Gunn Samantha : Gullkorn fra Åshilds munn

Stuebordet kan ikke sees for bare tidstabeller, oppslagsverk og underlige kruseduller på alle ark. Jeg har vært våken siden sjutretti, og det er i dette kaoset av en lett hysterisk Gunn Samantha, klassisk musikk på stereospilleren og en haug med Åshilds klær i en haug i et hjørne at Åshild entrer stua. Eksamen nærmer seg, noe jeg har tatt innover meg, og halvt utslitt har jeg lent meg tilbake i stolen for å trekke pusten noen minutter før jeg studerer neste graf.

Åshild: Eh. Hva skjer her?
Meg: Eksamen er på mandag. I dag er det lørdag. To små dager unna skjebnen. Det er ikke bra.
Åshild: Å ja. Glad jeg ikke har noe sånt.
Meg: Flaks.
Åshild hentet hårføneren på badet og stod midt på stuegolvet og ristet vann av seg før hun fortsatte samtalen.
Åshild: SÅ, DET MÅ JO VÆRE GANSKE DEILIG?
Meg: (så bare dumt på henne)
Åshild: JEG TENKER, BARE SITTE OG LESE HELE TIDEN.
Meg: (fortsatte blikket)
Åshild: DU TRENGER IKKE Å KONSENTRERE DEG OM NOE ANNET, DU HAR TØMT FILOFAXEN FOR ALT ANNET - NEI, JEG SKULLE ØNSKE JEG HADDE EKSAMENSLESNING, JEG!
Meg: Vet du egentlig hva du sier?
Åshild: HVA?
Meg: VET DU EGENTLIG HVA DU SIER?
Åshild: (skrudde av hårføneren) Nå blir du sånn kjip igjen. Dessuten har du på deg t-skjorten som til og med du synes er stygg. Og det lukter jordrotte her inne. Æsj. Jeg stikker.

Og førti minutter etter med nitid baderomsarbeid var hun ute av leiligheten, og etterlot meg her.

Hun hadde forresten et annet gullkorn her om dagen. Jeg hadde besøk av min musikknerd (man har liksom en nerdevenn for alt, det er veldig rart med det? Jeg tror det eneste jeg ikke har er en venn som spiller rollespill.), og han snakket om at han nylig hadde oppdaget Sibelius, og hvilken fantastisk komponist han er. Hvis jeg ikke husker feil, ble ord som "Sibbelille" benyttet. I det han stod og la ut om Finlandia-hymnen kom Åshild inn i stua.
Åshild: Finlandia-hymnen? Er det en vodkasang eller noe?