mandag, januar 29, 2007

Gunn Samantha : Som den gode venninne

- Men dette er slikt som går over, sa jeg til det hulkende kadaveret som lå på sengen min. Da jeg lovet en gammel venninne å overnatte her, var det ikke dette jeg hadde hatt i tankene. I det hun rakk å trekke pusten mellom to hulk fikk jeg skutt inn min neste setning.

- Tenk, om ett år kan du le av alt dette. Haha, kan vi si da.

Da skulte hun olmt på meg, og jeg skjønte at dette var helt gal måte å takle situasjonen på.

- Men jeg trodde virkelig han likte meg, ulte hun. - Jeg hater å tolke signaler! Jeg hater, hater, hater å skulle avgjøre for hver ting han sier om dette betyr at han ikke vil ha flere meldinger, eller om vi er gode venner, eller om han prøver å flørte! Hvordan skal ett stakkars kvinnemenneske kunne tolke slikt? Det burde vært noen regler for hvordan signaler skulle tolkes. Da ville alt vært så mye enklere!

Jeg prøvde å spørre om ikke alt ville vært mye kjipere også, men da gryntet hun noe om at kunne jeg være oppesen, nå som jeg ikke var singel. Jeg sukket tungt og forsøkte å forklare hva hun gikk gjennom, jeg hadde vært gjennom det selv mange ganger. Og hver gang endt opp med det store spørsmålet: Legger gutter like mye i signaler som vi jenter gjør?

- Av og til hater jeg å leve med en jentehjerne. Tenk så mye greiere alt ville vært om jeg bare kunne fortalt ham at jeg liker ham. Og så kunne han sagt vice versa eller at det ikke var aktuelt. Så kunne vi lagt dette bak oss, og så kunne vi enten vært venner eller kjærester. Hva mente han egentlig med det blunkende smilefjeset i sin siste melding?

Det var første gangen jeg hadde sett henne så oppløst som nå, og hun forklarte selv at hun ikke hadde latt seg være forelsket de siste årene. Selv var hun overbevist om at dette var hjernens straff for å nekte seg forelskelser såpass lenge.

- Synes han også at vi har det like fint når det bare er oss to? Ville han bedt meg bli med hvis han ikke likte meg? Liker han noen andre? Skjønte han hvorfor jeg rødmet da han kikket på meg sist?

- Altfor mange spørsmål. Brownies og kaffe? sa jeg.
- Ja. Hvor mye har du? svarte hun.

2 Kommentarer:

Blogger Alejandro López Tenorio and Stine Møller Nilsen sa...

Rødvin. Brownies og rødvin. Den ultimate medisin.

6:47 p.m.  
Anonymous Anonym sa...

Noen gutter, inkludert undertegnede, kan kanskje tolke signaler opp og ned og hit og dit av og til. Men å tenke på hva slags signaler vi sender ut... nei, den må du nok lenger inn i byen med. Og siden du bor der du bor, så...

4:40 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Hjem