Gunn Samantha : mandagsdiktet II

Igjen er det snø over Blindern
I byen er det blitt til slaps
Og Åshild, hun skulle ha jobbet
Men tok seg nok heller en snaps.

Jeg startet med å miste trikken
Jeg så bare den føk av sted
Så bannet jeg stille og gråt litt
Og ingen forstod hvor jeg led.

Jeg hater å våkne på mandag
Hver uke så skjer det igjen
Jeg hater alt som jeg vet om:
spesielt atombomber og menn.

Og jeg kan jo ikke være lei meg
For det var faktisk meg som slo opp
Men selv om det haltet og slet litt
Så var det en gang det var topp.

Jeg savner en koselig melding
Jeg savner en armkrok og klem
Jeg savner det, og jeg får det ikke
Fordi det var jeg som var slem.

Det snør over Blindern og blåser
Jeg gråter på do og vil hjem
Jeg hater å deppe og blir skikk'lig sur
og føler jeg trenger en klem.