. Sara frykter f-ordet like mye som meg, og har vært ganske så bekymret de siste dagene, men vi hadde begge troen på meg, jeg var jo ikke forelsket.

Oslo er en liten by. En av verdens minste hovedstader, ihvertfall i følge meg selv. At jeg skulle støte på Han av alle mennesker, det burde jeg jo derfor å forutsett. Han ble tydeligvis glad for å se meg, men lurte på hva som hadde skjedd, bodde ikke mormor på Toten? Sara hostet voldsomt og jeg ble rødere enn Marilyn Monroes lebestift. Skamfullt fortalte jeg at han som egentlig skulle kjørt meg ikke hadde fått start på bilen, og at jeg rett og slett ikke orket ta toget. Og så smilte han det fantastiske Colgate-smilet sitt, og sa at hadde han visst det før pilsen hadde han selvsagt kjørt meg ut selv. Men han kunne kjøre meg i morgen, om jeg ønsket det? Faen, tenkte jeg, i det bena mine ga etter, og jeg sank ned på stolen ved siden av han. Sara lo lett, og nikket, som liksom for å si at jeg var gjennomskuet. Faen. Forelsket. Da var det gjort.

Vi gjorde ingenting den kvelden. Vel, litt lett klinings, men ikke noe mer. Vi skulle jo til Toten neste dag. Det ble selvsagt ikke noe av, og lørdag overnattet jeg i leiligheten hans. Vi så på film, og etter å ha delt to flasker vin sovnet vi begge.

Faen faen faen. Dette er ikke bra.

Vi liker'æ ikke!

2006-11-04T15:22:00.000+01:00

Det å være oppkalt etter en fotograf som mamma mente var så knusgudbedåremegdritlekker, men som hun dessverre ikke fikk (og derfor måtte ta takke til fatter'n) fordi han selvfølgelig var like homo som Blomster-Finn i nettingstrømper, funker helt greit for meg.

Det å ha en nedverdigende jobb på Narvesen, hvor jeg får kjeft av alle og enhver fordi jeg enten er dum i huet, kjønndiskriminerende, eller ganske enkelt ikke skjønner at man ikke kan selge en brusflaske til over 20 kroner når det allikevel ikke er annet en vann med sukker i, synes jeg også funker helt greit. En ekstra bonus med jobben er jo at man oser pølse når man er ferdig på jobb, slik at dersom jeg skulle møte kjente som ikke vet hva jeg jobber med, tror de jeg har brukt de tre siste ukene på å lete etter matrester i alle containere og søppelkurver som måtte være plassert rundt omkring i Oslo.

Det å være sammen med Gunn Samantha synes jeg iallfall funker. Eller, det har ihvertfall funket bra til nå.. Det vil si, det går fint så lenge hun lar være å hakke på meg for småting, som f. eks at jeg faktisk reparerer DVD-spilleren når den ikke virker. Og når jeg gjør ting kun for å gjøre henne fornøyd, som å klippe meg når jeg har spart håret mitt til dred's de siste tre årene, er det litt surt å få høre at det "godt kunne vært litt lengre". Men, alt-i-alt synes jeg at jeg er sammen med ei kjempejente! (Og hun liker faktisk Converse-skoene mine!)

Det som ikke funker så bra, er at jeg til stadighet befinner meg rundt Åshild, eller Ass-hole, om du vil. For det første; Jeg har vært borti loff som har hatt en høyere intelligenskvotients enn den jenta.
Nr 2; Hun er rett og slett utspekulert ukoselig, i særegenhet mot Gunn Samantha (og meg, men jeg nedverdiger meg ikke å replisere mot idiotien hennes).
Nr 3; Jeg har aldri likt å forholde meg til jenter som er løsere enn ei utslått tann, og jeg ville ikke engang dytta borti Åshild med pikken til en sjøldau gnu som har svellet i solsteiken i tre-fire dager.

Anyways, kanskje det hadde vært en idè å bli "venn" med henne... Bare for å få litt tillit, slik at jeg eventuelt en gang kunne fått gjort noe skikkelig bedritent mot henne - som å kable i Pedro Garcia-skoene hennes - uten å få skylda for det... Kanskje det!

SpaghettiOnsdag

2006-11-02T00:23:00.000+01:00

Meg: Han er seriøst så sinnsykt kjekk.
Gunn Sam: Ring han da.
Meg: Også lukter han godt.
Gunn Sam: Ring han da.
Meg: Han er intelligent også. Han er ingeniør ett eller annet.
Gunn Sam: Siviløkonom?
Meg: Det kan godt stemme, vetta faen. Mye penger har han ihvertfall.
Gunn Sam: Ring han da.
Meg: Også har han DEN leiligheten, men jeg mistenker at det er faren hans som har betalt for den.
Gunn Sam: Ring han da.
Meg: Han var så flink! Det var liksom ikke bare inn-ut-inn-ut. Vi snakker LIDENSKAP. Også var han ganske stor...
Gunn Sam: Vi har personvern i dette huset, og det vernet gjelder meg. Hvorfor ringer du han ikke?
Meg: Jeg må sjekke en gang til om jeg har fått melding av han. Vent litt.
Gunn Sam: Du kunne jo bare ringt han.
Meg: Ikke noe enda. Han er sikkert på jobb. Fryktelig travelt menneske vettu.
Gunn Sam: Ring han når han slutter på jobb for eksempel.
Meg: Jeg blir nesten litt skjelven bare av å tenke på han. Se her.
Gunn Sam: Åshild er du...
Meg: Jeg er faktisk redd jeg begynner å bli litt forelsket. JEG. Hva skal jeg gjøre?
Gunn Sam: Jeg mener du burde...
Meg: Det var et retorisk spørsmål, du vet jeg aldri ville hørt på gutteråd fra deg, da ville jeg jo endt opp med noe sånt som det. (Jeg pekte på bildet av Aksel i hjerterammen.) Kanskje jeg bare skulle ringe han?
Gunn Sam: Jøss. Hvor tok du det i fra?
Meg: Din usexyhetsskala er faktisk ikke parallell med min påtatte dumhet. Jeg gjør meg bare til fordi gutter synes det er søtt.
Gunn Sam: Aksel synes ikke det er søtt.
Meg: Din gutt er faktisk en GUTT. Mine gutter er MENN.

Diskusjonen skiftet fokus etter det.

uten en tråd

2006-10-31T18:32:00.000+01:00

Etter det lille bloggutbruddet igår, ba jeg i all vennlighet hennes høyhet frøken Åshild sette på klesvasken. I tre måneder har det nå vært meg som har hatt ansvaret, og da hun i går presterte å si hvor "deilig det er at du liker å ta klesvasken", gav jeg henne stedsangivelser for Viktor (vaskemaskinen heter faktisk det. Det er en vaktmester med utrolig dårlig humor som har hengt opp en laminert plakat over Viktor: "Vennligst ha BH-ene i vaskeposer før du gir dem til Viktor - han blir så distrahert av synet.") og fortalte om konseptet med 40- og 60-graders vask.

18 minutter senere hadde jeg en storøyd Åshild midt foran meg.
"HVA har jeg sagt om enzymer, Gunn Samantha?"
"Drit i det da. Jeg ser på Kronprinsessen."
"De smitter. Sant? Smitter! Det betyr at når jeg må vaske mine lekre stringtruser og dyre BH-er sammen med dine laser, kan det hende at deres dårlige karma smitter over på mitt."
"Du tror ikke du overdriver litt nå?"
"Det kan være. Men uansett. Dette sier jeg om din gode venn..."
(her måtte hun ta pause fordi jeg lo så jeg gråt)
"... og ikke minst din støttende slektning: DU TRENGER NYTT UNDERTØY! Herrejesusihimmelen, undertøysskuffen din må jo se ut som en reklamekatalog for Sloggi!"
"Hvitt passer med alt, tangatruser er bare uhygienisk og svarte blonder er for horer."
"Ikke bare horer, jeg har minst tre med svarte blonder!"
"Jeg lar den stå ubesvart."
"Du trenger nytt undertøy, my friend. Hva skal du i morgen?"
"Jeg skal... uhm... Det var altså..."
Og så plutselig hadde jeg en shoppingavtale med Åshild.

Vi startet på Hennes og Mauritz. Siden Åshild har sett litt for mye på Motepolitiet, fikk jeg i oppgave å finne undertøy selv. Jeg tenkte at jeg ikke skulle prøve å lure noen, og plukket opp tre fine, hvite truser i 3-for-2-hylla. Åshild var ikke fornøyd.
"Hvem vil ha sex med noen som bruker samme undertøy som mammaen deres?"
"Hvem vet hva slags undertøy moren sin bruker?"
"Kan vedde på at Aksel var en slik from gutt som tok klesvasken hjemme. Du har ikke mange hemmeligheter etter det, I tell you."
"Så rosa og grønt undertøy vil bedre sexlivet mitt, er det det du forsøker å si?"
"Fast you learn, young Jedi."
Her ble det en liten avsporing fordi jeg ikke kunne skjønne når hun hadde tatt lang nok pause i Lovlig Blond-tittingen til å få med seg Star Wars-filmene. Hun begynte med en lengre utlegning om en forelskelse i niende klasse som hadde sammenlignet henne med prinsesse Leia, og for å få ham på kroken måtte hun jo lære seg hans interesser. Siden har hun brukt dette som sjekketriks hver gang hun finner en som ikke lar seg sjarmere av den udødelige "Hos deg eller meg?"
Tilbake til undertøysavdelingen så personalet litt ondt på oss fordi jeg tviholdt på noen hvite, komfortable truser mens Åshild viftet noen lilla truser - nei stryk den - tråder foran ansiktet mitt og høyt proklamerte at "Drit i maten! Dette er veien til en manns hjerte!" Slåsskampen som fulgte gjorde at vi ødela såpass mange truser at vi egentlig har ruinert begges undertøysbudsjett til langt over nyttår. Men hei - noe skal man ofre for å slippe å se ut som en pornostjerne!

mandag morgen.

2006-10-30T14:26:00.000+01:00

I anledning mandagen, at det er spådd snø over Oslo imorgen og krangelen Aksel og jeg hadde over telefon i går, her er et lite dikt for å lette på stemningen:

Jeg våkner så sakte på mandag
Idag er min hjerne bare sen
Å ligger fortsatt og sover
Usminket er hun ikke særlig pen

Jeg tenker at cornflakes til frokost
er noe jeg skulle ha tatt i
Men Åshild, hun glemte å handle
Alt jeg har, er vin og nugatti.

Jeg har ikke mascara på badet
for lokket var ikke skrudd på.
Juicen er også blitt dårlig
og melken er nesten blitt blå.

Så venter jeg melding fra kjær'sten
Men han sender slett ingenting.
Visst kranglet vi litt her i gårkveld,
men det var da om en filleting.

Jeg sleper meg oppimot Blindern
og halvveis får jeg telefon
Det er Åshild som skriker og hyler
Fordi hun har ringt Kontofon.

Jeg handler kontantkort,
og kjøper en brus.
Å støtte cocacola?
- jeg skulle kjøpt juice.

Jeg kommer til Blindern,
men her er det tomt
Foreleser er syk
og (hadde jeg sjekket internett) hadde jeg ikke komm't.

Vel hjemme er Åshild med skjeen
dypt gravd i nugatti og vin
Hun takker for kortet og fniser kokett
"Den indrefileten som lå her, var den din?"

Jeg våkner så sakte på mandag
og vil bare legge meg ned.
Jeg hater å våkne på mandag
Å, gi meg kakao og pledd.

Helgens eskapader: Christian

2006-10-29T16:26:00.000+01:00

Alkoholenheter: Tja. Antall knull: Tja. Antall sigaretter: 0. Antall ødelagte klesplagg: Ett.... Vel, to, men trusene fra H&M er liksom en forbruksvare.

Det begynte på fredag. Jeg var på vei hjem fra tannlegen, og skulle bare titte litt på jakkene i vinduet. Jeg bruker en hvit Guess-kåpe for tiden, og om du ender opp på gulvet lørdag kveld, så er jo ikke dette så veldig gunstig. Jeg så ned på veien inn og han så bort og fire sekunder senere var kaffen til vedkommende over hele meg. Kåpen ødelagt, og skjerfet også. Jeg satte i et hyl og skulle akkurat til å skylle ut en reprimande av dimensjoner da jeg så de blå øynene hans.

Well, it's a marvelous night for a moondance
With the stars up above in your eyes
A fantabulous night to make romance
'Neath the cover of October skies
And all the leaves on the trees are falling
To the sound of the breezes that blow
And I'm trying to please to the calling
Of your heart-strings that play soft and low
And all the night's magic seems to whisper and hush
And all the soft moonlight seems to shine in your blush

Can I just have one more moondance
with you, my love
Can I just make some more romance
with you, my love

Han så på meg, la en finger på munnen min og sa at nå hadde jeg følgende tre alternativer:

Bli med ut på ny kåpe.
Bli med ut på ny kåpe og ny kaffe.
Bli med ut på ny kåpe og kaffe, og middag hos han i morgen.

