Tine : Om det å lese mellom linjene
Søndag gjorde Espen det tydelig at han ikke synes jeg har så veldig mye å gi, som menneske. Han mente at jeg både var overfladisk, og at jeg var uten evne til å finne en dyp kjærlighet som gikk forbi dette overfladiske. Dette begrunnet han med at jeg, tilsammens med min kjære, kun eier tretti plater (om du tar vekk alle boyband CDene fra det glade nittitall kan jeg informere deg om at min CD-samlig er betydelig lavere, nå i disse MP3 tider, men det hjelper vel kanskje ikke meg? Intelligens utmåles jo etter platesamlingene til folk, always has, always will. Godt poeng der, Espen). Men hvorfor gidde gjengi kommentaren ytterligere, her skal du få lese den selv før jeg fortsetter:
Jeg må si at sånn taktikeri er bare patetisk vissvass. Faen a kvinne, du har vel et liv? Lev det som du pleier bare at du inkluderer han litt i det, hvorvidt dere er meant to be eller om dere kun har 4 knull til før det er over har da nada og si? Strategier funker særdeles sjelden, hard to get er hvertfall en helt latterlig taktikk. Problemet ditt asshild virker som at du kun tenker på særs overfladiske ting, hvilket vil si at om 7 dater til så har dere ikke en dritt å snakke om siden dere tilsammen kun eier 30 plater og 4 bøker. Samt at dere har lest en avis hittil i år. Du vil aldri få et forhold basert på felles interesser og kjærlighet men kun overfladiskhet. Men så snart du selv innser dette og syntes det er greit så vil du nok treffe en du kan dele et liv med. Men det vil aldri bli like vakkert som når gunnhild virkelig treffer en soulmate. Beklager.
La oss gå gjennom dette steg for steg. Jeg tror ikke "taktikeri er vissvass." Om det ikke hadde vært det, hadde nok de fleste sendt fjorten meldinger i timen til sin ønskede utkårede, og det er jo sjeldent en sikker vinner. Altså må man tenke litt.
Har vi tenkt ferdig? Da har du vel konkludert med at du også har bedrevet litt taktik i din tid, men i hovedsak er nok dette en jentegreie. Det er sant.
Ja, jeg har et liv. Jeg har venner som bryr seg, en kjæreste som liker meg, hobbier som passer mitt lynne, og en samboer som strengt tatt ikke frister så altfor mye å henge med, men man kan jo ikke ha alt heller. Allikevel, det må poengteres at denne bloggen fokuserer på ulikhetene mellom Gunn Samantha og meg selv. Vi er to ytterkanter, det skal jo sies, men alle har noe tilfelles, man må bare lete lengre med noen enn andre. Vi oppdaget at vi begge likte å hekle, og at vi begge hadde fått norskkarakterer til å være stolt over. Sistnevnte, begge oppnådd uten noen som helst form for seksuelle tjenester utvekslet, selv om du nok skulle tro det, Espen. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det beste ut av det å bo sammen, da det teorietisk sett ikke skulle være mulig å være så forbannet ulike. At våre personligheter derfor er dratt til det ekstreme her, at enkelte hendelser er en smule overdrevet, det synes vi selv skinner ganske klart igjennom. De gode øyeblikkene skildres ikke for ofte, men de er der nok, de også.
La oss be frank with each other, siden jeg allikevel føler at du har bragt på det rene at du synes jeg har et ganske hjernedødt liv. Jeg vet at jeg er flink til å skrive. Jeg kan det. Riktignok er Gunn Sam betydelig mye bedre enn meg på rettskrivning, men å skrive tekster som folk liker, det får jeg til på egenhånd. Jeg tør også påstå at du vil si deg enig i dette. Det er jo også en mulighet for at du er her bare på grunn av Gunn Sam, men man må nesten lese mine innlegg også for å kunne følge bloggens story-line helt. Uansett, tror du, helt oppriktig, at jeg har oppnådd denne skriveevnen ved å pule folk? At fordi jeg liker å tenke på om skoene mine matcher vesken, om fetteren til naboen er kjekk (det viste seg at han ikke var da jeg fikk tatt han i nærmere ettersyn), eller at fordi jeg liker å danse i helgene, så blir jeg så inspirert at jeg kunne komposere ting som også folk som ikke delte mine interesser kunne glede seg over?
