Tine : Jul i ByBeBo

-Jeg synes det er vanskelig, sa jeg.

Hun tegnet hjerter på pakken med luen og skjerfet hun hadde heklet til ham. Det var faktisk blitt ganske fint, til tross for hvor negativ jeg hadde vært hver gang hun satt og holdt på med det. Hva kan jeg si, alt blir jo en vane. Jeg fortsatte,

-Jeg mener, jeg vet ikke helt hva vi er for noe nå. Etter... episoden, så har vi jo vært sammen, som i sex, men... episoden har liksom satt en demper på den slags ting, forståelig nok, vil jeg nå helst si. En ting er å gi vennskapsgaver, det er ingen sak. Om vi er kjærester, så er det jo passe teit om jeg kommer med en tydelig ikke kjærestegave, og tenk, om han ikke gir meg en gave i det hele tatt, så kan det jo bli skikkelig kleint.

Rød snor. Hun dro saksen over så de krøllet seg. Jeg tenkte på pakkene Pippi lagde og hang opp i treet sitt. De var alle helt perfekte innbundet. Kanskje ikke akkurat New York's Fifth Avenue, men ihvertfall koselige nok til å gi bort uten å føle vegring.

-Eller hva om jeg gir han en gave som viser at vi er skikkelig sammen? Og så kommer han med en eske... hmm, en økonomipakke med telys fra Ikea for eksempel? Det er jo ikke akkurat stillig å gi han noe kjempesøtt og romantisk da! Nå regner jeg ikke med at han er så mye på Ikea da, men du skjønner hva jeg mener.

Hun reiste seg opp og hentet merkelappene som lå på benken uten noen som helst respons på om hun var enig eller ei. SOS-barnebyer. Bombe. Men disse er faktisk ikke så ille. Du føler liksom ikke at noen prøver å få deg til å tvangsadoptere noe. For å være helt ærlig så er det siste jeg ønsker å tenke på sultne små barn i Afrika, når jeg selv sitter der proppet med gris og riskrem. Avsmak er ordet rett og slett.

-Vi har ikke snakket om det enda. Den siste uken har vært så utrolig travel for oss begge at vi ikke har hatt tid til å se hverandre i det hele tatt. Det er jo et absolutt relevant diskusjonstema, men jeg har ikke lyst til å ta det opp, for da virker det som jeg ikke har kjøpt gave enda, og det har jeg jo ikke, men det er for dumt om han skulle få vite det. Han kjøpte sikkert gave til meg i november alt!

Ny gave, nytt papir på bordet. Collage fra samtlige demonstrasjoner og sykkelturer og alt det andre de to har drevet med. Min sambo er en driftig kvinne, det skal hun ha.

-Jeg gruer meg faktisk til jul i år. Det blir skummelt. Kjenn på hånden min, jeg blir kald inni meg av å tenke på det. Se, jeg går med ullsokker! Jeg! Selv ikke Hjemmet averterer med ullsokker som siste mote!

Hun så ned på sokkene mine og kremtet. Jeg langet henne saksen.

-Det jeg heller mest mot er å kjøpe to gaver, og så insistere på at vi åpner dem mens vi er sammen. Så kan jeg mase meg til å få åpne min først? Det er jo noe jeg ville gjort uansett. Absolutt gjennomførbart. Hva tenker du?

Stillhet. At hun ikke kunne gi meg et dugelig svar nå heller. Jeg lekte litt med stearinlyset mens hun slengte på nok en merkelapp. Ferdig, og det var enda seks dager igjen til jul. Jeg kjente jeg hatet henne litt for det. Selv hadde jeg kun kjøpt en bodylotion fra Body Shop til søsteren min, og under en krisesituasjon i forrigårs ble den åpnet. Nå funket den heller dårlig som julegave. Det samme skjedde i fjor med genseren jeg hadde kjøpt til mamma. Jeg skulle bare prøve den ut en kveld, og plutselig var det rødvin over hele forsiden.

Hun så på meg og dyttet bort notatblokken hun hadde tegnet i mens jeg snakket til henne.

"Tannblekemiddel, ikke spør.
Kjøp ham kondomer og en lommelerke.
Dere deler jo interesser uansett hvilket forhold dere har tilhverandre."

Jeg så på henne.

-Du gjorde ikke?

Hun nikket.

Gunn Sam har disset tannblekemiddelet mitt siden vi flyttet inn. I tillegg til det hun kaller "alle opplagte grunner" også fordi man ikke skal åpne munnen på to timer etter at det er tatt i bruk. Nå står ikke verden til påske. Jeg slo henne i hodet med resten av gavepapirrullen. Hun kastet en pepperkake på meg. Krigen var i gang igjen. Synd i grunn, jeg som hadde planer om å fortelle henne at jeg likte henne bedre sånn.