Jeg gispet, og det blinket i Tiger-belte hans. Hva kan jeg si, det har sine fordeler ved å handle i Bogstaveien. Vel, foreslo jeg, vi kunne ta en ny kåpe nå og en middag for eksempel? Og han sa deal, og ga meg armen på en meget gentlemanaktig måte. (Her må jeg legge til at enda så kjekk han var så svelget jeg i all hemmelighet noen tårer, jeg elsket den hvite kåpen. Det er det beste kuppet jeg har gjort på salg i hele mitt liv. 500 kroner, og den gikk så vakkert til støvlettene mine.)

Etter en times aktiv butikkransakelse (og han har god smak!) endte vi opp med et vidunder i sjokoladebrunt. Han påpekte at den sto til øynene mine, og jeg lo og sa det var linser. "Jeg som trodde du var halvt latino!" Meget godt tegn. Alle gutter synes latino er hått. Jeg lot den siste kommentaren være åpen.

Well, I wanna make love to you tonight
I can't wait 'til the morning has come
And I know that the time is just right
And straight into my arms you will run
And when you come my heart will be waiting
To make sure that you're never alone
There and then all my dreams will come true, dear
There and then I will make you my own
Any time I touch you, you just tremble inside
And I know how much you want me that you can't hide

Etter to kopper café latte (fristelsen var for stor, bare smilet hans var nok til at det surklet i trusene mine) og uendelige fantastiske diskusjoner om alt fra gutteturene hans til Hellas, til hvor jeg tar pedikyr, gikk vi hver til vårt. Jeg fikk melding av han før jeg kom inn døren til leiligheten vår. Han mente jeg var en av de bedre uhellene han hadde utført. Middag var i alle dessuten klokken åtte dagen etter om jeg fortsatt var interessert. Jeg siterte Michael Bublé:

Well, I wanna make love to you tonight
I can't wait 'til the morning has come
And I know that the time is just right
And straight into my arms you will run
And when you come my heart will be waiting
To make sure that you're never alone
There and then all my dreams will come true, dear
There and then I will make you my own
Any time you touch me, I just tremble inside
And I know how much you want me that you can't hide

Hva han svarte til dette egner seg ikke på slik en søndag ettermiddag, men det førte ihvertfall til at jeg satt på bussen på vei ut mot Frogner mindre enn tre timer senere.

Det skulle vise seg at den tidligere romkameraten hans var kokk, og hadde lært han ett og annet. Vi spiste kylling og pasta og drakk rødvin til vi begge kniste av hva den andre mente om Arafat og Osama Bin Laden (det vil neppe overraske den trofaste leser om jeg sier at jeg ikke er så politisk interessert av meg. Christian var heller ikke det, så dette sier ganske så mye).

Og plutselig danset vi. I stuen hans. Swing, for Christian kom fra et møblert hjem og hadde gått på danseskole i seks år. Jeg sang og kvelden var magisk og akkurat som på film. Og plutselig var CDen slutt og han kysset meg lett før han trykket på play igjen. Vi lå i sengen hans før spor 4.

My love, my love
I just want one more moondance with you
Yes I do

memememe

2006-10-28T18:25:00.000+02:00

Lørdag ettermiddag er kanskje ukens mest slitsomme tidspunkt i byens beste bosted. Jeg er ganske utslitt og sint etter gulvvask, klesvask, oppvask og søppeltømming, og Åshild er sjarmerende bakfull med maskararester over hele ansiktet og sugemerker på de underligste steder. (Sorry meg, men albuen?!? Jeg klarer ikke slutte å tenke på det!)

Så da jeg snappet om denne meme-tingen, tenkte jeg at det kanskje var bedre å sitte med slike enkle oppgaver fremfor å selv måtte finne opp kruttet.

1. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
Jeg ville sikkert tenkt noe glupt, om det ikke hadde vært for at Å knuste det i forrige uke da hun balanserte fem shampoflasker i hendene samtidig som hun skulle gjøre et eller annet viktig. Sju års ulykke - I surely hope so.
2. Når er neste gang du kommer til å ha sex?
Aksel er på seminar denne helgen, og med mindre Bård Lahn ringer på i kveld skulle jeg tro det ikke blir noe før mandag en gang.
3. Skriv et ord som rimer på FUCK?
Luck. Hva var egentlig vitsen med det spørsmålet?
4. Favorittplanet?
Jeg synes så synd på Pluto! Stakkars, lille får-ikke-lov-å-være-planet-planeten!
5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?
Åshilds venninne Madde som lurte på om jeg kunne fikse noe for dem. Jeg tar aldri disse telefonene.
6. Hva har du som ringelyd?
Den standard-tingen. Med en såpass gammel telefon som min, er det faktisk praktisk talt umulig å endre.
7. Hva har du på deg?
En gammel t-skjorte, en olabukse og palestinaskjerfet mitt.
8. Setter du deg selv i bås?
Gjør ikke alle det? Men jeg trives i båsen min - mø!
9. Hvilket merke er det på skoene dine?
Converse. Men de er så gamle at merket snart er slitt av.
10. Hva er best – lyse eller mørke rom?
Før likte jeg lyse, men etter å ha oppdaget hvor godt mørke vegger skjuler skitt fra Åshild, går jeg for mørke.
11. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra?
Jeg fant den bare tilfeldig i en annen blogg.
12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
Den nærmeste.
13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
Sov.
14. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?
"Savner deg. Idiot-seminar med teite folk. <3"
15. Hvem er den siste personen du så i dag?
Siden Å knapt teller som person, må jeg svare den gamle damen i leiligheten under.
16. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
Jeg er fæl på sånne ettersleng som "på en måte" og "tror du ikke?"
17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Aksel, på onsdag var det vel.
18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Å er ikke så veldig god på å tømme sluket i dusjen, så det er vel det.
19. Hvilke rusmidler har du inntatt iløpet av de siste tre ukene?
Øl.
20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?
Ingen.
21. Din favorittalder i livet så langt?
20, da var livet virkelig tipp topp.
22. Hvem er din verste fiende?
Gjett, da.
23. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer?
Et bilde av meg og Åshild som klemmer og smiler. Sånn for ironiens skyld.
24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
"Lang natt?"
25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly ...
Fly! Helt klart!

Våpenhvile

2006-10-26T18:12:00.000+02:00

Vi var blitt venner igjen. Nei, hun var på langt nær tilgitt, men etter at hun tok seg bryet med å plukke av all paprikaen på grandiosaen på tirsdag, og i tillegg lovet å ikke invitere Aksel på vår ukentlige SpaghettiOnsdag, så innså jeg at det var på tide å bryte stillheten. Tirsdag kveld og Gray's Anatomy binder liksom jenter sammen ulikt noe annet.

Meg: Jeg lurer på om jeg skal skaffe meg en hobby.
Gunn Sam: Vi deler vegg. Du praktiserer hobbyen din ganske jevnlig vil jeg si.
Meg: Det er noen som har det vettu.
GS: Jeg har jo fortalt deg at det ikke er en komplimang når det kommer fra meg.
Meg: Whatever. Uansett. Jeg tenkte noe mer... hobbyaktig. Frimerker og skigåing liksom. Noe man kan skrive i "Noen for meg?"-annonsene uten at slike som deg flyr av hengslene og krever den flyttet til sidene hvor man ringe folk for å be om tjenester. Har jeg forresten fortalt deg at jeg hadde en slik telefonsak som sommerjo...
GS: Takk, jeg var der da du sjekket opp han svensken på innflyttingsfesten til de i første ved å gi han utfyllende detaljer om det. Og etterpå hørte vi alle sammen at det nok kunne stemme.
Meg: *Glis* Han var kjekk. Husker du Rolexen hans?
GS: Igjen, ikke noen komplimang. Men la meg se om jeg forstått det riktig. Du mener altså at du, Åshild, ønsker en hobby som ikke innebærer utveksling av kroppsvæsker? Er du syk?
Meg: Sist helg gjør fortsatt vondt. Ihvertfall for lommeboken min. Jeg tror jeg insisterte på å gi bort penger. Er neimen ikke sikker. Hva gjør du for eksempel når det er lørdag og demoen er ferdig?
GS: Vel, vi kan gå ut og ta en øl. Eller på kino. Dessuten så er jeg ganske jevnlig hos venner med større leilighet og klær på seg.
Meg: Har du seriøst ordentlige venner?
GS: Helt sant.
Meg: SHUT-UP! Som liker deg for den du er?
GS: Noen ganger er du bare helt uspiselig.
Meg: Og du sier til meg at du bare er 23. Det var så innmari et voksen-uttrykk.
GS: I dag tar jeg badet først. Alene.

Og etter det så... vel, vi droppet Christine og Kongen av Queens. Gunn Sam skulle plutselig legge seg tidlig.

Ikke noe tull her

2006-10-25T09:28:00.000+02:00

Det er godt Åshild er en antivold, for hvis ikke tror jeg det kunne blitt månelyst i heimen. Selv er jeg selvfølgelig mot alt som lukter av imperialisme, pelsbruk og vold, så det er jo ikke jeg som ville startet slåsskampen (til tross for at jeg ville slengt etpar prinsipper på båten for å kunne dengt litt vett inn i Åshild) Jeg mistenker at det er fordi hun skjønner at det er jeg som er sterkest.

Uansett. Etter at vi opprettet denne bloggen har det stort sett blitt stadig bedre å leve i denne leiligheten, men etter forrige ukes kommentarhelvete har det utviklet seg til åpen krig. Forvirret kunne vi en morgen stirre på at kommentarene bare rant inn som fett fra en kapitalistmcdonaldsburger. Etter dette har jeg desperat renvasket alle andre feilkilder som gir Åshild enda en grunn til å bytte ut joghurten min med en joghurt hun har hatt stående i klesskapet (ikke spør meg hvorfor hun setter joghurt der!) i to uker. Det var i en slik "bli venner med åshild"-runde at jeg fant en mail fra Odd Sevje definert som spam i mailboksen vår:
Bare til opplysning, siden dere tilsynelatende sliter litt med kommentarfeltet...når dere har slått på moderasjon av kommentarer må dere også godkjenne dem. Har selv lagt igjen ihvertfall én som aldri har dukket opp (og neppe ble offer for sensur). Mistenker feilen ligger der...
Det var forsåvidt en hyggelig beskjed å få, om den bare ikke hadde havnet i spamboksen, men i bunn og grunn var vel det helt riktige stedet. Gmail er helt enige med meg, og slenger likegodt all mail fra en @hoyre.no-adresse rett i søppelboksen. Aldri har jeg vel vært mer fornøyd med en mailtjeneste!

Helgens eskapader

2006-10-22T17:08:00.000+02:00

Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg aldri i hele mitt liv har vært så fyllesyk som i dag. Kombinasjonen lite søvn, lite mat, og alt for mye øl har virkelig gjort sitt for å sette meg i en tilstand som frister til en nykter tilværelse. Jeg var svimmel da jeg gikk ned trappene klokken tre i dag for å hente skoene jeg hadde satt fra meg ved inngangsdøren.

Lørdagen begynte klokken seks, sharp. En venninne av en venninne skulle gifte seg, og jeg hadde fått det erverdige ansvaret for hår og sminke (hele videregående i frisørsalong-da lærer du jo ett og annet). Jeg fikk da karret meg opp, til tross for at jeg bare hadde fått omtrent fire timers beautysleep, grunnet et lite besøk hos Han Kjekke før leggetid. Frokost virket lite fristende, og etter stor ståhei og en kjapp titterunde i kirken (det kunne jo hende det var noen interessante der) dro jeg til min venninneSexy Sara. Vi satt og spiste lunsj på Bagel&Juice da jeg plutselig ble oppmerksom på Marco fra forrige helg. Jeg elsker at Oslo er slik en liten by noen ganger. Han satt der med et sikleobjekt av dimensjoner, så jeg vinket og han gjorde tegn til at vi skulle komme bort. SexySara gliste og dro ned toppen sin enda lengre ned en vanlig og slengte på et nytt lag lipgloss. Jeg kniste. Hun er en maneater selv ikke jeg kan måle meg med, og nå hadde hun ikke fått seg noe på nesten tre uker. Før vi reiste oss sa jeg klart i fra at Marco i det minste var min. Hun er real sånn.

Vennen til Marco fortalte han eide en bar, og da vi fant ut at han var singel inviterte vi oss like så godt til han senere på kvelden. Espen sa vi var mer enn velkomne, øl var på huset for så pene damer som oss. -Drop vors og kom klokken åtte til meg, dere. Fett. Han hadde Lindeberg-belte og luktet DKNY's Be Delicious. Jeg ga han et kyss på kinnet da vi gikk.

Tilbake i leiligheten var det et leven jeg ikke har hørt maken til noen gang. Gunn Sam hadde invitert til Freaks 'n Geaks møte. Fire burugler spilte Scrabble mens de kaklet om hvordan de kunne redde verden på den mest miljøvennlige måten. Ikke så veldig fett. Det som faktisk var veldig fett var sjokoladekaken de gumlet i seg. Gunn Sam, overlegen som få over å faktisk ha venner på besøk sa at det ikke var kake til meg, som om jeg hadde spurt. Jeg dusjet og skiftet og stæsjet, og dro for å møte SexySara.

