mandag, september 25, 2006

Tine : My Boo...

Svart. Veldig svart. Det går heldigvis fort over, da jeg bare har øynene mine lukket.
Undertøyssjekk. Hadde jeg truser på meg da jeg dro ut? Ja. Har jeg det enda? Nei. Husker jeg hvorfor? Nei. Fuck, det er sjeldent en god ting.

Åpne øynene. Veldig lyst. Ikke så fort. Sååååånn ja. Mysing. Er det noen i sengen? Nei. Veldig bra. Ikke i form til noe dagen-derpå-knull, og ihvertfall ikke i stand til å takke nei.
Hvor mye er klokken? Halv to. På tide å stå opp. Det vil si, behov for å stå opp. Hettegenser på. Etter et par uheldige episoder med Gunn Sams store kjærleik har vi visstnok blitt enige om at jeg ikke har lov å gå i hvilken bekledning (eller mangel på sådan) som selv skulle passe meg når hun har besøk. Dårlig gjort å snakke med meg om det etter åtte tequilashots. Å nei, tequilashots. Jeg reiser meg opp så fort det er fysisk mulig for en person i min forvatning å gjøre, og header mot døren ut til stuen. Ingen tid til soundcheck, jeg må bare håpe at turtelduene ikke driver med noen som kan utløse et tidligere gjensyn med gårsdagens attributter enn ønsket. Det er blitt litt bedre etter at jeg fikk GS til å gå til innkjøp av en flyttbar skillevegg, da slapp jeg liksom å være vitne til slimutbyttingen (jeg var oppriktig bekymret for at han skulle kvele henne en periode, noe GS under konfrontasjon sa seg enig i) 24 timer i døgnet, men det er ikke alt som er til å unngå å få med seg heller. Raske skritt ut til badet. Gjensyn med gårsdagen. Det begynner å demre for meg når jeg legger merke til skoen min. Ødelagt. Faen. De hadde vært årets investering. Nå kan jeg ikke en gang bruke dem når jeg har sex. Jeg husker at jeg klamret meg til fyren bak meg på dansegulvet da hælen ga etter. Jeg husker han tok hånden min, og at jeg nappet med meg vesken på veien ut. Jeg hadde ingen planer om å komme tilbake med det første.

Ute på stuen igjen har GS sopt sammen klærne mine. Klesstien forvandles på mystisk vis til sedvanlige haugen på gulvet hver søndag morgen. Sammenbrettet. Typisk henne. Jeg løfter hånden såvidt for å liksom si hei til menneskene i sofaen, og at ingen har tillatelse til å snakke med meg før ihvertfall om halvannen time.

Jeg har vondt i hele kroppen, og blåmerker både fysisk og i sjelen. Skoene var fine. Han var kjekk. Husker jeg merket meg han da han kom inn døren. Noe eldre enn meg, dyr skjorte, og hvite tenner. Da mine kjære Pussycat Dolls ba for andre gang om at Snoop Dogg skulle loosen up deres buttons passerte jeg han akkurat lenge nok til at vi skulle få øyenkontakt, men ikke sånn at han skulle rekke å spørre om jeg ville ha en drink. Det hadde jeg fått nok av. Jentevors er liksom ikke helt min greie, men alt funker jo, selv om det må ned litt mer enn ellers. Jeg stiftet dessuten nærmere bekjentskap med bartenderskapet for en stund siden, så promillen den kvelden var sikret allerede før jeg hadde tatt på meg det første laget med mascara.

Ute regnet det. Jeg fikk panikk, for håret mitt kom til å bli helt ødelagt. Han tok jakken sin over hodet mitt og ordnet oss en taxi. Jeg inntar fosterstilling. Det er her det begynner å bli mindre gøy. Han kysset meg. Herregud, som han kysset meg. "Jeg må ha deg, " hvisket han lavt, men taxisjåføren smilte. Han prøvde å løfte på skjørtet mitt, men jeg dyttet hånden hans ned. "Ikke her." Allikevel forsvant trusene i bilen. Jeg går ut på badet en gang til. Sminken min er alle andre steder enn der hvor den var i går. Tre av de falske neglene mine er brukket og jeg har et sugemerke på rompa på størrelse med Atlanterhavet. Det verste er det at han ikke var så flink en gang. Det var ikke verdt det.

Gunn Sam følger med meg inn på rommet mitt. Klapper meg på hodet og spør hva hun kan gjøre. Hun har laget isbiter. Cola? Noen ganger begynner jeg nesten å lure på om jeg virkelig har byens beste bosted. Jeg stønner et svakt ja, og rekker ikke en gang å merke at hun har gått ut døren før hun kommer med paracet, cola, og toast. Hvordan kan et menneske som aldri har lidd seg gjennom et eneste hangover i hele sitt liv skjønne så bra alt som er riktig?

Klokken halv syv spratt han opp. Jeg hadde sovet så godt på de sterke armene hans. Pjusket han til han sovnet. Jeg likte å høre han sove. Han romsterte på rommet mitt. Stresset, enda han så at jeg var våken. Jeg smilte og lurte på om han ville bli til frokost. Han ristet på hodet. "Jeg skal hente ungene på toget," sa han, og holdt opp hånden i det han satte Ringen på plass. Fy faen. Colaen kommer opp igjen. Jeg har hatt to tidligere gutter som har hatt kjærester. Dette var min tredje, og han hadde ikke bare kjæreste, han var gift. Barn. Faen faen faen. Drittsekk. Jeg blir sint og uvel selv om det ikke er min drittsekk en gang.

Jeg kastet jakken etter han ned trappen. Håper han fikk skoen i hodet.

6 Kommentarer:

Anonymous Elisabeth Ice Cream sa...

For en dust. Du fortjener bedre.

9:19 p.m.  
Blogger Odd sa...

"One Ring to rule them all, One Ring to find them,
One Ring to bring them all and in the darkness bind them."

12:39 p.m.  
Blogger En liten blå høne sa...

Åshild fortjener bedre? Konen hans fortjener bedre!!!

Denne historien er en av mange som bidrar til å desillusjonere meg i forhold til hvordan menn opererer.

Hvordan skal man noensinne få til et fungerende forhold dersom man har null tiltro til menn?

Fuck 'em all.

1:31 p.m.  
Blogger VamPus sa...

Når du har kommet over det, dra til samme utested, smil søtt til han og smugle en lapp med kyssemerke og "takk for i natt" ned i bukselomma hans. Sånne menn vasker ikke klærne sine selv...

2:02 a.m.  
Blogger Asshild sa...

Elisabeth: Ja, så sannelig om jeg gjør. Faen ass. Jeg blir så sinte på sånne gutter. Jenter også for den saks skyld. Dette er ikke et rent guttefenomen.

Odd: Eller mangel på på sådan.

En liten blå høne: Jeg velger å stå på mitt og si at vi begge fortjener bedre. For ordens skyld bør det påpekes at jeg ikke akkurat har vært lite rundt de siste årene, og det er et ytterst fåtall med gutter som er sånn. Det er bare så kjipt når matrimony-radaren min fusker.

Vampus: MEGET listig. Det kan jeg like.

2:25 p.m.  
Anonymous Milje sa...

Håper du hadde munnkraft nok til å legge igjen noen sugemerker der konen minst ville vente å finne de....

2:10 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Hjem