Tine : PS10
Hanne la igjen denne kommentaren på mandag:
Lurer på hva dere får til jul av onkel Arne?
Som Gunn Samantha sa, vi lurer vi også. Veldig. Gavene fra Onkel Arne er alltid bra. De var faktisk enda bedre før, da Tante Britt levde, men på en annen måte. Hun var litt surrete de siste årene, og av og til kunne man få ting som du skjønte at hun faktisk bare hadde funnet i skapet sitt. Den gangen hun ga broren til Gunn Samantha en koffert med møllkuler inni liggende inni i er legendarisk. Det var jo godt ment, han skulle jo ut å reise, men som fredsarbeidende i Palestina var det heller upraktisk med en sikkert tretti år gammel, orange, 7 kilos tung koffert. Et annet år fikk jeg et stormkjøkken, fordi kjæresten min var speider. Da vi var mindre fikk vi et par ullsokker, og en melkesjokoladeplate hver. Hver jul. Det var koselig, selv om jeg hatet ullsokkene hennes, og sjokoladen var gått ut ihvertfall i februar, året før.
Onkel Arne har alltid hatt litt mer estetisk sans enn Tante Britt. De er jo begge fra krigsgenerasjonen, og veldig for gjenbruk og slikt, men Onkel Arne skjønner liksom at det ikke er noen som ønsker seg SE&HØR-koppen de vant på cruise i 1993. I fjor dro han på Nike-store, og kjøpte sko til oss alle. Året før hadde han vært på Body Shop. Til tross for at han er over åtti, har jeg enda til gode å være misfornøyd med hva han kommer med, og bare tanken på at lille Onkel Arne, med stokk og russerlue som står og styrer og beskriver hvordan vi ser ut og hva vi liker å drive med "...Gunn Samantha er veldig i mot dyr og dreping av dem og sånn, kanskje du hadde noe for folk som lukter sånn?" får meg til å glise bredt.
Vi tror forresten han har funnet seg en venninne på eldresenteret. Han går der hver dag, spiser middag, og spiller bridge. Når han er kommet hjem, pleier han å sende en faks for å si at han har kommet hjem. "Det er nemlig veldig praktisk, bare se her, nå sender jeg dette bildet gjennom, og vips, så vet de akkurat hvem jeg har på besøk." Datamaskiner stoler han ikke noe særlig på, men faksmaskinen, det er Guds gave til mennesket. Onkel Arne er en artig liten sak.
Lurer på hva dere får til jul av onkel Arne?
Som Gunn Samantha sa, vi lurer vi også. Veldig. Gavene fra Onkel Arne er alltid bra. De var faktisk enda bedre før, da Tante Britt levde, men på en annen måte. Hun var litt surrete de siste årene, og av og til kunne man få ting som du skjønte at hun faktisk bare hadde funnet i skapet sitt. Den gangen hun ga broren til Gunn Samantha en koffert med møllkuler inni liggende inni i er legendarisk. Det var jo godt ment, han skulle jo ut å reise, men som fredsarbeidende i Palestina var det heller upraktisk med en sikkert tretti år gammel, orange, 7 kilos tung koffert. Et annet år fikk jeg et stormkjøkken, fordi kjæresten min var speider. Da vi var mindre fikk vi et par ullsokker, og en melkesjokoladeplate hver. Hver jul. Det var koselig, selv om jeg hatet ullsokkene hennes, og sjokoladen var gått ut ihvertfall i februar, året før.
Onkel Arne har alltid hatt litt mer estetisk sans enn Tante Britt. De er jo begge fra krigsgenerasjonen, og veldig for gjenbruk og slikt, men Onkel Arne skjønner liksom at det ikke er noen som ønsker seg SE&HØR-koppen de vant på cruise i 1993. I fjor dro han på Nike-store, og kjøpte sko til oss alle. Året før hadde han vært på Body Shop. Til tross for at han er over åtti, har jeg enda til gode å være misfornøyd med hva han kommer med, og bare tanken på at lille Onkel Arne, med stokk og russerlue som står og styrer og beskriver hvordan vi ser ut og hva vi liker å drive med "...Gunn Samantha er veldig i mot dyr og dreping av dem og sånn, kanskje du hadde noe for folk som lukter sånn?" får meg til å glise bredt.
Vi tror forresten han har funnet seg en venninne på eldresenteret. Han går der hver dag, spiser middag, og spiller bridge. Når han er kommet hjem, pleier han å sende en faks for å si at han har kommet hjem. "Det er nemlig veldig praktisk, bare se her, nå sender jeg dette bildet gjennom, og vips, så vet de akkurat hvem jeg har på besøk." Datamaskiner stoler han ikke noe særlig på, men faksmaskinen, det er Guds gave til mennesket. Onkel Arne er en artig liten sak.
skrevet av Tine 4:30 p.m.
4 Kommentarer:
æsj. det var litt dumt. dere har tapt dere. og blitt usannsynlige og greier. men skjønner at det er hardt å leve opp til seg selv, når man har vært så utolig festlige før.
Skal si jeg ble stolt over å få navn og link i bloggen deres ;)
hæ mia.....?
Men det Hanne mente var vel at dere sikkert kom til å få en faksmaskin?
Forøvrig sant at det trengs mer genuin action nå.
Legg inn en kommentar
<< Hjem