For å være helt ærlig, så husker jeg ikke så mye av kvelden. Vi spilte buss og tangera til klokken var elve. Da la Marco en hånd på låret mitt og jeg nappet til meg hatten han brukte (Thomas Dybdahl style, veldig hot) og dro han opp for å danse. Klokken ett klinte SexySara med Espen. Det er det siste jeg kan si med sikkerhet for det neste jeg husker er at jeg satt på toalettet, fortvilet over at vasken var tett, bare sånn delvis bevisst at det skyltes mitt eget oppkast. Så pinlig. Mascaraen hadde rent utover, Espen var enda langt nedi halsen på SexySara, og jeg følte meg mindre tiltrekkende enn Boris Jeltsin første nyttårsdag. Jeg nappet til meg vesken og styrtet ut så fort Pedro Garcia skoene mine kunne bære meg. Taxier i Oslo natt til søndag er en håpløs affære. Køen var lang og jeg var så sliten at jeg ikke orket tanken en gang. Da var det faktisk bedre å gå. Plutselig kjørte en taxi opp på siden av meg. Det var en kompis jeg pulte for et par år siden. Nå er han forlovet, men vi holder fortsatt kontakten når vi møtes. Han så underskrevnes status og tilbød meg å overta taxien, for han var nesten hjemme uansett. Veldig fett. Ihvertfall til vi var fremme og jeg oppdaget at jeg hadde mistet fem hundre-lappen jeg hadde hatt tidligere på kvelden. Typisk meg. Sjåføren var allikvel kul, og sa at for en så søt dame som meg, så var det faktisk greit om jeg ga han de myntene jeg hadde. Hjem for tretti schpenn? Veldig bra.

Jeg snublet inn døren og trynte før trappen. Skoene forsvant av og jeg klamret meg til gelenderet på veien opp. Og så våknet jeg. Hva jeg har gjort aner jeg ikke, men jeg var ihvertfall ikke påkledd. Beltet hang på en lampe, skjørtet lå på kjøkkenet, og BH-en lå på dynen til Gunn Sam. En dundrende hodepine som ikke går an å bli kvitt, da alle forsøk på paracet-inntak kommer i retur. Veggene snurrer, dynen er for varm, gulvet er for kaldt, og Gunn Sam øver seg på demo-rop.

I dag er det fryktelig synd på meg.

Taushet er gull

2006-10-21T15:44:00.000+02:00

Jeg har en indre diskusjon med meg selv om husfreden for øyeblikket er til det bedre eller det verre. Åshild snakker altså ikke til meg (sitat: "Jeg trodde jeg var upopulær! Jeg har aldri opplevd det før, liksom!") og jeg tasser rundt i leiligheten med en pensumbok og lytter etter den dagligdagse oppdateringen fra Åshilds sexliv. Ingenting.
Men tross alt kunne stillheten vært til å leve med, om ikke denne nye gunnsamanthaboikotten også hadde betydd "GS tar all oppvask frem til jul", "GS lager middag resten av året" og ikke minst "GS tømmer dusjsluket". Jeg vil derfor prøve å komme med en oppsummering i "Beste Romvenninne Award" (BRA) denne høsten:

August: - Jeg insisterer på en "Save the Dolphin-plakat" i stua. Etter nøye overbevisning fra Å har faktisk også jeg innsett at denne ikke er videre vakker. 1-0.
- Å glemmer å fortelle sin sengekamerat at hun bor sammen med noen, hvorpå han kommer noe forvirret og bakfull traskende ut i stuen og erklærer høylydt: "Å skatt, du tar deg helt annerledes ut i dagslys! Men hvordan du jobbet med ballene mine i går... Mhm!" 1-1.
- Åshild glemmer husleien. 1-2.
September: - Jeg spør om Å redder en truet dyreart i grønnsakskuffen. Etter nøyere studering av det blå, lodne materiet kommer vi frem til at det var agurken hun skulle ha i salaten for en god stund siden, som nå har pestbefengt hele kjøleskapet. Resultat: Null kjøleskapsbruk i én uke - mye pasta og lite ferskvarer. 1-3
- Jeg overhører Å snakke med sin bestebestis i hele verden, og det er ganske tydelig at det er meg hun snakker om når hun nevner "det hespetreet i batikklilla som gjør livet surt for meg" 1-4.
- Vi vekkes av en forsmådd elsker av Åshild som erklærer sin kjærlighet gjennom ringeklokken. 1-5.
- Åshild glemmer å fortelle at hun har tatt ned skiltet på postkassen for å gjøre det litt finere. Jeg får ikke telefonregningen min, og Åshild nekter meg å bruke hennes telefon så lenge min er stengt av, fordi jeg etter sigende smitter. 1-6.
Oktober: - Jeg glemmer en ørliten detalj rundt blogging. 2-6.
- Å "mister" et glass cola over senga mi. 2-7.

Konklusjonen..?

Hvorfor Gunn Sam spiste frokost på Deli de Luca i dag

2006-10-18T16:04:00.000+02:00

Jeg oppdaget det først i dag morges, og sendte henne hodestups ut på gaten med beskjed om at hun ikke trengte å komme tilbake før det ble mørkt. Fy faen. Fy faen i helvete. Det verste er at hun hevder at hun ikke en gang var klar over at hun hadde gjort det en gang. Da jeg konfronterte henne med det lot hun nemlig som hun ikke hadde visst noen ting om det før akkurat da. Og jeg siterer:

Sorry for at jeg har vært så dust å skru på moderering. Jeg forstod ikke hva jeg gjorde, og var sinnsyk i gjerningsøyeblikket.

Vær. Så. Snill. Og. Spar. Meg.

Saken er det at settingene var blitt endret slik at kommentarene må modereres før de blir lagt ut. Og det uten å fortelle meg, på mystisk vis sånn akkurat i det tidsrommet da jeg la ut posten om hvordan å knulle en mann. Oppriktig talt. Hadde det vært meg som hadde gjort noe slikt, så hadde det i det minste vært forståelig. Jeg er jo full en gang i blant. Man blir ikke så altfor høy av en ekstra teskje sukker i teen, selv om det er lørdag. LordX, jeg er så hjertens enig, sinnsykt i gjerningsøyeblikket er den dummeste loven som finnes. Jeg vil si det burde vært straffbart bare det å vurdere tanken på å være det.

Ok, så går det dager hvor selv vi ikke mottar kommentarer i bloggen vår. Det er greit. Ikke alt er like morsomt, ikke alt er like underholdende (et innlegg om GS nye blondetruser for eksempel *grøss!*), og at det ikke er så mye å si om Gunn Samanthas gitartalent, er jo forståelig for alle og enhver. Men i to hele uker i strekk? Som GS påpekte da hun "klaget" over mangel på kommentarer, vi har i snitt rundt hundre besøkende i løpet av et døgn. Hundre av hundre som ikke en gang ville si "haha" for å få en link til siden sin? Den kjøper ikke jeg. En stund gikk jeg til og med rundt og trodde at GS selv hadde slettet kommentarene før jeg rakk å sjekke.

Jeg klarer ikke skrive mer. Aggresjon. Sinne. Raseri.

Hmmm... Lurer på om Han Kjekke er hjemme. Litt var-sint-bli-glad-igjen-puling hadde vært på sin plass. Så absolutt.

Fuck you Gunn Sam. Enkelte ting er vanskeligere å svelge enn andre. (Nei, jeg mener ikke sånn som Aksel har bedt deg om å gjøre som du syntes var så flaut og som du var så innmari bekymret for at var farlig.)

P.S. Det var jeg som spiste opp sjokoladen. Du skal vite at jeg gjorde det selv om den ikke var noe god.

Frustrert

2006-10-17T14:55:00.000+02:00

Jeg er ikke Åshild. Det burde være ganske klart og åpenbart, men i helgen skulle jeg nesten ønske at jeg var det.

Tingen er at jeg helt siden jeg var på en NU-leir i den heldige alder av 14 år (tro meg, en skrullete Gunn Samantha med regulering, boybandavhengighet og et glødende engasjement for naturvern har du ikke lyst til å møte) har vært ganske så hemmelig forelsket i Bård Lahn. Da visste jeg ikke annet enn at han het Bård, var fra Oslo og at han var driiiitpen (uttales slik det kun kan uttales av fjortenårige piker i smågodtrus, innrullet i soveposer i et telt i en grøft et eller annet sted i utkant-Norge) Jeg og min venninne Marie fotfulgte ham hele uken, jeg er uviss på om han la merke til det, og min hittil største katastrofe på kjærlighetsområdet var da jeg så ham holde hender med en uidentifisert liten blondine. Hun var alt jeg ikke var - selvsikker, platinablond og ikke minst var hun kvisefri. Alle som en gang har vært 14 år, kan forstå at jeg brukte hele august dette året på å bearbeide katastrofen.

Siden har jeg sett ham i Putsj fra tid til annen, og jeg får alltid litt hjerteklapp når han smiler mot meg fra siden. Sorry, han er min ulykkelige sommerforelskelse, og jeg ender alltid med å tenke på sommeren 1997 og hvordan jeg leste hele mitt liv inn i Natalie Imbruglias Torn.
Så, etter at han ble leder i NU, har han selvfølgelig glist til meg fra alle tenkelige retninger. For de av oss som helst skulle ønske at minnet om et liv før milleniumskiftet helst ble radert fra tankerekken, har det ikke vært videre festlig å måtte nynne på Mmmbop hver gang man åpner Aftenposten.

I forkant av gasskraftdemonstrasjonen på søndag fikk jeg besøk av nevnte venninne Marie fra Trondheim. Nå studerer hun u-landsgjeld, er like glødende opptatt av alles rettigheter som tidligere, og vi gikk ut for å ta en øl på en liten brun pub her i nærheten. Mens vi sitter der og sukker over hvor idiotisk Regjeringen har oppført seg (ja, for tenk!), hvem er det ikke som snur seg og blander seg inn i samtalen, om det ikke er Bård. Vi slukte begge vår hyperventilering, fokuserte på mantraet "Vi er kule 23-åringer. Vi er kule 23-åringer." og hadde en riktig hyggelig kveld.
Det ble rett og slett så hyggelig at jeg nærmere midnatt overrasket tittet ned på låret mitt hvor Bård "tilfeldig" hadde lagt hånden sin. Nå eksploderte det nærmest i hodet mitt. For meg ville et intimt møte med Bård tilsvare andres opplevelser med Brad Pitt eller David Beckham, men samtidig er jeg da en anstendig person - og det var ikke Aksels skyld at han måtte jobbe på Narvesen akkurat den kvelden. Jeg tuller ikke når jeg sier at på dette tidspunktet snakket to vidt forskjellige stemmer i hodet mitt - og den ene stemmen hørtes mistenkelig ut som Åshild. Kunne jeg ikke bare være litt som henne, kysse litt på denne ungdomsforelskelsen og så gå tilbake til min fantastiske kjæreste? Men neida. Det var selvfølgelig Gunn Samantha-stemmen som vant, og som sprut rød utbrøt:
"Vel, det var hyggelig, men nå tror jeg vi må gå!"
Marie: "Hva? Gå?" (Hun har ikke kjæreste, og blikkene hun sendte i retning Bårds kamerat kunne ikke misforstås)
Jeg: "Gå. Ja."
På hjemveien forklarte jeg situasjonen for en dødelig misunnelig Marie (når Åshild baksnakker min seksuelle uerfarenhet, nevner jeg avogtil Marie som grunnen til at jeg ikke er så ille, trass i alt. Og Å er faktisk enig.) Veldig festlig å da stå foran Stortinget med fakler dagen etter og prøve å unngå blikket hans.

Jeg hater timing.

PS5 - Vi pul itj for småpæng

2006-10-16T00:29:00.000+02:00

Hei. Jeg skal ikke gå rundt grøten. Jeg vil ligge meg til en link hos dere. Jeg elsker dere, og dere elsker nok meg også, etter møtet vårt!

Dere bestemmer selvsagt tid og sted. Så lenge dere holder løftet om link!

Jeg er forøvrig ikke særlig kjekk, men jeg et hjerteformet fødselsmerke på skinken. Dere får selvsagt ta bilder. Jeg er et kupp. Så, hva sier dere?

Til ettersyn: www.pettersandven.blogg.no

KlemZ deres Petter. (Og takk til Dyveke for tips om sex som betaling!)

Kjære min lille Petter (eller store, hva snakker vi her? Høyst relevant!), jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gripe denne saken an, for jeg er har mye på hjertet. Du må bare unnskylde rekkefølgen, for uansett hvordan jeg kjører det, så blir det liksom ikke riktig.

Altså, jeg vil begynne med å si at jeg setter meget stor pris på at du elsker oss. Det er ikke så altfor ofte at GS får tilbud om sex (med unntak av det lusbefengte vesenet som har erobret leiligheten vil jeg vel si at det nærmeste hun noen gang har kommet således var da hun hadde heimkunnskap i 6. klasse og Morten-med-SNC-jakken sa han skulle sørge for å rundpule henne med kjøkkenkniven om hun ikke lagde pirogene fortere. Det er ganske mye som kommer frem om du gir GS en konjakk-kule.) så dette har virkelig gått til hodet på henne. Hun har skrevet om det i dagboken sin også. Og jeg siterer: "(. . .) men han virker veldig søt (. . .)." Det er nesten så jeg ikke har hjerte til å fortelle henne at om det strengt tatt ikke hadde vært for meg, så hadde hun fortsatt vært både jomfru og uten tilbud fra noen hold. Ikke for det. Dama har jo kjæreste, så noe mer er selvsagt heeeeelt utenkelig.