I så fall tar du feil, Espen. Gruelig feil. Jeg leser da jeg, også. Mye. Saken er bare det at Gunn Samantha liksom har tatt den wannabe-bibliotekarrollen i Byens Beste Bosted. Jeg ble vamp i stedet, og det er i grunn helt greit, det.
Forresten, jeg fant en godbit i N&Us medlemsblad Putsj sånn angående dette som bare er for bra til å la gå fra meg.
Ellers var det et lite gullkorn på side 6:
Resten av bladlesingen brukte jeg på å innse hvilken sekt min sambo er med i.
For å summere opp, Espen, skjerp deg. Du kan ikke dømme folk på den måten som om de var 2D-dimensjonale stereotyper. Vi har alle vårt. Jeg er åpen om meg og mitt, Gunn Samantha om sitt. Sammen har vi en blogg som funker, og jeg tror det er nettopp på grunn av de ulike interessene våre at vi har den leserskaren vi har. Hver for oss hadde det nok blitt kjedelig, og altfor ensidig i lengden. Sorry, Espen. Det er synd på deg om du ikke har innsett dette før nå.
Nå er klokken blitt altfor mye mer enn det som var planen, men noen ting kan man bare ikke la ligge for lenge.
Å stemme på oss her for eksempel.
Jeg må si at sånn taktikeri er bare patetisk vissvass. Faen a kvinne, du har vel et liv? Lev det som du pleier bare at du inkluderer han litt i det, hvorvidt dere er meant to be eller om dere kun har 4 knull til før det er over har da nada og si? Strategier funker særdeles sjelden, hard to get er hvertfall en helt latterlig taktikk. Problemet ditt asshild virker som at du kun tenker på særs overfladiske ting, hvilket vil si at om 7 dater til så har dere ikke en dritt å snakke om siden dere tilsammen kun eier 30 plater og 4 bøker. Samt at dere har lest en avis hittil i år. Du vil aldri få et forhold basert på felles interesser og kjærlighet men kun overfladiskhet. Men så snart du selv innser dette og syntes det er greit så vil du nok treffe en du kan dele et liv med. Men det vil aldri bli like vakkert som når gunnhild virkelig treffer en soulmate. Beklager.
La oss gå gjennom dette steg for steg. Jeg tror ikke "taktikeri er vissvass." Om det ikke hadde vært det, hadde nok de fleste sendt fjorten meldinger i timen til sin ønskede utkårede, og det er jo sjeldent en sikker vinner. Altså må man tenke litt.
Har vi tenkt ferdig? Da har du vel konkludert med at du også har bedrevet litt taktik i din tid, men i hovedsak er nok dette en jentegreie. Det er sant.
Ja, jeg har et liv. Jeg har venner som bryr seg, en kjæreste som liker meg, hobbier som passer mitt lynne, og en samboer som strengt tatt ikke frister så altfor mye å henge med, men man kan jo ikke ha alt heller. Allikevel, det må poengteres at denne bloggen fokuserer på ulikhetene mellom Gunn Samantha og meg selv. Vi er to ytterkanter, det skal jo sies, men alle har noe tilfelles, man må bare lete lengre med noen enn andre. Vi oppdaget at vi begge likte å hekle, og at vi begge hadde fått norskkarakterer til å være stolt over. Sistnevnte, begge oppnådd uten noen som helst form for seksuelle tjenester utvekslet, selv om du nok skulle tro det, Espen. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det beste ut av det å bo sammen, da det teorietisk sett ikke skulle være mulig å være så forbannet ulike. At våre personligheter derfor er dratt til det ekstreme her, at enkelte hendelser er en smule overdrevet, det synes vi selv skinner ganske klart igjennom. De gode øyeblikkene skildres ikke for ofte, men de er der nok, de også.
La oss be frank with each other, siden jeg allikevel føler at du har bragt på det rene at du synes jeg har et ganske hjernedødt liv. Jeg vet at jeg er flink til å skrive. Jeg kan det. Riktignok er Gunn Sam betydelig mye bedre enn meg på rettskrivning, men å skrive tekster som folk liker, det får jeg til på egenhånd. Jeg tør også påstå at du vil si deg enig i dette. Det er jo også en mulighet for at du er her bare på grunn av Gunn Sam, men man må nesten lese mine innlegg også for å kunne følge bloggens story-line helt. Uansett, tror du, helt oppriktig, at jeg har oppnådd denne skriveevnen ved å pule folk? At fordi jeg liker å tenke på om skoene mine matcher vesken, om fetteren til naboen er kjekk (det viste seg at han ikke var da jeg fikk tatt han i nærmere ettersyn), eller at fordi jeg liker å danse i helgene, så blir jeg så inspirert at jeg kunne komposere ting som også folk som ikke delte mine interesser kunne glede seg over?
