søndag, oktober 22, 2006

Tine : Helgens eskapader

Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg aldri i hele mitt liv har vært så fyllesyk som i dag. Kombinasjonen lite søvn, lite mat, og alt for mye øl har virkelig gjort sitt for å sette meg i en tilstand som frister til en nykter tilværelse. Jeg var svimmel da jeg gikk ned trappene klokken tre i dag for å hente skoene jeg hadde satt fra meg ved inngangsdøren.

Lørdagen begynte klokken seks, sharp. En venninne av en venninne skulle gifte seg, og jeg hadde fått det erverdige ansvaret for hår og sminke (hele videregående i frisørsalong-da lærer du jo ett og annet). Jeg fikk da karret meg opp, til tross for at jeg bare hadde fått omtrent fire timers beautysleep, grunnet et lite besøk hos Han Kjekke før leggetid. Frokost virket lite fristende, og etter stor ståhei og en kjapp titterunde i kirken (det kunne jo hende det var noen interessante der) dro jeg til min venninneSexy Sara. Vi satt og spiste lunsj på Bagel&Juice da jeg plutselig ble oppmerksom på Marco fra forrige helg. Jeg elsker at Oslo er slik en liten by noen ganger. Han satt der med et sikleobjekt av dimensjoner, så jeg vinket og han gjorde tegn til at vi skulle komme bort. SexySara gliste og dro ned toppen sin enda lengre ned en vanlig og slengte på et nytt lag lipgloss. Jeg kniste. Hun er en maneater selv ikke jeg kan måle meg med, og nå hadde hun ikke fått seg noe på nesten tre uker. Før vi reiste oss sa jeg klart i fra at Marco i det minste var min. Hun er real sånn.

Vennen til Marco fortalte han eide en bar, og da vi fant ut at han var singel inviterte vi oss like så godt til han senere på kvelden. Espen sa vi var mer enn velkomne, øl var på huset for så pene damer som oss. -Drop vors og kom klokken åtte til meg, dere. Fett. Han hadde Lindeberg-belte og luktet DKNY's Be Delicious. Jeg ga han et kyss på kinnet da vi gikk.

Tilbake i leiligheten var det et leven jeg ikke har hørt maken til noen gang. Gunn Sam hadde invitert til Freaks 'n Geaks møte. Fire burugler spilte Scrabble mens de kaklet om hvordan de kunne redde verden på den mest miljøvennlige måten. Ikke så veldig fett. Det som faktisk var veldig fett var sjokoladekaken de gumlet i seg. Gunn Sam, overlegen som få over å faktisk ha venner på besøk sa at det ikke var kake til meg, som om jeg hadde spurt. Jeg dusjet og skiftet og stæsjet, og dro for å møte SexySara.

For å være helt ærlig, så husker jeg ikke så mye av kvelden. Vi spilte buss og tangera til klokken var elve. Da la Marco en hånd på låret mitt og jeg nappet til meg hatten han brukte (Thomas Dybdahl style, veldig hot) og dro han opp for å danse. Klokken ett klinte SexySara med Espen. Det er det siste jeg kan si med sikkerhet for det neste jeg husker er at jeg satt på toalettet, fortvilet over at vasken var tett, bare sånn delvis bevisst at det skyltes mitt eget oppkast. Så pinlig. Mascaraen hadde rent utover, Espen var enda langt nedi halsen på SexySara, og jeg følte meg mindre tiltrekkende enn Boris Jeltsin første nyttårsdag. Jeg nappet til meg vesken og styrtet ut så fort Pedro Garcia skoene mine kunne bære meg. Taxier i Oslo natt til søndag er en håpløs affære. Køen var lang og jeg var så sliten at jeg ikke orket tanken en gang. Da var det faktisk bedre å gå. Plutselig kjørte en taxi opp på siden av meg. Det var en kompis jeg pulte for et par år siden. Nå er han forlovet, men vi holder fortsatt kontakten når vi møtes. Han så underskrevnes status og tilbød meg å overta taxien, for han var nesten hjemme uansett. Veldig fett. Ihvertfall til vi var fremme og jeg oppdaget at jeg hadde mistet fem hundre-lappen jeg hadde hatt tidligere på kvelden. Typisk meg. Sjåføren var allikvel kul, og sa at for en så søt dame som meg, så var det faktisk greit om jeg ga han de myntene jeg hadde. Hjem for tretti schpenn? Veldig bra.

Jeg snublet inn døren og trynte før trappen. Skoene forsvant av og jeg klamret meg til gelenderet på veien opp. Og så våknet jeg. Hva jeg har gjort aner jeg ikke, men jeg var ihvertfall ikke påkledd. Beltet hang på en lampe, skjørtet lå på kjøkkenet, og BH-en lå på dynen til Gunn Sam. En dundrende hodepine som ikke går an å bli kvitt, da alle forsøk på paracet-inntak kommer i retur. Veggene snurrer, dynen er for varm, gulvet er for kaldt, og Gunn Sam øver seg på demo-rop.

I dag er det fryktelig synd på meg.

3 Kommentarer:

Blogger Odd sa...

Brand-dropping? Boring.

8:44 p.m.  
Anonymous Rikke sa...

Ingen Marco?

11:23 a.m.  
Blogger Asshild sa...

Som sagt, i går var det fryktelig synd på meg. Jeg har fortsatt vondt i hodet, men i dag kan jeg faktisk drikke vann, en luksus seriøst undervurdert.

12:03 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Hjem