Men igjen, over til deg, Petter. La meg ha det klart at hadde du oppfylt alle kravene mine (et av de er foreksempel å oppholde seg på Stravinsky lovlig) skulle jeg selvfølgelig mer enn gjerne tatt deg. Jeg har aldri betalt for sex før... i det minste ikke på denne måten, men alt skal jo prøves en gang. Spennende og passe kinky, men det spørs om du har guts? Jeg foreslår at vi kan gjøre en deal i stedet. Om du, innen... la oss si en uke, da har du tid til å løpe til solariumet og få en fin tan, om du kunne sende oss et bilde av det hjerteformede fødselsmerke ditt? Det er kravet vårt, og oppfylles det skal vi selvfølgelig legge ut en link til deg. Hvem som helst kan være mann nok for litt puling, men GS pul itj for småpæng (til tross for at hun enda ikke er blitt tilbudt noen) og æ pul itj smågutta.

Kom tilbake om noen år, så skal jeg i det minste love deg en heidundrandes tur på byen!

MKH (med kameratslig hilsen) din kjære Asshild

Det siste er noe jeg har lært av Gunn Samantha. Det er en hyggelig liten sak man skriver til de man setter pris på. De gjør det i SU (ikke som i "SUg pikk" eller "SUperpuler," om du lurte. Sosialistisk Ungdom finner ikke den slags humor noe morsomt i det hele tatt, og vil helst ha slike ting seg frabedt. So much for å spre litt glede i stua.)

Mine fredager ER bedre enn dine

2006-10-14T06:51:00.000+02:00

Marco, spansk, jomfru, 24.

Ikke tilfelle. Mulig han sa norges-jomfru. Var uansett forferdelig kjekk, til tross for større språkproblemer. Han snakket bare spansk, hvilket jeg ikke gjør for fem flate øre. Min "kvanta kåstas sarvesa?" var allikevel en sikker vinner. Vi danset til klokken var fire. Jeg trodde jeg skulle gå i bakken enkelte ganger mot slutten, men han holdt meg. Jeg må begynne på salsakurs.

Vondt å gå. Trenger søvn. Vi kan snakke om det i morgen.

Opp alle jordens bundne trelle

2006-10-13T13:14:00.000+02:00

jeg har bestemt meg for å lære meg å spille gitar. Ikke fordi jeg er et slikt musikalt geni som vil lage symfonier av hvert instrument jeg tar i, men jeg har funnet ut hvilket enormt sosialt potensiale som ligger i å kunne traktere dette strengeinstrumentet. Hver gang man er på leir kommer alltid noen trekkende med gitaren, og plutselig er det gitaristen som får bestemme sangutvalget. Etter å ha sett meg grundig lei på Idyll (HVER gang!) og Nothing Else Matters er jeg gått grundig lei.

Derfor allierte jeg meg med min søster, som gladelig oversendte meg bilder av grepene på mail, slik at jeg kan øve. Så langt kan jeg D, G og A, og nå holder jeg på å øve inn Bb13-5 bare fordi det høres litt bedre ut å slenge ut at man kan, enn de andre enkle bokstavene. Det er utrolig hvilken mengde sanger man kan spille med kun dette utvalget, men jeg har aldri vært en variatør. Åshild river seg i håret fordi jeg likefullt velger å terpe på Internasjonalen hver gang hun er i nærheten. Min skjulte agenda utrustet med gitar har likevel fungert - hun kom i dag rasende hjem fra jobben, slengte vesken i gulvet og hylte hvor mye hun hatet meg. Da hun gikk inn på rommet hørte jeg
"dadidadida seiren vet vi at vi... ARGH!"
før hun skrudde Justin på fullt volum og lot som hun ikke hørte mine innsmigrende ord om at hvis jeg skulle bli noen Joni Mitchell måtte jeg jo begynne et sted.

Atter en tirsdag

2006-10-11T03:41:00.000+02:00

Meg: Du vet sånn, når du ikke helt klarer å bestemme deg for om det er han, alkoholen, eller bare det at du er trøtt, men plutselig klarer du rett og slett ikke følge med på samtalen lenger?
Gunn Samantha: Nei.

Det ble stille noen minutter.

Gunn Samantha: Du vet sånn, når du har budsjettert så og så mye til veldedighet og du ikke klarer å bestemme deg for om du skal bruke det på å redde barna, neshornene, eller regnskogen?
Meg: Barna? Hvilke barn?
Gunn Samantha: Tydeligvis ikke.

Det er en større interessekonflikt i leiligheten vår, og noen ganger er den virkelig til å ta og føle på.

Dustegutter!

2006-10-09T10:47:00.000+02:00

I helgen skjedde det noe underlig med dvd-spilleren. Den samarbeider helt fint om alt en ønsker er å trykke play og så se filmen helt til den er slutt. Om man derimot mot all formodning skulle ha preferanser når det kommer til språk (selv om å se Pirates of the Caribbean dubbet til nederlandsk var morsomt...), ønsker å ta pause underveis eller slike vågale ting som å velge kapittel, slår den seg helt vrang. Dette har selvfølgelig irritert oss grenseløst, og jeg tok på meg oppgaven å fikse den.
Med brukermanual i den ene hånden og en tasteklar finger i den andre satte jeg meg foran vidunderet for å gi den et par alvorsord. Jeg trykket, tastet, lagret nye språkinnstillinger, dunket den "lett vennskapelig" mellom skulderbladene, og trykket lenge og kort og dobbeltklikket på alle taster. Men ingenting hjalp, og i tillegg til en spiller med nederlandske preferanser hadde jeg nå skrudd på alle tekniske duppedingser som finnes. Jeg bestemte oss for at dette var et håpløst avsnitt, og at i overimorgen skulle vi dra på Elkjøp og kjøpe oss en ny, som kunne spole og ikke bare hoppe kapitler.

Så kom Aksel, og jeg begynte å skryte av mine bravader som teknisk reparatør. Jeg hadde jo tross alt gjort ganske mye. Han nikket medfølende og hørte meg legge ut i ti hele minutter. Så spurte han hva problemet var, og jeg forklarte. Da gikk han bort til spilleren vår og sa (eksakte ord):
"Å, en slik. Jeg har ikke sett den før, men altså... Hvis jeg bare..."
og så trykket han på en knapp, og alt var i orden. Han snudde seg mot meg for et takkekyss eller noe slikt, men i stedet for var det en fresrasende Gunn som satt i sofaen. Jeg var rett og slett hoppende sint - jeg ville mye heller ha investert en tusenlapp i ny dvd-spiller fremfor at han kunne komme med guttefingeren sin og trykke på en enkelt jævla knapp og så simsalabim.

Fuck, fuckette, mest fucked (og litt faen)

2006-10-05T19:42:00.000+02:00

Jeg hater å miste ting. En ting er å legge igjen noe hos noen, en annen ting er å virkelig miste ting. Enten det er en vante eller en mobil, det er skikkelig dritt fordi du ikke aner hvor du skal begynne å lete. Om du har mistet det en gang mellom da du forlot det doble skiftet på jobben og da du kom hjem, da er det virkelig verst. Det gjorde jeg i forrigårs, og jeg ble faktisk så sint at jeg ble helt syk av det, og har ikke beveget meg ut av sengen før i dag. (At jeg har fri på onsdager har selvfølgelig ikke noe med saken å gjøre.)

I dag hadde jeg dårlig tid og i kampens hete glemte jeg at lommeboken min var forsvunnet (brun, meget bra fake i skinn av type Louis Vuitton, tapt et eller annet sted på Majorstuen, sannsynligvis. Om noen skulle finne den, vær så vennlig og kontakt meg fortere enn svint, det ligger nemlig et telefonnummer der...). Jeg kom meg på jobb med penger skrapt sammen fra bunnen av vesken, men å komme seg hjem igjen var verre. Jeg har sneket på trikken før og det var kjipe greier å betale bot for, så det tør jeg ikke lenger. Kontrollørene på trikken falt nemlig ikke for smiger, selv om jeg gikk i mitt mest kledelige (og noe avslørende) miniskjørt. Snarere tvert i mot, for å være helt ærlig.

Jeg sto og klagde min store nød til den nye svensken som har begynt hos oss. Han ristet på hodet og sa at han dessverre ikke kunne hjelpe meg med kontanter, lommeboken hans lå nemlig igjen hjemme, men han kunne i det minste følge meg et stykke av veien så jeg slapp å gå alene.

Så gikk vi der da, han med sykkel, jeg med mine "alt for dyre og virkelig ikke ment til å gå langt i, sant og si helst ikke i det hele tatt, men de ser så gudbedremeg bra ut at jeg ikke kan la være å bruke dem"-Fornarinastøvletter. Etter at jeg sluttet å klage ble det faktisk ganske så hyggelig. Han lo av det jeg hadde å fortelle, og jeg smilte fordi han imponerte meg på den riktige måten. Han ble til og med inn på 7/11 da jeg øynet han med gifteringen fra for noen uker siden komme gående oppover mot oss. I det hele og fulle var det langt over all forventning, og jeg begynte så smått å tenke at han i grunn var ganske kjekk. Litt lubben, men på den kledelige måten. Og det var da han snudde seg mot meg.

-Kan jeg få nummeret ditt?

Hjertet mitt gjorde en ordentlig saltomortale. Det skjer ikke så altfor ofte at jeg blir interessert på den måten. Jeg ga han mitt beste smil og var i ferd med å utarbeide meg et kreativt og passe frekt, men samtidig høyst sjarmerende svar tilbake da han fortsatte:

-...Du skjønner, min kone og jeg kjenner ikke så mange her enda, så det hadde vært gøy om vi kunne funnet på noe en dag. Du har kanskje en kjæreste eller noe? Så kunne vi fire dratt ut en dag?

Jeg takket for følge og sa at jeg kanskje heller kunne ringe han da jeg fikk det. Og så begynte det selvsagt å regne så jeg atter en gang kom hjem dryppende våt.

Jeg hater høsten.

Dømt for filming

2006-10-04T22:29:00.000+02:00

Til tross for at Åshild av og til kan virke falskere enn Pamelas frontparti, tror jeg henne når hun hyler gjennom de lipglossbefengte leppene: "Åh, GUNNSAM! Nå tar vi en skikkelig KOLLEKTIVKVELD! Og så KOSER vi oss!" Vi skal jo bli kjempegode perlevenner, det kan det jo ikke være noen tvil om. At jeg så må slave foran komfyren og lage de browniesene hun krever for å virkelig ha det bra.

Vi skulle nemlig se på film. Og spise brownies. Disse to tingene er jo kjent for å binde oss sammen i herlig harmoni, men jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk da jeg så at det var "37 og 1/2" Åshild hadde valgt ut blant alle de godsakene hun kunne tatt. Men nei. Som et kompromiss mellom min toppliste (1. Tatt av vinden 2. Pride and Prejudice 3. Breakfast at Tiffany's) og hennes (1. Lovlig Blond 2. Almost Famous 3. Pride and Prejudice) ble det denne.
(Ja, jeg vet at alt du spør deg om hvorfor hun ikke plukket opp Mr. Darcy og co, men vi har allerede sett den fire ganger, og Åshild fremholder variasjon både i sengepartnere og filmer som et vesentlig eksistensgrunnlag)

Så uansett. Norsk film kan være bra, og jeg er faktisk positivt innstilt til konseptet. Jeg er derimot ikke positivt innstilt til "37 og 1/2". Jeg har kanskje ikke de mest hardtslående argumentene for hvorfor denne filmen suger hardt, men det holder vel å si at Kåre Conradi dør - og jeg feller ikke en gang en tøre. Jeg gråter mer av reklamen for den NetCom-reklamen med "I morgen". Det er ikke et godt tegn.

Hvordan knulle en mann?

2006-10-03T14:57:00.000+02:00

Jeg har alltid foretrukket småfrekke jenter som ikke er redd for å ta et realt balletak i gutta (om jeg mener bokstavelig eller metaforisk kan du selv få velge). Det var derfor ikke så rent lite fryd i stua da denne dumpet ned i innboksen:

Altså, siden Eskil laget masse ståhei med sitt "Hvordan knulle en kvinne" spørsmål, tenkte jeg at nå må det andre spørsmålet må komme til overflaten. Dessuten, det er jo greit å vite for en 18 åring også:

Hvordan knulle en mann?

Respektfull hilsen
Elisabeth Ice Cream

Kjære Elisabeth,
Som ex-jomfru, nå "dristig skjøge" (sitat: nabo som fikk gleden av å oppleve mer enn hun selv følte hun burde) vil jeg si at kunsten å knulle en mann ikke bare er greit å vite, det er alfa og omega for enhver person som går den søte russetid i møte.

La meg først få begynne med det viktigste: Det er STOR forskjell på å knulle og å elske. I dag skal vi foreta oss det å knulle. For enkelhetens skyld har jeg valgt å sette opp dette punktvis. Jeg foreslår at du enten memorerer dette eller printer det ut og legger det i vesken. Kjekt å ha en sjekkliste mener nå jeg. Etter en stund vil det gå automatisk. La meg bare få komme med den klassiske alvorspraten først: Å knulle skal være gøy. Om du ikke har det gøy, knuller du ikke, da elsker du (elsking har lov å bare være koselig), blir voldtatt, eller misbrukt. Om du ikke planla å gjøre noe av det har du et problem som bør gjøres noe med øyeblikklig. Knulling er deilig om det gjøres riktig, og det skal for guds skyld være frivillig for din del. Gutter er alltid enten frivillige, homofile, eller kronisk/midlertidig impotente. Det er den første gruppen gutter du skal lete etter.

