Tine : MEg-MEg

Jeg er egentlig ikke så glad i memer, hovedsaklig fordi det sant og si er riktig så fuckings kjedelig å lese. Denne var allikevel litt morsom, hovedsaklig fordi det var jeg som ble utfordret av Vampus og ikke min sambo og jeg.

Det hele er rimelig enkelt. Jeg skal avsløre ti forskjellige ting jeg gjerne skulle sagt eller burde/kunne si til ti forskjellige personer, men som av ulike årsaker har forblitt eller forblir usagt.

1. Jeg var faktisk bare fjorten.

2. Den er ikke så stor som på tv. Ikke leiligheten, båten, eller lønnen din heller. Sant og si tror jeg bare det var egoet ditt som var likt proposjonert i virkeligheten.

3. Vet du, det ryktet om at jeg bare tok deg for pengenes skyld, det er faktisk sant.

4. At du vanker så mye på restaurantene på Aker Brygge om sommeren er ikke så rart. Du vasker jo der etter stengetid (jeg så deg!).

5. Nei mamma, han var ingen glidlås-ingeniør som bare skulle se hvor sømmen gikk... ihvertfall ikke bare.

6. At vi er venner fortsatt er hovedsaklig på grunn av at kameratgjengen din er så viril, i motsetning til deg etter et par pils.

7. Det jeg hekler på er ikke et penal. Det er til dildoen min.

8. Fuck me! Fuck me! I wanna feel your body! (Og ikke bare når du er full nok...)

9. Det var faktisk ikke ironisk ment.

10. Hoochy mama!

Jeg kan tenke meg at både Den Store (ingen dobbeltbetydning her, dessverre. Han kan være riktig så bresk ved tastaturet, men det stopper faktisk der, det er jeg rimelig sikker på) lordX og den Allmektige Elvis Bling Laden kan ha et eller annet interessant usagt.

Greit, så kan vi vel høre på Gunn Samantha også. For husfredens skyld.

Gunn Samantha : Vi blir anerkjent

Etter mange lange minutter i forelesningssalen med internasjonal politikk var jeg ikke videre begeistret da jeg låste meg inn i leiligheten. Jeg hadde alvorlig overvektig rimipose i den ene hånden, klisne nøkler i den andre (note to self: Spis sjokolade, ikke spar) og usedvanlig frizzy hår på hodet. Sistnevnte får meg til å se ut som et lykketroll med palestinaskjerf, og kombinert med høyden min (1.62 når jeg står på tærne) gir det et ufattelig useriøst inntrykk. Kan ikke redde verden seende slik ut. Derfor: Heller dårlig stemning.

Det hjalp ikke at Åshild hadde lovet å vaske gulvet, og i stedet hadde gravd seg et hull midt på det og satt med min (MIN) bærbare i fanget og jublet hemningsløst. Jeg trodde hun var inne på en av disse pornosidene sine igjen (jeg har sett loggen), men det var heller verbale utsagn som tilfredsstilte henne i dag.

"Vi er blitt linket til hos Vampus, kjære deg!" hylte hun begeistret og slengte nesten datamaskiner, leppestifter og jenteblader veggimellom. Men Vampus, hun bloggeren som alle har hørt om? Åshild synes derimot dette var et naturlig første skritt på vei mot kjendisstatus:
"Vel, jeg hadde meg jo med han ungehøyrefyren i forrige uke, kanskje hun har fått høre om oss derfra? Jeg tror han likte meg." Jeg er så heldig å ha naborommet, og vet at han likte henne. Jeg skal ærlig innrømme at jeg fra denne Unge Høire-herren hadde forventet engasjerte utrop a la "Å gid, nu kommer jeg", "Kjære deg, dette er nesten like godt som rødvin", men i stedet var det gledelig nok mer... maleriske utrop. Jeg ønsker meg lydisolering til jul.

Tine : Seksualundervisning for nybegynner

Gunn Samantha: Men du, da stikker jeg en tur i matforretningen, jeg.

