Tine : Asshilds Jul- Lille Juleaften

Jeg møtte han på toget på vei hjemover. Det var så rart, jeg har nesten ikke sett han siden vi sluttet på ungdomsskolen, for vi begynte på forskjellige skoler, og selvom vi var på de samme festene nå og da, var det alltid en av oss som var opptatt med en annen. Synd i grunn, når vi ikke var sammen funket vi fantastisk sammen. Og så rotet vi, og ting ble kleint helt til vi slo opp. Det skjedde noen ganger, den siste gangen var det han som slo opp. Jeg antar det var stoltheten min sin feil at han ikke kom over for å se på film lenger. En dag dro han i militæret, og deretter flyttet han til Oslo. Selv om Oslo er en liten by, har vi faktisk prestert å ikke møte hverandre.

Jeg ble derfor ganske paff da jeg så hvem det var som slengte seg ned på setet ved siden av meg, men han var akkurat som om vi hadde vært sammen i går, og det var ganske deilig. Han fortalte han også skulle hjem til mor, og var en smule forbannet, for bilen hans streiket, og offentlig transport hadde han ikke mye til overs for.

-Jeg tenkte på det da jeg kjøpte Forden. Faens drittbil.

Jeg lo, og lot som jeg skjønte hva han sa. Han kremtet.

-Du har ikke peiling på biler, du heller?

Jeg sa nei, og han sa det var bra, for da slapp han å late som han faktisk interesserte seg noe nevneverdig. Og så kom han liksom plutselig på at han kjente Christian.

-Du er sammen med han, er du ikke?

Jeg mistet pusten i fire sekunder og ble sittende og gispe (litt skjult, først trodde han nemlig at jeg hadde svelget en hårball, sjarmerende i grunn). Han forklarte. Det viste seg at de hadde samme omgangskrets, og selv om de ikke var bestevenner, så kjente de hverandre godt nok til at Christian hadde rukket å briefe med at han hadde funnet en som var like glad i å pule som han selv. Halvseriøst mente Mads at det ikke skulle så veldig mye mer til for å skjønne hvem det var. Åshild toppet nemlig ikke listene over norges mest brukte navn. Jeg dyttet til han.

Min første ordentlige kjæreste, og min... vel, min bekjente. Bestemoren Christian ble plutselig kjempesyk og alle i familien er dratt opp til Nordland, og jeg har ikke fått julegave en gang og det hele er vel mer eller mindre.. hmm. Mads visste tilsynelatende ingenting, men var veldig nysgjerrig på hvordan det gikk mellom oss, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg fortalt han hele historien om nesten-babyen og nesten-alenemorsrollen og Christians venninner som han introduserer som Baby-Billig (Benedicte? Birgitte? Jeg husker ikke) og jeg blunket hardt så tårene ikke skulle komme. Mads må ha sett det for han ga meg en klem, og han luktet like godt som den kvelden han slo opp i niende klasse, og kysset meg på pannen. Jeg fikk en klem til, og denne gangen slapp han ikke.

Togturen var altfor kort. Jeg fikk melding fra han før jeg rakk å komme inn døren.

Vi tastet hele morgendagens gudstjeneste.