Hvordan skaffe deg et knull? Jeg er ganske direkte av meg, enten det er eller ikke er alkohol med i bildet. "Du var kjekk, din eller min leilighet?" er en klassisk Asshild, men skulle du ikke være tiltrekkende nok til det foreslår jeg at du drar ned utringningen ytterligere og spør om han vil ha en øl i stedet. Det bør advares: Her snakker vi én øl. Er det allerede for mye øl i bildet, gå videre til neste objekt, hvis ikke kan selve akten blir veldig lite spennende for hans vedkommende.
Kyss han lidenskaplig. Hvisk til han at du har lyst på han og komplimentér han, for eksempel at han lukter godt eller at det er så fantastisk deilig å bare ta på han. Vokser egoet vokser som regel lillemann også. Det er dette vi ser etter.
La han ta litt av styringen. Av erfaring foretrekker de fleste menn dette. Allikevel, ikke all styringen. Jeg pleier begynne med en simpel blowjob. Tar du ballene i munnen er han din for kvelden. Garantert.
Fortell han hva du liker. Det er ikke flaut. Tenk på deg selv, det er lettere å sette sammen en Ivar fra Ikea når du leser bruksanvisningen. Merker du at han er usikker på deg så for all del ikke la han gjette seg frem. Da blir det et puslespill uten sidestykke og ting blir spennende på ikke helt den måten du sannsynligvis hadde foretrukket.
Erogene soner på en mann:

-Hals og nakke. Kyss han, grip tak i han. Om ikke annet så for din egen del, muskler er alltid fint å ta på.
-Brystvortene. Tro meg.
-Korsryggen, sånn rett ved buksekanten.
-Innsiden av lårene. Ert han litt. Stryk han forsiktig, enten med hånden eller tungen.
Hos enkelte menn kan dette alene fremkalle stående applaus.
-Rumpehullet. Det er en grunn til alle ryktene som går. Om du synes det blir litt for pinlig med intimklinings her foreslår jeg en massasje. Ihvertfall om dere har dusjet litt først.
-Testiklene. Skjøre skjøre testiklene. Slikk og sug, men for all del, ingen biting. Kosing er derimot, meget hyggelig.

Penis. Altså, en liten tissetass er ingenting å frykte. En stor tissetass... Vel, en stor tissetass kalles ikke en tissetass, men en stor guttetiss da, han skal vi ikke være redd for heller, bare husk på at han skal behandles med respekt. Man biter han ikke. Det er forsøkt, og det var ikke noe videre pirrende for begge parter, la oss ha det klart. Det eneste jeg kan sammenligne det med på jentekroppen er pubertale bryster. De som gjorde vondt bare noen så på dem og som nesten resulterte i besvimmelse da de ble truffet med fotballen da dere spilte hjørnefotball i gymtimen. En guttetiss er derfor en skjør ting, men om du er real mot han kan vi snakke full scoring.
Var det et vellykket knull, fortell han det. Det gir han noe å smile av på trikken hjem, og glade gutter, det er vi alle glade i, enten det er gutten på 7/11 eller han du skulle ønske at du ikke hadde kjøpt en øl til tidligere på kvelden.

Om kultur og sex og sånn

2006-10-02T17:10:00.000+02:00

Dette kjærlighetsprosjektet vårt går ikke helt som planlagt. Det verste kultursjokket har lagt seg, og tenk, enkelte dager kan vi faktisk være i samme rom i en hel time uten å ha noe annet enn noen få smådiskusjoner. Vi har til og med begynt å føye hverandre litt. Jeg har for eksempel begynt å sortere plast og metall (glass og metall?), og Gunn Samantha har lært seg viktigheten av at Clearasil-flaskene hennes bør stå bakerst i skapet, mens Dior-parfymen min kan få lov til å stå på benken. For å pleie forholdet ytterligere har vi erklært tirsdagkveld jentekveld, og da er det ikke lov å ha guttebesøk.

For å understreke den delen om at vi begynner å føye hverandre, etter mye diskusjon ble det bestemt at denne regelen også skulle gjelde meg. Eventuelt spesielt meg. Jeg foretrekker den første.

Sist tirsdag hadde jeg gått til innkjøp av ansiktsmasker, noe Gunn Samantha noe motvillig gikk med på å prøve etter en kort trusselrunde. Selv hadde hun laget brownies og nå satt vi der i hver vår pysjamasbuksen. Det var reklamen før Grey’s Anatomy og husfreden hadde endelig lagt seg når Gunn Samantha begynte å spørre om gårsdagens date. Jeg gliste bredt.

- Jeg lover deg Gunn, dette er The One.
- Det sa du om han forrige som du holdt ut å ha en hel date med uten å ha sex.
- Å ja, sånn angående det...

Hadde det ikke vært for den meget stramme peel off-masken hadde Gunn Samantha sett ut som hun hadde falt ned fra månen.

- Det fortalte du ikke.
- Jeg sa vi ikke hadde sex her.
- Hos han da? Men du kom jo hjem...?
- Nei, vi hadde sex ute. I slottsparken. Ved en benk.

Da jeg skulle forklare Jack fargen på norske postkasser hvisket jeg S-ordet i øret på Gunn Samantha og pekte på ansiktet hennes. Det er en kjent sak at ordet ”Samleie,” og ja, det er det er det hun kaller det, eventuelt også ”Seksuelt Samkvem,” men dette blir ikke forkortet S.S. av frykt for represalier fra hennes flerkulturelle venner i Ungdom Mot Rasisme, frembringer en ganske så slående knall rød farge hos Gunn Sam fra Palestinaskjerfet og opp. Om du skulle ønske å se ren og skjær tortur på klosshold, da legger du et "Offentlig" foran.

Enhver annen person ville spurt mer. Naturlige spørsmål ville i denne sammenheng vært "Så noen dere?" eller "Hvor da?" Enkelte ville til og med spurt om akkurat hvordan det ble gjort (men det skal nå sies at selv Gunn Sam har et aktivt nok sexliv til å slippe å lure på slikt lenger.)

Gunn Samantha derimot, hun spurte om jeg ikke kunne gå på en eller annen www.sex.net-chat om jeg skulle snakke på den måten. Og så lurte hun på om jeg kunne hente isen for det begynte nå og hun ville følge med så hun kunne gi referat til Aksel. Han trenger noe å snakke å snakke med jentene på jobben om skjønner du (fryktelig interessant menneske, han Aksel). Det siste sa jeg selvfølgelig nei til. Jeg hadde nemlig lakket neglene mine.

Knulling er sundt

2006-09-30T11:20:00.000+02:00

Av og til hater jeg Åshild. Og det skjer i grunnen altfor ofte i forhold til at vi faktisk bor sammen og deler tannglass. Så nyttårsforsettet mitt får være å bli snillere, så kan hennes være å ikke nedlegge veto på et spørsmål som definitivt er hennes.

Pinlig spørsmål som ikke ble besvart skikkelig i nordstafett og derfor må gå videre til dere ekspertene:

Hvordan knulle en dame?

Deres hengivne
esquil

Svar:
Her er det jo klart at det ikke duger med personlige svar. Det blir både pinlig, lite baseringsgrunnlag og i det hele tatt en ufattelig dårlig idé for alle involverte parter. Derfor fant jeg svaret der alle finner det - på det fantastiske internettet!

Jeg står ikke inne for skrivefeilene. Ikke for det andre heller, når jeg tenker meg om.

Se hvordan en 18 år full norsk kåt jente mister møydommen når hun vil knulle med en ung kåt mulatt med en pikk some er langt større en hennes fitte klarer. Se hvordan hun prøver å få pikken in i fitta, men misslykkes gang på gang. Kåtheten og vellysten viser seg i hennes ansikt mens hans pikk sprenger hennes trange våte fitte. Plutselig, vil han knulle henne og støter han hans pikk inne i hennes fitte og hun begynner å stønne?.
Knullingen begynner og han vil knulle henne hardt i over en halv time og du vil se hvordan hennes tårer tørker og hennes gråt og klynk går over til et orgasme skrik. Knulling er sundt, forteller han henne.

PS. Det kan hende du kan "knulle en dame" uten all gråtingen og klynkingen. Det kan faktisk være en suksess da også.

Når det ikke funker å "ha juksa lite...."

2006-09-29T18:11:00.000+02:00

Åshild: Nudler? Igjen? Hvorfor kan vi ikke spise noe hipt og trendy, som sushi, eller tapas, eller... lapskaus?
Gunn Samantha: Det er faktisk jeg som bidrar mest til fellesdelen av matbudsjettet vårt, så det er sånn det må bli når det er noen dager igjen til lønning.
Å: Men du spiser jo så mye mer enn meg! Dessuten, nudler?
GS: Det går opp i opp. Dine besøkende som faktisk blir til frokost spiser som de aldri har smakt mat før jo. Skulle tro de har klatret Mount Everest eller noe.
Å: Hi hi, takk.
GS: Det var ikke et kompliment. Om du ikke vil ha nudler er det bare å la være å spise det, frøken.

Den stakk. Det er det mamma pleide å si til meg når vi hadde ertesuppe til middag. Jeg fulgte med henne ut på kjøkkenet mens Gunn Sam lette frem kasserolle og begynte måle opp vann.

Å: Men, nudler?
GS: Veldig sunt.

Det siste har hun faktisk rett i. Det er omtrent fire kalorier i Gunn Sams nudelsuppe. Gunn Sam synes krydderet i pakkene er for sterkt og den økologiske soyasausflasken har vært tom siden innflyttningsfesten. Gunn Sam, er som dere sikkert skjønner, veldig spennende i matveien. Som en slags kompensasjon for den heller negativt sprengte scoren på kulinaritetsskalaen pleier hun slenge oppi en buljongterning. En halv løk når hun skal imponere. Det skjer ikke så ofte. Hun slengte kasserollen på komfyren og skrudde platen på full styrke.

Å: Ååå... Nudler. Kan du tenke deg noe bedre? Det er bare så det surkler i trusene mine. Nudelbaby, ta meg, oooooh, det er ikke mer som tenner meg enn nuuuuuuddler.

Mitt forsøk på å være morsom ble glatt overhørt.

GS: Det er bare vannet som har begynt å koke. Mindre på deg blir mer på meg.
Å: Hurra, heldige deg. Nudler.
GS: Du vet, det er ikke særlig pent å snakke stygt om andres mat.

Gunn Sam står med hodet lengst inne i krydderskapet nå. Det har gått ekko i kjøleskapet i fire dager alt, så alt håp om å finne noe der er bare å gi opp. Enda så klar jeg er over dette vet jeg at det ikke nytter å si det til henne. Da vil hun fortsette å lete til det er noe der, om det så skal ta henne fem år. Det er dette jeg rekker å tenke før den tomme boksen som tidligere rommet buljongterninger sneier hodet mitt i sin vei mot papirkurven i hjørnet. Hun hopper ned fra kjøkkenbenken og trekker pusten.

GS: Vi skal ikke bare dra på McDonald's da?
Å: Du vet jeg ikke spiser frityrstekt mat.
GS: Men, bare nudler?
Å: Du sykler, jeg spanderer.
GS: Flott.

jessda

2006-09-28T14:19:00.000+02:00

Jeg hater A-mennesker. Eller, la meg presisere, jeg hater A-gutteer som Åshild sleper med seg hjem. Hun har nemlig en tendens til å dorme langt utover i sene morgentimer, og som samvittighetsfull romvenninne og ikke minst leilighetens størrelse gjøre det tvingende nødvendig å holde samtaler på morgenkvistene. Det starter gjerne med et ufattelig pinlig møte (i alle fall for ham, for meg er ikke lenger sjokket av en ubarbert stakkar det lyser anger av så stort), som går over til at jeg tilbyr ham frokost.
Frokost tar som kjent minst ti minutter å fordøye, og helst skal vi ha en normal samtale underveis også. Det betyr lidelse.

I dag tidlig var intet unntak. (Ja, jeg vet at du tenker det samme som meg - hvor i himmelens navn går Åshild ut onsdag kveld for one night stands? Og ikke spør meg, jeg er ingen nattklubbdronning) Men samtidig var det noe som var annerledes - jeg visste jeg hadde sett ham før. Men hvordan i alle dager finner man ut slike ting og jeg følte ikke jeg var den rette personen til å grave om navn, alder, bosted og hvilke festivaler han hadde vært på. Dessuten kunne det jo hende han var noen kjendis, og da ville det vært altfor pinlig å spørre. (tro meg, jeg har sagt det til noen av Ås typer før. Han Idol-fyren ble bare oppblåst og selvgod av det, Åshild ble sint og jeg ble flau, så akkurat det har jeg sluttet med)
Da han endelig skulle gå, tok han opp Moleskine-planleggeren sin og skrev nummeret sitt på en lapp, og bad meg gi den til hu fine. Jeg sa selvfølgelig ja og ha og con grande plesoro, og skulle akkurat til å kaste lappen som jeg pleier da jeg skjønte at dette var et stort hint om hvem han kunne være. I beste Nancy Drew-stil kastet jeg meg over telefonkatalogen.no, og et raskt nummersøk senere satt jeg i vantro sjokk igjen og lurer på hva jeg nå skal gjøre.