Hun har allerede trukket på seg de grønne fiskestøvlene og regnjakken ligger garantert trygt plassert i skinnsekken moren hennes kjøpte til seg selv da GS gikk i 6. klasse. Hurra for gjenbruk. Retro er jo dessuten moderne nå. Det var ihvertfall det moren sa for å bli kvitt makkverket. Hjelmen under armen og sykkelnøkkel rundt halsen. GS er veldig kul, selv når hun kun skal et lite ærend i butikken. Hvordan klarer hun det, tenker jeg, uten å helt ville vite svaret.

Meg: Veeeeent! Kan du plukke opp noen greier for meg også eller? Så bare legger du ut til når jeg får penger... en gang.
GS (Tilsynelatende veldig glad for at jeg i det hele tatt snakker til henne, forståelig nok) : Ja da, klart det! Hva ønsker Madammen?
Meg (dette er for lett): Ikke så mye, fem pakker O.B., så har jeg, to store melkesjokolader med daim, en sånn italiensk is, samme hvilken, en boks stenfrie druer, negllakkfjerner, og en... ta tre pakker profil du. Man vet jo aldri.

GS gjorde store øyne. Jeg sa at om hun syntes det ble mye kunne hun alltids gå i to runder, det var ikke noe som hastet, men at det var kjipt å måtte gå to ganger om det regnet. GS kremtet og sa at det faktisk ikke var det som var problemet. Heller dette med O.B. Jeg kremtet selv, og ba henne utdype nærmere. For dette virket jo helt utenkelig.

Det skulle vise seg at GS aldri har prøvd tamponger. Ikke profil heller for den saks skyld. Og det i en alder av 20+. Dette er jo mitt felt, sa jeg oppriktig medfølende og ba henne spre bena. Det var en vits fra min side, men pliktoppfyllende som hun er, gjorde hun nettopp dette. Vi ble fort enige om at det burde finnes andre løsninger. Heldigvis gjorde det nettopp det.

Og slik ble det til at Gunn Samantha og Ass-hild (Hail the Ass om du vil;) startet sin opplysningstjeneste. Gunn Samantha og jeg svarer på pinlige spørsmål når det skulle være. Helst med en gang. Jeg har fortsatt ufine bilder på netthinnen.

Gunn Samantha : for siste gang

Og hvor var du til middag i dag, liksom?

Gunn Samantha : manda morra blues

Det er ufattelig urettferdig hvordan hun kan være et hjulbent hespetre og likevel slepe hjem den ene herlige hønken etter den femte. Helgen var selvfølgelig intet unntak - neida, skal man være lett på tråden, så skal man være lett på tråden.

Lykken var derfor stor da jeg i dag tidlig hamret på dodøren, og ut kom et mareritt av en gutteskapning. Vanligvis er Åshilds gutteerobringer minst 1.80, barske, mørke og helst B-kjendiser. (Hvem var han i forrige uke igjen? Han fra Idol?)
Men i dag. O lykke, o glede. Jeg skal ikke være urettferdig, for han var både høy og mørk. Men dærsken, han så ikke ut i månelys. Åshild må ha drukket litt for mye av den vodkaen før hun kastet seg inn på Tiger Tiger i nattetimene i går - hun hadde gått for Pondus-Jokkes erobringer, bare i mannlig utgave.

Så, dette var bare en liten raljering over at frøken "jeg-bruker-E-cup,altså" også går på trynet. La oss alle le.

Gunn Samantha : Hei alle bloggere!

Så fikk også jeg en slik blogg til slutt. Og det var på høy tid. Romvenninnen min Åshild og jeg krangler ikke, vi bare diskuterer høylydt. Det kan bli litt slitsomt, og derfor opprettet vi denne bloggen.
Når Åshild kommer på banen vil hun nok si at det var hun som foreslo dette. Samtalen gikk noe som dette:

Meg: Åshild, du har ikke vasket opp.
Å: Bryr det meg?
Meg: Vel, det burde det.
Å: (freser) Hvorfor snakker vi alltid sammen om kjipe ting? Kan vi ikke gjøre et eller annet sammen så vi glemmer hvor jævla irriterende hverandre er?

