søndag, november 19, 2006

Tine : PS7

Det var SpaghettiOnsdag, og Gunn Samantha snakket om O så viktige ting, som det å redde verden fra kapitalisme, hvaldrap, eller noe sånt noe. Saken var det at jeg faktisk ikke fulgte ikke så nøye med når sant skal sies, hodet mitt var nemlig fylt med Christian, og når det gjelder GS så er det så mye gnål uansett. Er det ikke det ene, så er det det andre. Små, lubne menn, uten hår er vi begge enige om at er lite stillig, men det er nok delte årsaker til at Steinar Bastesen henger naglet til dartspillet vårt.

Men nok om udelikate menn, jeg blir føler meg nesten helt morader her. Jeg satt altså og funderte på hva jeg skulle gjøre med dette nye, og fantastiske mannebeinet mitt. Spørsmålet mitt bestod i hovedsak på om jeg skulle kapre eller ikke kapre, men også litt om hvilke kapringsteknikker som i så fall skulle taes i bruk. Gunn Samantha var selvfølgelig til liten hjelp, men jeg hadde ikke forventet noe annet. Det var i dette tidsrom da vi mottok denne kommentaren:

Hvis han er så fantastisk som det hevdes, kan det også tenkes at han er vant til denne type oppmerksomhet fra damer. Da må man legge hodene i bløt og pønske ut noen strategier:

Pleier ikke å spille 'hard-to-get' å funke i slike tilfeller?

Hilsen en liten blå høne som er singel og burde absolutt ikke gitt noen form for 'hvordan-hanke-inn-en-mann'-tips

Hard-to-get pleier selvfølgelig funke om du kan, min lille venn. Men for å sitere en kjent norsk film: "Noen ganger må du slippe keeper´n og angripe med begge henda!" Så joda, det funker vel, men av erfaring, så vet jeg at også menn liker at noen tar litt styring. Vi lever da i det 21. århundre, og til tross for at hverken jeg eller min mor har drevet med så altfor meget rødstrømpebeskjeftigelse i våre liv, har vi da vunnet såpass at det er lov å være oppsjekker. Om jeg er interessert i en fyr så liker jeg å la han få vite det. Selvfølgelig, jeg legger meg ikke langflat etter Gud og hvermann, (hva tar du meg for? La det spørsmålet være retorisk forresten.) de skal jobbe litt. Spørsmålet er bare hvor mye man kan ta seg råd til. Too hard to get etter at man har hatt sex blir bare til at man ikke gidder. Menn er simple skapninger på mange punkter, og dette kan bli tolket som at han ikke var bra, og det er usexy nok til at det ikke frister til senere møte.

Dette ble rotete, det ser jeg selv. Det jeg vil si er at kostbarhet er en gylden nøkkel, men at alt blir anderledes etter sex. Spesielt nesten-edru sex. Da må man ikke bare tenkte strategier, da må man også tenke med hjertet, ihvertfall om vedkommende har fått innpass der.

Alt i alt vil jeg påstå dette er et kinkig spørsmål, hovedsaklig fordi jeg egentlig ikke driver med kjærester og slikt, men Gunn Sam nekter å si noe annet enn K-ordet for tiden (oh, the irony, I tell you!) og da må jo noen dra på seg badedrakten og hoppe uti. Etter nøye gjennomtenkning har jeg allikevel kommet frem til noe som kan sies med sikkerhet i alle tilfeller:

Om man er interessert i noen, og man får en melding, da er det jo en god ting. Man må bare ikke sende fjorten stykker på en gang.

For de som håpet på Asshilds Eskapader, noen har vært for travel med å holde lange givende samtaler med kjæresten sin til slikt tull.

Ok, kanskje litt da.

4 Kommentarer:

Blogger Espen Nersveen sa...

Jeg må si at sånn taktikeri er bare patetisk vissvass. Faen a kvinne, du har vel et liv? Lev det som du pleier bare at du inkluderer han litt i det, hvorvidt dere er meant to be eller om dere kun har 4 knull til før det er over har da nada og si? Strategier funker særdeles sjelden, hard to get er hvertfall en helt latterlig taktikk.

Problemet ditt asshild virker som at du kun tenker på særs overfladiske ting, hvilket vil si at om 7 dater til så har dere ikke en dritt å snakke om siden dere tilsammen kun eier 30 plater og 4 bøker. Samt at dere har lest en avis hittil i år. Du vil aldri få et forhold basert på felles interesser og kjærlighet men kun overfladiskhet. Men så snart du selv innser dette og syntes det er greit så vil du nok treffe en du kan dele et liv med. Men det vil aldri bli like vakkert som når gunnhild virkelig treffer en soulmate. Beklager.

11:52 p.m.  
Anonymous Anonym sa...

Ok, du har gode poenger, Åshild.

Men hvis du ser for deg en skala, hvor i ene enden er man super hard to get, på grensen til det avvisende, og i andre enden er man easy peasy, klengete og vil analysere forholdet hvert 10. minutt.

Da er det vel greit å være på midten, kanskje med en bitteliten overvekt mot hard to get? For det jeg opprinnelig mente, var å vise Fantastiske Christian at du har et eget liv, egne meninger, og at du ikke er villig til å slippe alt du har i hendene for ham. At du ikke trenger ham (som i needy needy), men at han er en meget hyggelig accessory.

For jeg tror det er en super turn off (mye engelsk ordbruk på meg, ser jeg - skjerpings) for en mann at en kvinne ligger langflat (altså ikke SÅNN langflat, for det er jo bare hyggelig for en mann), men at hun straks blir veldig tilgjengelig, veldig klengete og emosjonelt ustabil. Da kan det fort bli kjedelig, tror jeg.

Sånn er det hvertfall hvis man reverserer rollene - hvertfall for meg. Jeg blir stort sett interessert i vanskelige prosjekter, og synes at det som kommer for lett blir kjedelig.

Kanskje det er en grunn til at jeg er singel. Sukk.

9:21 a.m.  
Anonymous Anonym sa...

en liten blå høne tar opp begrepet "emosjonelt ustabil". Men hvis nå Åshild plutselig skulle spille "hard-to-get", ville hun ikke da fremstå som nettopp emosjonelt ustabil? For er det noe denne bloggen har gitt oss lesere et inntrykk av, så er det vel ikke at den nå forelskede Åshild vanligvis spiller "hard-to-get" ? Nei, jeg tror nok denne Christian ville sette pris på om hun var seg selv, han har jo tross alt gjort det frem til nå.

10:08 p.m.  
Blogger Meg sa...

Hvis en jente begynner med hard-to-get gidder jeg som regel ikke mer. Da skal jeg like henne veldig godt. Jeg bare orker ikke den type ting.

2:26 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Hjem