For tilfeldighetene sørget selvfølgelig for at dette er Aksels fetter. Kunne ikke vært bedre, ånei, dette er bra saker... Hurra.

My Boo...

2006-09-25T15:30:00.000+02:00

Svart. Veldig svart. Det går heldigvis fort over, da jeg bare har øynene mine lukket.
Undertøyssjekk. Hadde jeg truser på meg da jeg dro ut? Ja. Har jeg det enda? Nei. Husker jeg hvorfor? Nei. Fuck, det er sjeldent en god ting.

Åpne øynene. Veldig lyst. Ikke så fort. Sååååånn ja. Mysing. Er det noen i sengen? Nei. Veldig bra. Ikke i form til noe dagen-derpå-knull, og ihvertfall ikke i stand til å takke nei.
Hvor mye er klokken? Halv to. På tide å stå opp. Det vil si, behov for å stå opp. Hettegenser på. Etter et par uheldige episoder med Gunn Sams store kjærleik har vi visstnok blitt enige om at jeg ikke har lov å gå i hvilken bekledning (eller mangel på sådan) som selv skulle passe meg når hun har besøk. Dårlig gjort å snakke med meg om det etter åtte tequilashots. Å nei, tequilashots. Jeg reiser meg opp så fort det er fysisk mulig for en person i min forvatning å gjøre, og header mot døren ut til stuen. Ingen tid til soundcheck, jeg må bare håpe at turtelduene ikke driver med noen som kan utløse et tidligere gjensyn med gårsdagens attributter enn ønsket. Det er blitt litt bedre etter at jeg fikk GS til å gå til innkjøp av en flyttbar skillevegg, da slapp jeg liksom å være vitne til slimutbyttingen (jeg var oppriktig bekymret for at han skulle kvele henne en periode, noe GS under konfrontasjon sa seg enig i) 24 timer i døgnet, men det er ikke alt som er til å unngå å få med seg heller. Raske skritt ut til badet. Gjensyn med gårsdagen. Det begynner å demre for meg når jeg legger merke til skoen min. Ødelagt. Faen. De hadde vært årets investering. Nå kan jeg ikke en gang bruke dem når jeg har sex. Jeg husker at jeg klamret meg til fyren bak meg på dansegulvet da hælen ga etter. Jeg husker han tok hånden min, og at jeg nappet med meg vesken på veien ut. Jeg hadde ingen planer om å komme tilbake med det første.

Ute på stuen igjen har GS sopt sammen klærne mine. Klesstien forvandles på mystisk vis til sedvanlige haugen på gulvet hver søndag morgen. Sammenbrettet. Typisk henne. Jeg løfter hånden såvidt for å liksom si hei til menneskene i sofaen, og at ingen har tillatelse til å snakke med meg før ihvertfall om halvannen time.

Jeg har vondt i hele kroppen, og blåmerker både fysisk og i sjelen. Skoene var fine. Han var kjekk. Husker jeg merket meg han da han kom inn døren. Noe eldre enn meg, dyr skjorte, og hvite tenner. Da mine kjære Pussycat Dolls ba for andre gang om at Snoop Dogg skulle loosen up deres buttons passerte jeg han akkurat lenge nok til at vi skulle få øyenkontakt, men ikke sånn at han skulle rekke å spørre om jeg ville ha en drink. Det hadde jeg fått nok av. Jentevors er liksom ikke helt min greie, men alt funker jo, selv om det må ned litt mer enn ellers. Jeg stiftet dessuten nærmere bekjentskap med bartenderskapet for en stund siden, så promillen den kvelden var sikret allerede før jeg hadde tatt på meg det første laget med mascara.

Ute regnet det. Jeg fikk panikk, for håret mitt kom til å bli helt ødelagt. Han tok jakken sin over hodet mitt og ordnet oss en taxi. Jeg inntar fosterstilling. Det er her det begynner å bli mindre gøy. Han kysset meg. Herregud, som han kysset meg. "Jeg må ha deg, " hvisket han lavt, men taxisjåføren smilte. Han prøvde å løfte på skjørtet mitt, men jeg dyttet hånden hans ned. "Ikke her." Allikevel forsvant trusene i bilen. Jeg går ut på badet en gang til. Sminken min er alle andre steder enn der hvor den var i går. Tre av de falske neglene mine er brukket og jeg har et sugemerke på rompa på størrelse med Atlanterhavet. Det verste er det at han ikke var så flink en gang. Det var ikke verdt det.

Gunn Sam følger med meg inn på rommet mitt. Klapper meg på hodet og spør hva hun kan gjøre. Hun har laget isbiter. Cola? Noen ganger begynner jeg nesten å lure på om jeg virkelig har byens beste bosted. Jeg stønner et svakt ja, og rekker ikke en gang å merke at hun har gått ut døren før hun kommer med paracet, cola, og toast. Hvordan kan et menneske som aldri har lidd seg gjennom et eneste hangover i hele sitt liv skjønne så bra alt som er riktig?

Klokken halv syv spratt han opp. Jeg hadde sovet så godt på de sterke armene hans. Pjusket han til han sovnet. Jeg likte å høre han sove. Han romsterte på rommet mitt. Stresset, enda han så at jeg var våken. Jeg smilte og lurte på om han ville bli til frokost. Han ristet på hodet. "Jeg skal hente ungene på toget," sa han, og holdt opp hånden i det han satte Ringen på plass. Fy faen. Colaen kommer opp igjen. Jeg har hatt to tidligere gutter som har hatt kjærester. Dette var min tredje, og han hadde ikke bare kjæreste, han var gift. Barn. Faen faen faen. Drittsekk. Jeg blir sint og uvel selv om det ikke er min drittsekk en gang.

Jeg kastet jakken etter han ned trappen. Håper han fikk skoen i hodet.

vaskelista

2006-09-24T13:33:00.000+02:00

Lurer på hvorfor vi ga opp denne vaskeliste-greia, gitt.

master, i am

2006-09-21T22:36:00.000+02:00

Av og til setter Åshild seg ned for å ha en jenteprat. Etter at vi en minneverdig dag i juli fant ut at vi skulle dele leilighet (Det er forøvrig en morsom historie. Jeg tror Åshilds eksakte ord da hun fikk se meg første gang var "Ehe. Erm. MAMMA!" hvorpå hun gikk rundt meg tre ganger, tok på et nytt lag maskara og sa tvilende til vår ærverdige felles grandonkel "Sånn teknisk sett, er jeg i slekt med dette, liksom?") og (det var en lang parentes!) hun fant ut at jeg ikke brukte eyeliner, har hun vært hellig overbevist om at jeg er mindre jente enn hun er. Og dere tror jo sikkert det hun sa om at jeg ikke har prøvd tamponger eller kondomer. Dere om det. (Men sånn forresten: Jeg HAR prøvd tamponger, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg liker det. Det er unaturlig å ha tamponger inni seg. Den første kvinnen som kom på dette må ha hatet seg selv. Og hva kondomer angår, må jeg jo si at de var uprøvd på det tidspunktet.)

Men uansett. Disse "kurskveldene" starter alltid med at Åshild tar på seg innfatningene sine. De som gjør at hun skal se mer inklekte... inteklekt... ut, og i dag hadde hun overgått seg selv og tegnet plansje på baksiden av en reklameplakat.
Åshild: Kjære Nicoline. Kan jeg ikke kalle deg Nicoline? Det klinger så mye bedre enn... Åh, du vet hva du heter.
Meg: Nei. Nicoline høres ut som hun går på amfetamin.
Åshild: Amalie, da?
Meg: Jeg lever ikke på 1800-tallet.
Åshild: Veronica!
Meg: ... Var är din blåa hatt?
Og slik holdt vi på en stund. Etter å ha levd med Gunn Samantha i 23 samfulle år (oppkalt etter en bestemor og en kioskromanheltinne) skal jeg sannelig ikke gi opp.
Åshild: Javel, da. Hør nå, Sophia...
Meg: Gunn Samantha!
Åshild: Hør nå, hør. I dag skal vi lære om gutters underliv
Meg: Erm.
Åshild: Du skjønner, du bor sammen med en ekspert på dette området. Det er viktig å vite litt om slike ting, før du, du vet. (Egentlig sa hun ikke "du vet", men jeg tenker det er grenser for hva man legger ut på nettet)
Meg:(hyperentusiastisk) Takk. Hva skulle jeg gjort uten deg.
Åshild: Du skjønner (dette er tidspunktet hun drar frem plansjen.) det finnes mange forskjellige...

Hun ofrer seg sannelig for meg, det må jeg innrømme. Tenk å fortelle meg om dette i hele 26 minutter! Hun hadde en fryktelig tid mens hun beskrev alt dette, altså...

PS4

2006-09-21T13:25:00.000+02:00

Hei!
Åshild, har du prøvd å rette ut kjønnshåret ditt noen gang?

Hilsen Nicklas

P.S. Kan jeg få hilse til mamma, naboen min, Elise (Hu er fiiiiin!), og litt til kjæresten min da.

Hei Nicklas!

Selvfølgelig skal du få hilse til de kjente og kjære, men ikke til Elise. Ikke vær utro. Utro gutter er de eneste jeg ikke går for.

Først og fremst, vi driver ikke med hår i maten, men om jeg hadde hatt hår så ville jeg nok sannsynligvis ikke tatt meg bryet med å rette det ut. Det kan bli ganske så klamt, og da er på en måte litt av vitsen borte.

Pussig at du nevner dette med kjønnshår forresten. Gunn Sam og jeg hadde nemlig en liten diskusjon her en morgen. Det begynte da jeg fant lange, høyst umoderne, kjip-bibliotikar-finner-seg-selv-og-farger-håret-brune krøller (jeg vet, fatalt tilfelle. Jeg prøvde å fortelle henne at "blonds have more fun" og at jeg var et prima eksempel på akkurat det, men hvem hører på meg? Flaks for henne at hun fortsatt tror Palestinaskjerf er hipt og trendy spør du meg) sittende fast i rettetangen MIN. Ikke sant, særs udelikat. Som om noen hadde voldtatt den hardt og brutalt, og bare latt den ligge igjen for å dø. At den dessuten var blitt lånt uten noen som helst form for forespørsel gjorde at hjernen min var i ferd med å koke over. Fuck-faen-i-ikke-noe-porno-helvete. Tenk så flaut om jeg hadde en venninne på besøk som ville låne den. Ved første øyenkast kunne man lett ta det for å være kjønnshår, og det er jo ganske spesielt... Jeg konfronterte selvsagt hovedmistenkte først som sist med beskyldningen, og etter litt utspørring viste det seg at det var GS som hadde lånt den (bombe). Aksel hadde nemlig gitt uttrykk for at en venninne av han hadde blitt så fin på håret (FÆÆÆÆÆÆÆÆG!) etter at hun hadde fått det rettet ut. Stakkars GS skulle bare gjøre han glad, noe som hadde resultert i at store hårtjafser hadde blitt lettere svidd. Jeg som hadde trodd hun bare hadde vært uheldig med middagen i går...

Jeg ristet på hodet og lærte GS nøkkelen til en manns hjerte: la han forstå at du er totalt uimotståelig. Jeg skjønner at utgangspunktet er litt bedre for meg enn for GS, men allikevel. La han jobbe for å få deg, og synes han ikke du er fantastisk som du er, ja da kan det i grunn være akkurat det samme med hele fyren.

(Nå skal det være sagt at det er jeg som har lagt beslag på 7/8 av skap-plassen på badet, og det er ikke bare en dildo (hett tips! Fantastisk til å henge smykker på, da vet du liksom hvor du har dem!) og kondomer som opptar den plassen, men det snakker vi ikke kom.)

Sånn apropos...

2006-09-19T17:05:00.000+02:00

For dere som har sett White Chicks: Det Latrell Spencer sier om at "Once you go black, you gonna need a wheelchair?" Ikke tillfelle.

Fryktelig skuffet.

PS3

2006-09-18T23:20:00.000+02:00

Jeg føler meg litt som en Svisj-vert når jeg tar i mot spørsmål fra publiken på denne måten. Men vi får la det stå til, og håpe det kommer flere - det har ikke akkurat vært mingling i spørsmål her...

Fra Morten:
Ikke for å være direkte eller noe, men Gunn Samantha, blir're no på ræ?
Eller er du sånn prippen ikke-før-ekteskapet-chick?

For å ta den først, Morten: Du er direkte. Og jeg har nå forsøkt etpar svar-løsninger hvor jeg svarer herlig vagt og slik man jo skal skrive når man er på internett, men det blir kjedelig. Det blir svevende, og det blir dølt og det blir bare patetisk. Så la meg gå rett på sak:
Det blir no på mæ. Om det blir no på mæ etter at æ har skrevi det på nettet, veit jække, men jæ har vel innsett i det siste at prinsipper er til for å brytes. Om dette kommer av mitt "nære" forhold med hun gærningen eller av den vanvittige tiltrekningen til han jeg nå kan kalle kjæresten min (ja, jeg tar imot gratulasjoner) får du heller fundere på. Eventuelt sende inn et nytt spørsmål.

Fra Moniika har vi fått følgende spørsmål:
vhilket spill er TP?

Jeg tror vi må begynne med screening av leserne våre. Eller hva sier du, Åshild?

