fredag, januar 26, 2007

Gunn Samantha : En kjærlig tone

I går kveld hadde vi en prinsipiell debatt om husarbeid. Jeg forsøkte i det minste så langt som mulig å holde den saksorientert, men Åshild var i grunnen lite interessert i å unngå personlige fornærmelser.

Sakens kjerne var rett og slett om frivillig husarbeid gir mozartkuler eller ikke. Etter den tidlige suksessen med vaskeliste har vi forsøkt å fordele oppgavene på skjønn, noe som har fungert i større eller mindre grad. I går kom jeg hjem og så at hybelkaninene hadde bygget fort bak sofaen, og siden jeg har vasket der de siste fire gangene, ba jeg Åshild gjøre det for en gangs skyld.

- Men jeg gjorde masse husarbeid i går! Det er din tur i dag!

Siden jeg selv hadde sett at oppvasken sto der jeg hadde forlatt den, og nå hørte fnisingen fra hybelkaninene, nektet jeg å tro at hun hadde foretatt seg noesomhelst. Da ble frøkna ganske hissig.

- Da du var ute på møte eller demonstrasjon eller hva pokker du bedriver fritiden med, satt jeg her hjemme og jobbet. Jeg sorterte alle dvd-ene etter farge, og så organiserte jeg hele kjøleskapet, for det er jo mest logisk å ha potetene til venstre og pastaen til høyre, sant? Og så hang jeg opp de tre plakatene her i stua som du ennå ikke har lagt merke til, og jeg drakk opp alle slantene i de halvtomme flaskene.

Strålende! tenkte jeg.

- Men det telles jo ikke, for dette er ikke slike ting som gjøres.
- Det er jo totalt ulogisk. Husarbeid er husarbeid, poenget er at jeg var flink og flott og prektig, og gjorde oppgaver i huset.
- Men jeg bryr jeg jo døyten om dvd-hylla er sortert! Jeg vil bare ikke bli overmannet av grå gnagere mens jeg sover!
- Men dette er jo ditt soverom, det er du som er ansvarlig for ditt eget rom, uansett!
- Det er stua VÅR.
- DITT soverom.
- Stua VÅR.
- Møkkakjerring.
- Hespetre.
- Jeg er ikke noe glad i deg.
- "Du få'kke leke mer i våres gård..."
- Hæh?
- Gå og drikk saltsyre eller noe. Jeg gidder ikke mer, sa jeg og trakk ut ledningen av støvsugeren. Stemningen siden da har vært lettere sagt trykket, men nå fyker hun i alle fall rundt som en mishandlet katt og legger sine eiendeler hvor det skulle være, fordi hun skal på date i kveld. Som hun sier det selv:

- Jeg kan ikke huske sist jeg sparte en hel kveld til kun én gutt! Det er ikke rart jeg er nervøs!