Tine : What the fuck?

Jeg skjønner at siste post kan virke lite forståelig for den utenforstående. Som den meget omtenksomme personen jeg faktisk er (GS, ingen kommentarer her!), ser jeg derfor på det som min borgerplikt å fylle inn alle hull. Nå bør det legges til at alt ikke er direkte førstehåndsstoff, da jeg ikke var helt tilstede, fysisk sett (og jo lenger ned i flasken jeg kom, muligens også mentalt), så noe er nok bare basert på antagelser. Allikevel tror jeg at jeg ikke har tippet så gærent, tar man hensyn til vibrasjonene i leiligheten i ettertid.

Ok, dette er settingen: Tirsdag kveld i Byens Beste Bosted (her er det fortsatt åpent for alle tolkningsmuligheter!). Jeg, iført de nye buksene jeg kjøpte hos Tara (ikke Zara, big difference, my friend) og min elskede brune kåpe. Gunn Sam, i et eller annet totalt uspiselig, jeg tror det var AIDS-genseren.. å vent, det kalles "lusekofte" hos oss. Whatever liksom. Hun står ihvertfall i gangen, i ferd med å sende hjem Aksel, så det ut som (som forresten ikke heter Aksel, men Axel, med X. Axel med X er jo ikke kult en gang, men mer om det siden, jeg klarte bare ikke holde meg). De hadde sittet i flere timer i stuen da jeg kom hjem. Det ble stille i det jeg åpnet entrédøren, så jeg tenkte at nå kunne jeg jammen meg fortelle dem om dagens lunsj med Christian. De ga meg jo tross alt talero. Men før jeg fikk i det hele tatt begynt, så Aksel (haha! Axel! Axel!) alvorlig på meg, og ba meg gå inn på rommet mitt for å lakke neglene mine, eller pule noen, eller hva faen jeg pleide å gjøre for å trimme hjernecellene mine. Makan. Jeg skulle akkurat til å fyre av en liten irretesettelse, da GS ga meg Blikket. Alle jenter kjenner til Blikket. De hadde Samtalen. Jeg grabbet derfor en vinflaske fra kjøkkenet, og flyttet tven inn på rommet mitt. Jesus. Også i mitt eget hjem da du. Hadde farmor vært der ville hun kaldt det direkte uhørt. Jeg svertet stygt, og dro med meg en pakke kjeks også, for ingen hadde tenkt på å lage middag til stakkars meg.

For å si det slik, det var mye sutring den kvelden. Mye gråt, mye høylydt krangel, etterfulgt av stille hvisking, og så en ny salve med "Du er ________*, du!" og "nei, du er _____*!" (*her kan du fylle inn blankene selv, da det gikk mye i politiske termer, og jeg gadd seriøst ikke ta notater, hvilket jeg nok hadde måttet for å kunne gjenta det hele.) Rett før Gray's Anatomy skulle begynne skar et hvin gjennom leiligheten vår. Jeg antar dette var tidspunktet da legitimasjonskortet til Aksel (som fra nå av vil bli referert til som Axel-Hirr! Hirr!) ble lagt på bordet. Jeg dempet lyden fra tven, for jeg ville høre.

Men det ble ikke noe mer å høre. Vel, bortsett fra et kjapt "med X?" og så litt senere: " seriøst, med X?!" og så mange ganger "Staver du det med X? Staves det virkelig med X?!" Jeg lo litt for meg selv, for jeg hadde skjønt hvor landet lå. Hun fortsatte: "Som i x-ray og xylocain? HVEM er du egentlig?"

Jeg sverger, jeg var på nippet til å rope SEX! men alt har med timing å gjøre, og dette var nok ikke riktig timing, det skjønte selv jeg.

Etter det gikk det fort. Axel dro, og tilbake satt jeg med en hulkende GS. Vi åpnet en flaske vin til, jeg for å feire, og GS fordi... jeg er faktisk ikke sikker, men jeg er nå ihvertfall sikker på at en flaske vin er kur mot det meste.

Uansett, for de som enda ikke har fått ting med seg nå, les mellom linjene:

__________________________________________________________
DET ER SLUTT!
__________________________________________________________