Lazing on a Sunday afternoon

2006-09-18T19:03:00.000+02:00

Jeg hadde glemt å ta på meg truser igjen, og var på vei hjem. For å komme Gunn Sam i forkjøpet, sannheten var vel heller det at trusene hadde forsvunnet under en sofa kvelden i forveien, men la oss nå ikke henge oss opp i detaljer, at det var derfor han stirret var ikke til å unngå. Etter to stopper flyttet han seg til setet ved siden av meg.

-I'm Jack.

Jeg kniste. Amerikanere er jo som kjent min spesialitet.

-As in Black Jack?

Jeg tenkte kondomer, han tenkte kortspill. I alle tilfeller var isen brutt og vi snakket hele resten av togturen. Han lo av den texasanske aksenten min (et år som utvekslingstudent, vettu) og jeg lo tilbake av den håpløse norsken hans. Jeg sa at selv om den var noe stakkarslig var den uansett veldig sexy. Jack rødmet og svarte at han likte jenter som var straight forward. Da jeg skulle av inviterte jeg han med på en kopp kaffe på stamkaféen min. Det hadde blitt en smule sent dagen før, og han jeg hadde dratt fra hadde ikke akkurat lagt kortene i mellom da han vekket meg: "Seriøst ass, dama kommer om en time, kanke du bare stikke mens jeg går i dusjen?" er lissom ikke akkurat måten å behandle underskrevne på. Jeg skrev en hurtig "Takk for i går"-lapp, signerte med et lebestiftmerke, og la den noe skjult på den rotete kjøkkenbenken. Kjente jeg typen rett måtte det nok en jente til for å rydde i noe slikt.

Kaffekaffekaffe og en gul kamel så var vi i gang. Vi ble sittende å spille black jack, ludo, og TP til klokken var fire. Da jeg var den eneste som kunne lese språket jukset jeg meg til å vinne, og han mente at jeg var en skitten liten pike som egentlig fortjente straff for å lure rike amerikanere på den måten. Jeg bet han lett i øreflippen og hvisket at det i grunn kunne stemme.

Jack ble med meg hjem. Jeg var sliten og han masserte de stakkars skuldrene mine til jeg sovnet. Etter et par timer våknet jeg opp til lekre Jack og nystekt grandiosa. Jeg smilte over at han faktisk hadde bitt seg merke i mitt medfølende uttrykk da jeg fikk vite at han ikke hadde smakt en real grandis enda.

Etter det ble vi begge enige om at det var bedre med min form for Black Jack enn hans.

skjønnhetsdronningen

2006-09-16T18:32:00.000+02:00

Etter at Åshild fikk høre om rynkekrem fremstilt av kunstig sæd, har leiligheten stått på hodet. Kremen skal liksom mirakuløst fjerne ethvert spor av alderdom, og som 23-åring har Åshild nå begynt å ta den grusomme sannheten innover seg - herfra går det bare nedover.
Når skjønnhetsjakten i tillegg kan kombineres med noe som er en anelse seksuelt, er det ikke rart hun kaster seg over muligheten. Pakken kom i posten i forrige uke, og siden det har ikke bare huden hennes glødet - halve leiligheten har i tillegg vært dekket av klissete, hvitt slim.

Aksel har nå begynt å venne seg til hennes noe uortodokse oppførsel, og reagerer stadig sjeldnere på de litt spesielle uttrykkene hennes. Dessverre hadde jeg glemt å fortelle ham om den nevnte sædkremen, og da jeg stod på badet i dag fikk jeg dermed overhøre følgende samtale. I halvsøvne ville hvem som helst bli skremt av følgende:

Åshild: GUNNSA! FØKKINGS DRITTKJERRING, HVEM FAEN I HELVETE ER DET DU HAR PULT PÅ KJØKKENBENKEN?!? OG HAR JEG IKKE SAGT VASK? HVORFOR I HELV... Åh, Aksel, er det bare deg her?
Aksel: Eh, vel.
Åshild: Det må ha vært deg da, hun hadde seg med i salaten i går. Si meg, var det et bra knull?
Aksel: Faktisk gjorde vi det ikke på kjøkkenet. I går.
Åshild: Åååååånei? Du sier ikke det? Men dette (her holder hun formodedlig frem et kjøkkenhåndkle med sædkrem på, kjenner jeg henne rett) er ikke min skyld, og da må man jo nesten tro at GS...
Aksel: Ja, fortell meg nå, Åshild. Hva?
Åshild: Kanskje hun har funnet en annen...?

Her avbrøt jeg dem, i det Åshild skulle legge seg på sovesofaen og trøste ham.

Ja, for DET er HÅTT!

2006-09-14T20:21:00.000+02:00

Det var siklemerker i sofaen da jeg kom hjem i dag. Noe slikt kjenner jeg at jeg har litt vanskeligheter med å tolerere. Magen vrenger seg liksom. Greit nok at det er hennes sovesofa, men i følge avtalen er det kun (fire streker) klokken 00.00-07.00 på ukedager og 04.15-12.00 i helger. Ellers er den en del av fellesen, for vi har hverken råd eller plass til en til for øyeblikket. Hadde det ikke vært for at Aksel synes det er romantisk å vaske opp sammen (det vil kanskje interessere den ivrige leser at hun sørger for å bruke ekstra kopper før han kommer, så han kan holde rundt henne mens hun vasker opp og kile henne i nakken uten at hun kan gjøre noen nevneverdig motstand), tror jeg nok jeg hadde tydd til drastiske tiltak for lengst.

Aksel om det, mine gutter tenner ihvertfall ikke på rynkefingre.

Vi blir kanskje flere

2006-09-13T16:25:00.000+02:00

Etter at Åshild gikk inn i mitt kjærlighetsliv med liv og lyst, har det vært en betydelig utvikling på den fronten. Jeg er absolutt ikke forelsket, men det er jo en kjensgjerning at Aksel og jeg siden nipplerundstykke- og penistomatsuppe-deiten lørdag kveld faktisk har truffet hverandre hver dag. Det er riktig så romantisk og trivelig, og Åshild ler i skjegget (ånei, jeg hadde jo lovet å holde akkurat den detaljen ved henne hemmelig!) hver kveld jeg kommer tilbake fra en ny og kreativ måte å tilbringe tid på. (legopusling på Tullinløkka, vafler i Frognerparken, teknisk museum og nå lunsjing på Blindern)

Men jeg er usikker på hvor dette går. Aksel er ikke typen man drømmer om, og jeg tror ikke jeg er forelsket. (Hvordan vet man det?) Han er ikke noen direkte skjønnhet, og dreadlocksene planlegger jeg faktisk å få av ham når jeg bare innøver nok innflytelse over ham. At han faktisk også synes Narvesen-arbeidsdrakten ikke er så verst tyder jo også på at han må være litt tilbakestående, og da har jeg ikke en gang tatt for meg musikksmaken. (Du skrur ikke på Tom Waits når jeg har BigBang i CD-spilleren, det burde da enhver idiot forstå?!) Dessuten bruker han for mye tunge når han kysser og han elsker å kile meg i nakken (noe jeg hater, som ethvert fornuftig menneske), han bor fortsatt hjemme (!) og dessuten foretrekker han Burger King foran McDonalds.

Så jeg er ikke forelsket. Men likevel...

PS2

2006-09-12T18:08:00.000+02:00

Halla!
Ville bare si at dere har en FET blogg. Jeg har lest den hver dag etter at jeg tilfeldigvis dumpet innom, og siden det har den selvfølgelig ligget på favoritter. Stå på damer!!!
Men nok ASSkissing for en dag, over til det jeg lurte på:

Hva er det pinligste dere har brukt i mangel av dildo?

SToooooooooooooooooor klem fra Nysgjerrig 15

Halla Nysgjerrig 15!
Takk for at du liker bloggen vår, det er hyggelig å høre.
Gunn Samantha har låst seg inne på badet og nekter å svare på dette spørsmålet, så da får jeg ta meg av det. Skal selvfølgelig klare å lirke det ut av henne, men her må det nok mer glidemiddel til enn et gjennomsnittlig analknull, så ikke hold pusten med det første, gullet. For en såpass ”seksuelt frigjort” person som meg (Hey, det er Gunn Samanthas ord, jeg skjønner ikke hvor hun tar det fra!) er det ikke så mye jeg kommer på som har vært direkte pinlig, men jeg har jo en historie som det ikke akkurat har vært party-faktor over, sånn i ettertid.

Dette hendte da jeg fortsatt bodde såpass nærme hjemme at moren min pleide å stikke innom hybelen min i tide og utide. Faktisk så bodde jeg så nærme at hun bare trengte å gå ned trappen fra overetasjen og ned til meg i etasjen under... Uansett, i denne perioden holdt jeg blant annet på med en fyr som hadde deltidsjobb i en grønnsaksbutikk. Lørdager pleide han kunne ta med seg varer hjem, for det var ikke alt som holdt seg over søndagen uansett. Grr... Sexy. Not. At jeg i det hele tatt var sammen med han fatter ikke jeg, men jeg har vel konkludert med at det hadde noe å gjøre med at det plutselig var blitt trendy å bli veggis. Etter at jeg innså at gulrot er gulrot, men at hamburger er mat, var vi ikke det lenger, for å si det sånn.
Vi utarbeidet oss et fast lørdagsrituale hvor han pleide lage middag for meg, mot at vi hadde heftig sex etterpå. En deal man virkelig ikke kan klage på vil nå jeg si. Det var under disse seansene at jeg fikk prøvd å smake på de ulike måtene man kunne være vegetarianer på, om du skjønner hvor vi er på vei...

Om det hadde stoppet der, så hadde det forsåvidt vært greit. Igjen, ettersom min veggisperiode er over, så kan jeg jo innrømme at det ikke var det helt store, men det plaget meg ikke noe nevneverdig heller, for agurk og squash tente han, av en eller annen absurd grunn. Problemet er bare at det ikke stopper her. Min kjære og jeg våknet tidlig en morgen etter en spesielt heftig omgang med grønnsakskurven av at noen romsterte grundig inne på det lille kjøkkenet mitt. Da mamma hørte at vi hadde våknet, tittet hun inn og sa at hun ikke ville forstyrre, hun skulle bare hente noen småsaker. Ja vel, sa vi og tenkte ikke noe mer over saken.

Den dagen hadde vi grønnsakssuppe til middag. Nei, jeg sa ikke ifra, men jeg hadde jo nevnt et og annet om hva vi holdt på med til min søster, som jeg selvfølgelig hadde kranglet med den dagen. Dette resulterte jo selvfølgelig i at dette ikke forble noen hemmelighet noe særlig lengre. Kan vel si at Åshild flyttet ut ikke så lenge etterpå.

Kyss og klem fra Asshild

Hei Åshild og Gunn Samantha!
Jeg bare lurte på om jeg kunne få en link hos dere, for det virker som om dere har ganske så mange besøkende, og jeg linker til dere..(...) BLA BLA BLA...
Hilsen ......

(Teksten er en smule forkortet)

Hei .....!
Takk for at du liker bloggen vår, det er hyggelig å høre.
Vi driver ingen jævla veldedighet så nei, du får ingen link hos oss. Til det har du alt for få besøkende til at vi tjener treff på det. Hadde vi i det minste funnet bloggen din det minste pirrende/morsom/interessant/lærerik så er det MULIG at vi hadde vurdert det, men ikke når du sender oss en forbanna tiggermail. Lite stilig. Er du interessert i mange lesere, så skriv om noe som vil fenge andre enn deg selv da vel. Og bruk bloggportaler som bloggrevyen og nettdagbok. Dessuten kan du kommentere andres blogger.
Vær glad for at jeg ikke legger ut link til siden din. Det hadde vært pinlig.
Men for all del, skulle det være noe annet du lurer på, så er det bare å spørre.

Kyss og klem fra Asshild<3

Hei!
Åshild er sexy!

Hei!
Det stemmer!

Kyss og klem og dask på stumpen fra Asshild<3

Da Asshild skulle stelle hjemme.

2006-09-11T08:53:00.000+02:00

Helt siden Gunn Sam kom med den egentlige grunnen til at hun alltid tar seg en gåtur på søndager før hun tar oppvasken har jeg mast for å finne ut hvem denne Narvesengutten er. Etter timer med utspørring innrømmet hun til slutt at det var en fyr hun først hadde sett da hun gikk i tog mot USAs invasjon i Irak eller bruk av Atom-våpen eller hvalfangst eller noe annet hun tydeligvis har snakket mye om at hun er veldig opptatt av. Etter enda flere timer med press om at hun skulle be han med ut på date, gikk hun til slutt med på det. I min iver tok det hele litt av, og da jeg så hvor stresset Gunn Sam ble av tanken på noe mer enn en fem minutters samtale med et medlem av det motsatte kjønn, endte det faktisk opp med at jeg sa jeg kunne ta meg av matlagingen. Etter atter uttallige timer gikk hun noe motvillig også med på det.

