Tine : Høgg og helvete...
Det hadde jo vært hyggelig.
Jeg lå i sengen min og tenkte. Det var torsdag kveld. To dager siden jeg hadde sett han. Tre timer siden han hadde ringt. tjuefire minutter siden jeg sist hadde fått melding av han. Atten sekunder siden jeg hadde svart God natt<3 og slukket lyset.
Korketrekkeren? Utrolig gøy. Vi leide kjelker og akte til vi måtte levere dem inn. Han betalte for meg, og sa selvfølgelig, alt for deg kjære. Jeg hadde knist kokett og sagt at da ville jeg kjøpe kakao... som vi oppdaget fort at de ikke solgte lenger. Han ville ha det til gode.
Om vi kysset? Kanskje litt. Ok, kanskje litt mye. Men, og det var et men, det var jeg som måtte ta intiativet først. Og andre gangen også.
Leide han meg? Nei. Og det var det jeg hadde stusset på. Han kunne gjort det. Mulighetene hadde vært mange. Jeg holdt bevisst ikke hånden min i lommen da vi gikk ved siden av hverandre.
Og da han gikk fra meg fikk jeg en klem. Én klem. En kort en til og med, for han ville rekke bussen.
Men, det var han som sendte meg melding før jeg rakk å låse meg inn i leiligheten hvor to stykker ihvertfall ikke satt og spilte scrabble slik de sa de gjorde det. Jeg smilte lurt og foreslo at de skulle gjøre scrabble om til drikkelek: drikk hver gang du får et ord mindre enn førti poeng. Ingen respons, selvfølgelig. Det er for kjipt at de beste vitsene mine kommer når det bare er GS å fortelle dem til.
Jeg er i Bergen i helgen, og enten så har William husket det, eller så vil han ikke ut med meg. Med hånd på hjertet er det vanskeligste mennesket av type hankjønn jeg har vært borti. Det verste er, jeg tror han tenker og dissekterer samtalene våre, han også.
Mine kjære lesere, jeg tror jeg er i deep shit.
Jeg lå i sengen min og tenkte. Det var torsdag kveld. To dager siden jeg hadde sett han. Tre timer siden han hadde ringt. tjuefire minutter siden jeg sist hadde fått melding av han. Atten sekunder siden jeg hadde svart God natt<3 og slukket lyset.
Korketrekkeren? Utrolig gøy. Vi leide kjelker og akte til vi måtte levere dem inn. Han betalte for meg, og sa selvfølgelig, alt for deg kjære. Jeg hadde knist kokett og sagt at da ville jeg kjøpe kakao... som vi oppdaget fort at de ikke solgte lenger. Han ville ha det til gode.
Om vi kysset? Kanskje litt. Ok, kanskje litt mye. Men, og det var et men, det var jeg som måtte ta intiativet først. Og andre gangen også.
Leide han meg? Nei. Og det var det jeg hadde stusset på. Han kunne gjort det. Mulighetene hadde vært mange. Jeg holdt bevisst ikke hånden min i lommen da vi gikk ved siden av hverandre.
Og da han gikk fra meg fikk jeg en klem. Én klem. En kort en til og med, for han ville rekke bussen.
Men, det var han som sendte meg melding før jeg rakk å låse meg inn i leiligheten hvor to stykker ihvertfall ikke satt og spilte scrabble slik de sa de gjorde det. Jeg smilte lurt og foreslo at de skulle gjøre scrabble om til drikkelek: drikk hver gang du får et ord mindre enn førti poeng. Ingen respons, selvfølgelig. Det er for kjipt at de beste vitsene mine kommer når det bare er GS å fortelle dem til.
Jeg er i Bergen i helgen, og enten så har William husket det, eller så vil han ikke ut med meg. Med hånd på hjertet er det vanskeligste mennesket av type hankjønn jeg har vært borti. Det verste er, jeg tror han tenker og dissekterer samtalene våre, han også.
Mine kjære lesere, jeg tror jeg er i deep shit.
skrevet av Tine 6:11 p.m.
3 Kommentarer:
hva er dette?
Er du.. FORELSKET?
Utrolig hvor likt dette var samtalen jeg hadde med venninnen min the other day. De hadde også vært i korketrekkeren, og han tok ikke intiativet til NOE+++.
Men hun er femten, altså.
...det har jo lenge eksistert teorier om at det står en eller to dyktige hobbyskribenter bak denne bloggen (som bruker deler av sitt virkelig liv blandet med historier fra venner og fri fantasi når det skrives), så hvem vet...?
Legg inn en kommentar
<< Hjem