Gunn Samantha : Hymens lenker
- Jeg vil også ha et sånt en dag, mumlet jeg inn i skulderen hans mens vi danset sakte tilen gammel 60-tallshit som fikk alle tantene til å slå takten med pekefingeren i bordene.
- VIL du ha det slik? svarte han, dyttet meg ut fra seg og så meg inn i øynene.
- Vel, kanskje ikke akkurat slik, når jeg tenker meg om...
Og "ikke akkurat slik" er vel egentlig en ganske treffende beskrivelse. Vi danset i restene av noe som må ha vært verdens verste bryllup. En SU-kamerat av meg giftet seg med sin kjære, og mens han har jobbet seg inn i politiske hippe Grünerløkka-kretser fra en heller arbeiderklassebakgrunn, var bruden fra beste vestkant, som hadde meldt seg inn i SU som et slags oppgjør mot foreldrene. Brudeparet er riktignok et av de best fungerende parene jeg kjenner, og de deler en fascinasjon for kinasjakk, Thomas Dybdahl og gamle amerikanske stumfilmer. Rørende er faktisk et ord jeg ville brukt.
Men at disse to har funnet tonen så bra, betyr ikke at hans fetter helt forstår at noen ikke ønsker seg øl til forretten. Vi stakkars ikke-i-slekt-med-noen-av-dem ble sittende mellom noe som utartet seg mer og mer som en klassekamp i halvveis siviliserte former. Etter hvert som hver side i kampen fikk forfyllet seg passelig (hans side så ikke ut til å drikke så mye av glassene, men Aksel og jeg nikket gjenkjennende da vi så lommelerka trekkes ut, og hennes side var langt nede i portvinen da det begynte å bli morsomt.
- Faen ass, disse jævla lederlønningene ligner ikke på fucking nothing!
- Unnskyld meg. Vet du hvor mye ansvar disse lederne må ha? Uten en skikkelig lederlønn kunne ikke dette vært konkurransedyktig...
var det jeg rakk å overhøre da jeg passerte en av de virkelig heldige bordplasseringene på vei mot toalettet. Det kunne vært tatt rett ut av en dårlig film - særlig nøt vi øyeblikket da hans del av slekten (til tross for en rødmende brudgom) klarte å overtale om at vi skulle sette på DDE fremfor den avanserte jazzen som stod på.
Jeg vet ikke helt hvilken side jeg skulle heie på jeg. Men det var "Vinsjan på kaia" vi danset til tilslutt.
- VIL du ha det slik? svarte han, dyttet meg ut fra seg og så meg inn i øynene.
- Vel, kanskje ikke akkurat slik, når jeg tenker meg om...
Og "ikke akkurat slik" er vel egentlig en ganske treffende beskrivelse. Vi danset i restene av noe som må ha vært verdens verste bryllup. En SU-kamerat av meg giftet seg med sin kjære, og mens han har jobbet seg inn i politiske hippe Grünerløkka-kretser fra en heller arbeiderklassebakgrunn, var bruden fra beste vestkant, som hadde meldt seg inn i SU som et slags oppgjør mot foreldrene. Brudeparet er riktignok et av de best fungerende parene jeg kjenner, og de deler en fascinasjon for kinasjakk, Thomas Dybdahl og gamle amerikanske stumfilmer. Rørende er faktisk et ord jeg ville brukt.
Men at disse to har funnet tonen så bra, betyr ikke at hans fetter helt forstår at noen ikke ønsker seg øl til forretten. Vi stakkars ikke-i-slekt-med-noen-av-dem ble sittende mellom noe som utartet seg mer og mer som en klassekamp i halvveis siviliserte former. Etter hvert som hver side i kampen fikk forfyllet seg passelig (hans side så ikke ut til å drikke så mye av glassene, men Aksel og jeg nikket gjenkjennende da vi så lommelerka trekkes ut, og hennes side var langt nede i portvinen da det begynte å bli morsomt.
- Faen ass, disse jævla lederlønningene ligner ikke på fucking nothing!
- Unnskyld meg. Vet du hvor mye ansvar disse lederne må ha? Uten en skikkelig lederlønn kunne ikke dette vært konkurransedyktig...
var det jeg rakk å overhøre da jeg passerte en av de virkelig heldige bordplasseringene på vei mot toalettet. Det kunne vært tatt rett ut av en dårlig film - særlig nøt vi øyeblikket da hans del av slekten (til tross for en rødmende brudgom) klarte å overtale om at vi skulle sette på DDE fremfor den avanserte jazzen som stod på.
Jeg vet ikke helt hvilken side jeg skulle heie på jeg. Men det var "Vinsjan på kaia" vi danset til tilslutt.
skrevet av Gunn Samantha 12:48 p.m.
6 Kommentarer:
Jeg vil også ha et fint bryllup, men helst uten DDE.. Og helst uten jazz også når jeg tenker meg om. Men veldig gjerne med brudevals.. Hvis jeg noen gang kan lære meg :)
Oioioi... Stikke av og gifte seg i hemmelighet, uten familie? Virker bare mer og mer forlokkende..
Fin blogg, særlig på grunn av kontrastene mellom dere to.
Er egentlig veldig bitter på at jeg ikke har vært i et bryllup siden jeg var seks år, men denne posten er vel en påminner om at det ikke nødvendigvis trenger å bli like hyggelig.
Når jeg gifter meg, hvis det en gang skulle skje (forutsatt at noen forandret løftet til et ønske og jeg fant noen å dele ønsket med) vil jeg kaste en stor fest med både gode og dårlige venner, litervis av vin og champagne i en hagefest som varer tre dager og tre netter. Tørrpinner (unntatt min egen familie selvsagt, som forsåvidt består av dette i stor grad) har ingen adgang!
Jeg merker jeg begynner aa bli bekymret for Asshild. er hun fortsatt hos oss? er hun gaatt i kloster? Eventuelt blitt lesbisk? Sitrer etter oppdatering..
"er hun gaatt i kloster?"
Ser du det ikke for deg?
Haha!
Mulig jeg ikke har fulgt med, men kvitta du deg ikke med Aksel?!?
Legg inn en kommentar
<< Hjem