Og det begynte bra. Jeg hadde fri den dagen, og hadde seriøst stått opp tidlig for å dra til butikken for å handle. Pizza var på menyen, for jeg tenkte at det er alltid en sikker vinner, sånn rent erfaringsmessig. Da jeg hadde besøk av Han Kjekke tok det noe lenger tid å kle på seg en planlagt, så jeg rakk ikke polet. Fuck og faen, men så kom jeg på at det egentlig ikke var noen grunn til bekymring, Gunn Sam drikker jo faktisk sjeldent mer enn et halvt glass allikevel, så den stusselige flasken fra forrige helg burde holde.
Da jeg hadde fått sendt ut Han Kjekke, tenkte jeg ta meg et glass, bare for å sjekke liksom. Etter en hel natt med ikke akkurat rolig Hænky Pænky er et glass vin det eneste som duger, det er ihvertfall sikkert. Flasken var verre å få opp enn lille junior til eksen etter ti shots tequila (du kan jo gjette hvorfor det ble slutt), og da jeg endelig greide det, fulgte like så godt hele den øverste delen av flasken med korken.

Etter det gikk det ganske fort. Det eneste jeg husker er masse rødt og vått, at jeg hylte høyt, og at Han Kjekke akkurat rakk å komme inn døren før det svartnet helt for meg. Riktignok har han et IQ-nivå (eller "iku" som han pleier stave det) på linje med en brokkoli, men han greide faktisk å få summet seg til å ta meg med på legevakten. Åtte sting millimeter fra pulsåren rikere kom jeg noen timer senere tilbake til leiligheten. Gunn Sam sendte meg en melding om sykkelpunktering og vanskelig med å komme seg hjem, men at hun gikk så raskt hun kunne (Gunn Sam nekter å bruke motoriserte kjøretøy innenfor bygrensene, da hun mener at det forurenser, ikke spør). Fordi Han Kjekke og jeg hadde stoppet for en trøstedrink eller fem i leiligheten hans før jeg kom meg opp i etasjen min, skjønte jeg ikke helt hvorfor dette skulle bry meg, så jeg slettet den uten å tenke noe videre over saken. Det var først da jeg så en reklame for Gildes pølser, etterfulgt av en for Maybeline Mascara, at det slo meg: i dag var Daten med stor D. En kjapp titt på klokken avgjorde at det virkelig ikke var tid til innkjøp av noe som helst. Det var nesten så jeg fikk dårlig samvittighet, men så kom jeg på at jeg ikke hadde spist noe hele dagen og at den vonde magefølelsen nok sannsynligvis i hovedsak skyldtes nettopp det.

Panikksøk på kjøkkenet. Samtlige kjøkkenskuffer var bunnskrapt. Vi hadde vann, mel, salt, smør, gjær og en halv basilikumplante. Heldigvis er jeg ganske så kreativ av natur, og kom på at jeg i innflyttningsgave hadde fått en pakke med tomatsuppe av en venninne. Klokken ti på syv kom Gunn Sam, og ti minutter senere dumpet Narvesengutten inn døren også. Med Palestina-skjerf og utslitte Converse som faktisk var utslitte fordi de var det og ikke bare kjøpt sånn. Stilig. Jeg ba han ta dem av seg på utsiden.

Begge var rørt over at jeg hadde tent lys, slengt en duk på bordet og til og med dekket på, til tross for mine åtte sting. Ord som 'totalt selvoppfostrende' ble brukt. Jeg glise henrykt. Det eneste som ødela litt av stemningen var da Narvesengutten hvisket meg i øret at arret kom til å bli riktig så sexy og at det virkelig ikke var noen grunn til bekymring for min mojo. Gunn Sam snerret da han gikk for å vaske hendene, og jeg tolket det som at de ville være alene.

Hvordan daten gikk forøvrig må du ikke spørre meg om, men jeg har en følelse av at nipple-rundstykkene mine (jepp, så naturtro som du kan få dem) og tomatsuppen med de penisformede pastaskruer var akkurat midt i blinken. Jeg mener, hvorfor ikke?

jipppi

2006-09-09T03:11:00.000+02:00

Hnu sa det var økoologogisisk +elepujuice. Det dvar det ikke. Det var noe lummtert. Innflyntingnsfaesten var moro, git. Mange folk. Jg kjente ikke så mange, men jge ble jo kjent me dlfere.

Jge gruer emeg for en date (deit?) ikrogne- i morgen! date. imorgen. skumelt. men vil våkne opp og ikke hsuke noen ting. og det er aknskej bra.

Hvoroofro står denne dataen her? er det for spile cder? da burde ikke internett værte tilgjengelig. kan være nifst. ooooh! en her som jeg har demosntrantsjonstoget sammen me. så barsk.fin altså. tenk.

Enndelig iiiiinnnflyyttningsfest!

2006-09-09T02:05:00.000+02:00

Fuckings Gunns danseeeeer påbordert.
Fakcings Gunns ravende fukll....driiiiiiiiiita.
Faskings Gunnns drakk åpp min vodkaa og sa nei tikl en nice hått og sexy stødd (tight ass), ogos kastet littegreanne opp ...på han.
Facking ta Gunns.

Veeent, det vakke Gunnnnnnnnsaaaamantha, det var kansjn meg. *Hikk*

Gunn Sammanthaa. Fuckings derleteknapps funkerrr ikke. Gunn Samanthha. Whaterver. Fuck.

avsløringene

2006-09-07T07:08:00.000+02:00

Det var jeg som tok den siste twisten den gangen.

Jeg ville faktisk gått hele veien med deg, om du ikke hadde snudd deg etter Åshild et sekund da vi klinte.

Du er grunnen til jeg at jeg kjøper tyggis på Narvesen hver søndag ettermiddag.

Du vet jeg har sagt at jeg boikotter McDonalds? Vel, jeg har muligens en litt annen definisjon av "boikott", som innebærer BigMac og milkshake...

Pels er motbydelig, gå hjem og vask deg.

VI ER IKKE SØSTRE! Hadde det ikke vært for den helvetes inngiftningen hadde vi ikke vært i slekt en gang! For siste gang!

Jeg vet at du heter Magnus. Vi har hilst på hverandre elleve ganger, tolv om vi inkluderer neste lørdag, og det kan vi likegodt gjøre.

Jeg ringer deg bare fordi mamma sier jeg må.

Det er ikke noe rart du er så glad mandag morgen når kona di har vært på jentetur. Jeg kjenner nemlig Alexander og vet hvordan han betjener deg.

Jeg løy da jeg sa den var stor.

Fordi snille gutter også kan være sexy

2006-09-06T14:02:00.000+02:00

Jo takk, du er faktisk ikke så aller verst du heller, Odd.

Om helgens festiviteter

2006-09-04T14:09:00.000+02:00

Helgen så ut til å virke lovende fra første stund. Til å begynne med erklærte nemlig Gunn Sam allerede på onsdag at hun hadde bestemt seg på å kaste bort (det er mulig det ikke er gjengitt akkurat helt ordrett) enda en hel helg på å ligge ute i telt med Natur og Ungdom-venninnen sin (hun har ikke så mange, så vi kan godt la det bli med venninnen, skal vi?) noe jeg selvfølgelig alltid oppmuntrer henne til. Det er bra at en av oss er frisk norsk ungdom, som jeg alltid pleier å si. Som den fantastiske samboeren jeg er, hjalp jeg dem til og med med å smøre nistemat... Vel, ihvertfall så tilbød jeg meg å skrive handlelisten til blant annet nisten... og så la jeg til mine egne nødvendigheter når jeg først var i gang. GS er den som pleier å handle inn hos oss, og hun kunne jo ikke bare stikke av fra hennes del av husarbeidet selv om hun skal være borte noen dager. Rett skal være rett, det er dessuten tross alt hun som har sykkel med kurv og ekstra plass på bagasjebrettet.

Om jeg skulle ha noen baktanker i det jeg ba henne pakke til en ekstra dag? Meg? Ville aldri falt meg inn en gang. Jeg kan ha nevnt i en bisetning at det faktisk ville vært litt deilig å ikke ha noen som er konstant furutre-duftende sittende i leiligheten som dårlig stykke møbel (den nye økologiske såpen hennes setter seg seriøst i veggene), men bortsett fra det har jeg kun sett på disse teltturene som en hyggelig greie Gunn Sam liksom har hatt for å bøte på sitt heller lite spennende sosiale liv (eller dødt om du vil). Jeg kan allikevel innrømme at når jeg først fikk vite at jeg skulle være alene hjemme, så slo det meg at det for en gangs skyld ikke sto noe i veien for en liten sammenkomst hos meg. Til vanlig pleier jeg å kvie meg litt for å invitere til vors, da enkelte av oss (uten å nevne navn) ikke akkurat har hæla i taket når de sitter og nipper til en utvannet eplejuice, med konstant frykt for syreskader i tennene. Når man da heller ikke er noe fruktfat fra før av, så kan det faktisk være drepen for enhver anledning.

Den meget deilige og pene venninnen min, la oss for enkelhetens skyld kalle henne Baby i dag, kom akkurat i det GS var på vei ut inngangsdøren. Trøndersodd og en halvliter cola i tursekken, det var jo tross alt lørdag. Vi vinket så mye vi orket fra vinduet, og så satte vi i gang. Vi fikk luket ut alt som ikke var mitt, og resultatet var enestående. At naboene er bortreist for tiden og har gitt GS nøkkel så hun kan vanne potteplantene løste plassproblemet (leiligheten vår er faktisk så liten at det ikke er en uten grunn til at GS må sove på stuen. Vi fant ut at det var best, da jeg har litt oftere besøk), og jeg fikk faktisk stuet mer enn jeg trodde var mulig inn i den bittelille gangen deres. Etter at det var gjort, tok jeg på meg de tidligere nevnte rosa hotpantsene mine på, og gikk en kjapp tur ned til vaktmesteren for å endelig få introdusert meg selv (ja, Han Kjekke). Han Kjekke introduserte seg selv som Han Kjekke, og jeg sa at jeg egentlig het Lolitapus, Asshild blant venner, men at han godt kunne kalle meg Pus for short om han foretrakk det. Jeg smilte mitt vakreste smil, og derfra var det ikke så mye overtalelse som skulle til for at han frivillig tilbød seg å hjelpe oss flytte ut GS sin furutreduft-befengte sovesofa, i bytte mot naboenes lekre skinnsofa. Han Kjekke ble selvsagt invitert med på festivitetene, og det er kanskje ikke nødvendig å nevne at han ble mer enn kvelden ut. Hønkefaktor? En god åtter, og det med ganske mye booz innabords, ihvertfall de første timene.

Gunn Sam, om du leser dette før jeg kommer hjem, så har jeg lagt Aqua CDen, Enya CDen, og den med de hvalsangene på i en kasse hos Morten og de. Nøkkel ligger på benken. Eller i sofaen. Eller på soverommet mitt. Eller på badet. Eller et annet sted, vi var ganske høyt og lavt den kvelden, for å si det sånn. Nøkkelen var det ikke jeg som hadde ansvaret for uansett når jeg tenker meg om.

P.S. Er forresten meget spent på dette tv-programmet Sexskolen, som skal begynne på tv3. Jeg sendte jo inn søknad, men de var bare ute etter par, og det er jo ikke akkurat min greie. Bare reklamesangen alene får meg lyst til å se det. "I wanna have sex on the beach...."

PS1

2006-09-04T00:41:00.000+02:00

- Gunn Sam! Gunn Saaaaam!
(Jepp, en link hos hainnj gitartrønderen er alt som skal til for at Åshild plukker opp et kallenavn som høres ut som en asiatisk prostituert.)
- Jeg trenger hjeeeeelp!

Åshild er selvfølgelig blitt brutalt, fryktelig og livsfarlig syk (hører jeg ordet bakfull..?), og etter en innstendig bønn om kakao og paracet kom det jeg hadde fryktet:
"Vi har fått vårt første pinlige spørsmål. Og jeg er jo syk, så du får ta det du."
Og Åshild blir sint når hun er bakfull, så jeg sa uheldigvis ja.

Jeg har så sinsykt lyst til å ta dere begge to på en gang. Hva skal jeg gjøre? (meldingen er forkortet og en anelse sensurert)

Og det enkle svaret på ditt spørsmål er: Ikke noen ting. Det er ikke tanken på deg som er direkte frastøtende, men en situasjon med Å og meg i samme seng er så usannsynlig at det beste nok er å gi opp. Eller forresten, "nei" er ikke et mye brukt ord i Ås seksuelle vokabular, så under visse forhold ville nok kanskje nytelsesprinsessen vår blitt med på noe slikt. Jeg derimot, måtte blitt overfalt i en mørk bakgate, kneblet, bastet og bundet før jeg neddopet ble med på hva som helst. Men, dette er ulovlig og jeg har pepperspray i vesken.

Men OK, siden det fortsatt er helg og jeg ikke skal være så negativ - si vi var i gitt situasjon. Da er det bare ett råd å komme med unge mann: Meg, meg, meg.
Åshild kunne sikkert blitt tilfredsstilt av å se lenge nok på et knekkebrød, så hun ville sikkert kommet lykkelig ut av rommet uansett. Dette etterlater deg og meg, og siden det er det trivelige scenarioet med nettopp deg og meg vi snakker om (netthinnen min har blacket out for lenge siden heldigvis), har jeg bare ett råd:
Bli ferdig fort. Inn, ut, bak, frem, opp, ned, med, uten - hva som helst som fungerer for deg.

Se, det hadde du vel ikke trodd? Dine to drømmedamer tilfredsstilt på to minutter. Vi slutter aldri å sjokkere.

Send inn flere spørsmål til bybebo@gmail.com. Vi svarer (dessverre) på alt.