I så fall tar du feil, Espen. Gruelig feil. Jeg leser da jeg, også. Mye. Saken er bare det at Gunn Samantha liksom har tatt den wannabe-bibliotekarrollen i Byens Beste Bosted. Jeg ble vamp i stedet, og det er i grunn helt greit, det.
Forresten, jeg fant en godbit i N&Us medlemsblad Putsj sånn angående dette som bare er for bra til å la gå fra meg.
Ellers var det et lite gullkorn på side 6:
- Skal vi mot Lom eller Dombås, lurer Sindre Østby Stub på. Han er energirådgiver, og en av de få i Natur og Ungdom som har lappen.
For å summere opp, Espen, skjerp deg. Du kan ikke dømme folk på den måten som om de var 2D-dimensjonale stereotyper. Vi har alle vårt. Jeg er åpen om meg og mitt, Gunn Samantha om sitt. Sammen har vi en blogg som funker, og jeg tror det er nettopp på grunn av de ulike interessene våre at vi har den leserskaren vi har. Hver for oss hadde det nok blitt kjedelig, og altfor ensidig i lengden. Sorry, Espen. Det er synd på deg om du ikke har innsett dette før nå.
Nå er klokken blitt altfor mye mer enn det som var planen, men noen ting kan man bare ikke la ligge for lenge.
Å stemme på oss her for eksempel.
skrevet av Tine 1:13 a.m.
13 Kommentarer:
Håhå, jensedreper-bildet har avslørt deg! Ingen jenter, spesielt ikke av Asshild-typen, har kortklipte negler! Ei heller så tykke fingre...
Hvem er du, oh mektige mann? :P
Javel, så var det Christian som påpekte det bildet, det er hånden hans du ser der -men det har hendt at jeg har lest jeg også... dessverre.
Og jeg som tenkte det så ut som ganske feminine fingre...
Her må jeg faktisk si meg enig med Christine. Nå føler jeg meg litt dumt som ikke tenkte over det med en gang.
BiblioTEkar...
Det er ingen skam å være overfladisk, Åshild. Espen traff nok spikeren på hodet, siden han fremprovoserte et slikt svar. Men ta det med ro, en stor andel av den norske befolkningen er overfladiske.
Heia Espen!
Du har fremprovosert to lange (og ikke minst underholdende) innlegg fra BYBEBO bloggeren(e)!
Dersom vi får en konkurranse på beste bloggkommentator så er du forhåndsnominert!
Tihi.
Dette er gøy, og for å komme med et helt ærlig og oppriktig svar;
Først og fremst så syntes jeg både deg selv og Miss G er flinke med "pennen". Jeg tar meg selv i å bli lettere underholdt ved å lese bloggen deres. Jeg har også tolket det dithen at dere må ha tatt i litt ekstra her og der for å få ytterlighetene helt ut i kantene slik dere ønsker det for å få mest respons. Benyttet meg så av samme taktikk ved min kommentar, og det virket jo ypperlig. Syntes også det er imponerende at du har fått meg deg det faktum at et menneskes karakter dømmes kun utfra ens musikksamling, ikke mange som vet dette, selv har jeg ca. 1500 plater, på vinyl. Ergo er jeg nesten gud.
Det jeg er litt redd for er at nå som du ikke farter rundt å puler alle med penis eller noe som ligner så kanskje denne bloggen vil daffe litt av, ergo må vi som flittige lesere hjelpe til for å piffe den opp igjen iblant.
Om jeg kan komme med en ide så foreslår jeg at du neste helg "tilfeldigvis" havner til sengs med en annen, kun for litt intriger og blog-materiale.
Ka du tru?
P.s.
Om dere trenger noen nye portretter av dere selv til bloggingen så er det bare å stikke innom fotostudioet mitt.
Piz & Løv
Carl Christian: Ja, det er bare å sette seg i godstolen og vente, jeg kjenner det begynner å bli litt mange. Lei? Jepp.
Espen: Pøh.
(psst, ikke si det til noen men jeg tror asshild er litt keen på meg)
Espen: !
Ikke bry dere om Espen. Han har et begrenset liv, og kjeder seg ofte.
Det er helt klart en guttefinger.
Legg inn en kommentar
<< Hjem