Gunn Samantha : Driving Home for Christmas

Det er virkelig noe spesielt (eller denne x-faktoren som Iversen gnåler slik om) med en møkkaførkje som sitter oppå deg hele tiden og aldri er ute av huset når du ønsker at hun skal være alle andre steder enn just der hun befinner seg når du for eksempel bestemmer deg for å fortelle kjæresten at han "er så skjønn". I ettertid er alt jeg har hørt fra hennes kant "Skjønn da du! 50-tallet er over femti år siden! Neste gang er han vel bedårende!"

Uansett. Det jeg forsøker å si, er at til tross for at hun til tider kan være ganske irriterende ("Men hvorfor skal jeg plukke opp håret i dusjsluket når du gjør det uansett? Man trenger jo ikke å plukke hver gang?"), ganske slitsom ("Men det er viktig å snakke høyt i telefonen! Og vi måtte jo snakke da, for om hun hadde ringt igjen på morgenen hadde vi sikkert glemt alt!") og ganske enestående ("Så jeg sa dump ham jeg, for kan du ikke se Harry Potter med ham, da er han ingenting å samle på.") så er det likevel noe der å savne.
--- Her kommer en bunke punktum, samlet opp for å veie opp for den forrige setningen som ble overdrevent lang: ........ ---

Så nå er jeg altså hjemme. Jeg trodde kanskje at hjemkomsten ville bli en av disse vanlige amerikaniserte familiegjenforeningene hvor alle feller en tåre og vi klemmer hverandre til tonene av "Driving Home for Christmas". Men nei. Jeg stakk hodet inn av døren akkurat i det lillebroren min hadde smelt igjen en annen dør, og velkomstordene fra min kjære mor er ikke verdt å gjengi, men de var ikke langt unna "Du! Vaske! Badet! Nå!"
Jeg tenkte at badvasking dog ikke var den verste oppgaven som kunne tilfalt egen person, så jeg tok kluten fatt og angrep. Etter fire måneder i kollektiv med tidenes slappeste badvasker har jeg lært hvordan dette skal gjøres, så det var fort unnagjort.

Nå fikk mamma blod på tann. Hun forstod hvor lett jeg var å overtale, og mens bruttern fortsatt gikk i sultestreik mot naziregimet (sultestreik meg opp i ræva - jeg har sett godislageret han har på rommet) pusset jeg sølv, sorterte julepost, vasket alle gulv, bakte sjuende sort og pakket inn de siste julegavene.

Ferdig landet jeg i sofaen litt over ni, fikk sett Grevinnen og Hovmesteren, og mottok melding fra Åshild:
"Du så strømregningen jeg hadde lagt på bordet under avisene, sant? Betalte du den?"

God julestemning til deg også. Vi kommer sterkere tilbake etter helligdagene (kanskje får vi noen forståelige poster fra frøken Prinsesse også?)