Gunn Samantha : Det nye paret

Jeg lå krøllet opp i armkroken til Aksel da Åshild kom veltende inn av døra i sjutida i dag tidlig. I mitt tidligere liv ville jeg kanskje antatt at hun hadde vært tidlig oppe og jogget før frokost, men tatt i betraktning snøcentimetrene over Oslo, hennes promillenivå og Åshilds generelle holdning til trening, antok jeg at det ikke var saken.

Jeg våknet i det nøkkelen ble satt i låsen, og selv om det var tydelig at hun forsøkte å være stille (med en relativt høylydt tale til seg selv om at "må være schtille når Gunnschamanta sover, å ja, schtille som muuus når vår kosssssteligste sooooover" var det ikke vanskelig å forstå), men det mislyktes altså. Jeg vred litt på meg slik at Aksel våknet. Sammen lå vi og hørte på Åshild som snakket høyt til seg selv for å minne seg på at hun måtte være stille, noe som i bunn og grunn var ganske morsomt. Enda morsommere ble det da hun i sin tequilatåke grep etter tørkerullen for å holde seg fast. Det påfølgende bråket var helt åpenbart en full Åshild som datt inn i et kjøkkenhjørne mens alt innholdet i veska hennes føk utover. I det vi hørte fyllesnakket hennes bli mer og mer uklart purret jeg fornøyd til Aksel at endelig sov hun.

Dessverre er Aksel en langt større gentlemann enn meg, så han nektet å la henne våkne opp ved fryseren. Han jumpet ut av senga og manøvrerte seg i den rotete stua inn til kjøkkenet, hvor han plukket opp Åshild og bar henne inn i hennes egen seng. Hadde jeg vært litt våknere ville jeg sikkert sukket henført over hvor snill han er, men akkurat da savnet jeg bare varmen fra ham og syntes han kunne la Åshild seile sin egen sjø.
Likevel bedyret han at det var verdt det da han noen minutter etter kom tilbake. Hun hadde nemlig i sin ørske begynt å forklare Aksel at selv om hun i prinsippet egentlig ikke likte yngre gutter, eller politisk engasjerte gutter, eller noe som Gunn likte overhodet, kunne han alltids få en klem eller noe mer av henne uansett. For han var jo ganske søt.

Det er tvilsomt om vanligvis beskjedne og trivelige Aksel noensinne kommer til å glemme at manneeter Åshild med idolkjendiser, programledere og undertøysmodeller (ikke spør) på gjestelisten, en januarnatt ønsket seg ham. Jeg slo ham "vennskapelig" i magen og sa at han bare kunne våge, og venter nå spent på om Åshild husker noe av dette når hun med tid og stunder våkner.