Tine : Asshilds Jul- 3. Juledag
Mads er veldig søt, og han har liksom alltid passet meg. Vi har selvsagt forandret oss en del siden vi var femten, på mange måter, uten at det egentlig gjør noenting som helst. Han var hos meg og så på film da Christian ringte, tredje juledag (puledag).
Christian: Hei du. Står til?
Meg: Hei. Joda, det går fint.
Christian: Hva gjør du?
Meg: Jeg sover.
Jeg kom ikke på noe bedre. Er virkelig ikke noe flink til å lyve. Han vet det, og jeg vet det. Jeg bet meg selv i tungen i det jeg så på klokken. Mads begynte å le. Jeg dyttet en sofapute i ansiktet hans for å få han til å være stille.
Christian: Fem om ettermiddagen?
Du vet sånn, når tungen bare hovner opp i munnen på seg, og du ikke vet hva du skal svare? Jepp, sånn var det. Jeg fikk Akutten sesong 1-4 til jul, så det har gått mye i legesnakk de siste dagene.
Meg: Ja, vi måtte dra på sykehuset i natt. Mamma ble dårlig. Jeg er sliten.
Christian: Oj! Går det bra med henne, eller? Hva skjedde?
Meg: Jeg kan fortelle senere, hun er hjemme nå. Var det noe du ville?
Christian: Hør, jeg fant ut at jeg skal hjelpe en kompis med å flytte, så jeg kjører nedover til Oslo igjen. Jeg kjører forbi huset ditt om omtrent en halvtime. Overraskelse! Skal jeg stikke innom?
Min første innskytelse var at jeg ville, av ren vane. Men så tenkte jeg litt og kom på at jeg faktisk ikke ville. Jeg ville, sa jeg til meg selv. Jeg var jo ikke sammen med Mads? Jeg så bort på han. Nei, jeg ville faktisk ikke. Jeg ville ikke. Ikke litt en gang.
Meg: Jeg er ikke hjemme.
Christian: Ikke hjemme? Du sover hvor?
Meg: Hmm... I nærheten av huset mitt?
Christian: I nærheten av huset ditt? Snøhule?
Meg: Du kan... si det sånn.
Det ble stille en lang stund. Mads klinte med George Clooney på skjermen.
Christian: Er ikke så mye snø ute da.
Meg: Nei, det er ikke det.
Stille litt til. Han hørtes lei seg ut.
Christian: Ringer du meg om du trenger en større snøhule en dag, eller?
Meg: Nei! Eller jo... Eller ja. Det kan jeg sikkert.
Christian: Da snakkes vi da.
Meg: Det gjør vi ja.
Og så var det slutt. Det kunne jo vært verre, tror du ikke?
Christian: Hei du. Står til?
Meg: Hei. Joda, det går fint.
Christian: Hva gjør du?
Meg: Jeg sover.
Jeg kom ikke på noe bedre. Er virkelig ikke noe flink til å lyve. Han vet det, og jeg vet det. Jeg bet meg selv i tungen i det jeg så på klokken. Mads begynte å le. Jeg dyttet en sofapute i ansiktet hans for å få han til å være stille.
Christian: Fem om ettermiddagen?
Du vet sånn, når tungen bare hovner opp i munnen på seg, og du ikke vet hva du skal svare? Jepp, sånn var det. Jeg fikk Akutten sesong 1-4 til jul, så det har gått mye i legesnakk de siste dagene.
Meg: Ja, vi måtte dra på sykehuset i natt. Mamma ble dårlig. Jeg er sliten.
Christian: Oj! Går det bra med henne, eller? Hva skjedde?
Meg: Jeg kan fortelle senere, hun er hjemme nå. Var det noe du ville?
Christian: Hør, jeg fant ut at jeg skal hjelpe en kompis med å flytte, så jeg kjører nedover til Oslo igjen. Jeg kjører forbi huset ditt om omtrent en halvtime. Overraskelse! Skal jeg stikke innom?
Min første innskytelse var at jeg ville, av ren vane. Men så tenkte jeg litt og kom på at jeg faktisk ikke ville. Jeg ville, sa jeg til meg selv. Jeg var jo ikke sammen med Mads? Jeg så bort på han. Nei, jeg ville faktisk ikke. Jeg ville ikke. Ikke litt en gang.
Meg: Jeg er ikke hjemme.
Christian: Ikke hjemme? Du sover hvor?
Meg: Hmm... I nærheten av huset mitt?
Christian: I nærheten av huset ditt? Snøhule?
Meg: Du kan... si det sånn.
Det ble stille en lang stund. Mads klinte med George Clooney på skjermen.
Christian: Er ikke så mye snø ute da.
Meg: Nei, det er ikke det.
Stille litt til. Han hørtes lei seg ut.
Christian: Ringer du meg om du trenger en større snøhule en dag, eller?
Meg: Nei! Eller jo... Eller ja. Det kan jeg sikkert.
Christian: Da snakkes vi da.
Meg: Det gjør vi ja.
Og så var det slutt. Det kunne jo vært verre, tror du ikke?
skrevet av Tine 4:05 p.m.
2 Kommentarer:
Oi! åshild.. dette var jo nesten litt vemodig. Men må jo ærlig innrømme at jeg gleder meg til å høre mer om ungdomsskoleflammen.
PS: jeg har spredd uttrykket "det surkler i trusene" med mye hell. Takk
Hilsen hengiven Bergensfan.
En ufattelig lite brutal oppslåing. Hadde man bare mestret det selv...
Legg inn en kommentar
<< Hjem