Tine : Når det ikke funker å "ha juksa lite...."

Åshild: Nudler? Igjen? Hvorfor kan vi ikke spise noe hipt og trendy, som sushi, eller tapas, eller... lapskaus?
Gunn Samantha: Det er faktisk jeg som bidrar mest til fellesdelen av matbudsjettet vårt, så det er sånn det må bli når det er noen dager igjen til lønning.
Å: Men du spiser jo så mye mer enn meg! Dessuten, nudler?
GS: Det går opp i opp. Dine besøkende som faktisk blir til frokost spiser som de aldri har smakt mat før jo. Skulle tro de har klatret Mount Everest eller noe.
Å: Hi hi, takk.
GS: Det var ikke et kompliment. Om du ikke vil ha nudler er det bare å la være å spise det, frøken.

Den stakk. Det er det mamma pleide å si til meg når vi hadde ertesuppe til middag. Jeg fulgte med henne ut på kjøkkenet mens Gunn Sam lette frem kasserolle og begynte måle opp vann.

Å: Men, nudler?
GS: Veldig sunt.

Det siste har hun faktisk rett i. Det er omtrent fire kalorier i Gunn Sams nudelsuppe. Gunn Sam synes krydderet i pakkene er for sterkt og den økologiske soyasausflasken har vært tom siden innflyttningsfesten. Gunn Sam, er som dere sikkert skjønner, veldig spennende i matveien. Som en slags kompensasjon for den heller negativt sprengte scoren på kulinaritetsskalaen pleier hun slenge oppi en buljongterning. En halv løk når hun skal imponere. Det skjer ikke så ofte. Hun slengte kasserollen på komfyren og skrudde platen på full styrke.

Å: Ååå... Nudler. Kan du tenke deg noe bedre? Det er bare så det surkler i trusene mine. Nudelbaby, ta meg, oooooh, det er ikke mer som tenner meg enn nuuuuuuddler.

Mitt forsøk på å være morsom ble glatt overhørt.

GS: Det er bare vannet som har begynt å koke. Mindre på deg blir mer på meg.
Å: Hurra, heldige deg. Nudler.
GS: Du vet, det er ikke særlig pent å snakke stygt om andres mat.

Gunn Sam står med hodet lengst inne i krydderskapet nå. Det har gått ekko i kjøleskapet i fire dager alt, så alt håp om å finne noe der er bare å gi opp. Enda så klar jeg er over dette vet jeg at det ikke nytter å si det til henne. Da vil hun fortsette å lete til det er noe der, om det så skal ta henne fem år. Det er dette jeg rekker å tenke før den tomme boksen som tidligere rommet buljongterninger sneier hodet mitt i sin vei mot papirkurven i hjørnet. Hun hopper ned fra kjøkkenbenken og trekker pusten.

GS: Vi skal ikke bare dra på McDonald's da?
Å: Du vet jeg ikke spiser frityrstekt mat.
GS: Men, bare nudler?
Å: Du sykler, jeg spanderer.
GS: Flott.