Og så ignorerer hun det faktum at det var jeg som kom opp med bloggideen. Typisk henne.

Tine : ByBeBo... Det er ihvertfall lov å drømme

Jeg ser at det helt tydelig er en misforståelse ute og går her, og den slags har vi jo allerede bestemt oss for at funker ganske dårlig. (Når jeg for eksempel sier at jeg trenger leiligheten fredag kveld fordi jeg skal ha besøk, så mener jeg hele kvelden, og ikke bare til elve, gjestene går jo ikke fordi om at du skal legge deg, vettu. Men den diskusjonen har vi jo allerede vært innom, så nok om det.) Enkelte ting hadde det vært best om vi tok på kammerset, og spesielt siden dette er en kjærlighets-blogg, men siden det nå en gang ble sånn, så får vi rydde opp med en gang. La meg bare få forklart det sånn som det faktisk var, og så kan publikum selv få tolke det slik de selv vil, capish?

Det var en mørk og stormfull aften. Jeg hadde nettopp kommet sent hjem fra et veldig langtrukket kveldsskift, våt som en druknet katt (våt, som på den måten man blir når det regner, ja) generelt helt ute av meg. Mascaraen hadde dryppet utover hele den relativt nye LV-vesken jeg fikk av rik jet-set elsker før han dro tilbake til Barcelona (ok, greit, mamma var i Thailand i påsken da, men man kan faktisk nesten ikke se forskjell med et trenet øye) og var fullstendig klar over at eneste kur ville være kveld med fotbad, tv, manikyr, og sjokolade ikledd kun meget sexy og nyinnkjøpte rosa hotpants. Man holder da stilen, tross alt. Dessuten er vaktmesteren hos oss ikke så rent lite lekker altså. Jeg hadde akkurat trukket en kopp deilig te, da frk. "Gunn Samantha-med-t-og-h-uten-bindestrek" kom inn døren. Jeg stønnet lett, men tro meg, ikke noe mer enn det man kan forvente fra alle og enhver i samme situasjon. Ting har nemlig en lei tendens til å bli riktig så kjedssommelig når GS kommer. Men så, ut av intet, så smalt det. Jeg hoppet faktisk litt i sovesofaen til GS, så oppskaket ble jeg. Uskyldige lille meg visste ikke mine arme råd da, da hun, med total mangel på forståelse, startet et raseriutbrudd uten sidestykke. Om hvordan jeg kunne finne på å ikke vaske opp, og at hadde det vært hun som hadde kommet hjem etter jobb (demonstrasjon for hun da, enkelte mener nemlig at det kommer før alt. Særlig, og palestinaskjerf er både hipt og trendy.) før meg så ville hun selvfølgelig ha tatt hele kjøkkenet når hun først var i gang. Typisk og for fuck's sake. Kan man aldri få ta seg to minutter? Heldigvis går det som regel ganske fort over med henne, man må bare passe på å spørre henne litt om hvordan dagen har vært. Svaret er garantert gudsjammerlig lite spenstig, men det er da en redning. Når vi snakker om det, i dag for eksempel, så var det faktisk så ille at hadde hun ikke satt i gang med oppvasken, så hadde jeg bedt henne om å forlate stedet.

Denne dagen da dette skjedde, så slo det meg plutselig at det måtte da være noe hun kan brukes til. At mennesket er totalt blottet for sosiale antenner og karisma, betyr jo ikke at hun ikke kan skrive for eksempel. Det ene ledet til det andre, og vips, så lå forslaget om en forsoningsblogg på bordet. Jeg sa, og jeg siterer, "Det, GS, det, er noe du og jeg burde gjøre. Så slipper vi å snakke sammen om problemene våre."

Jeg kan innrømme at det er et lys i tunnelen, selv om det forløpig er veldig mørkt, selv for meg, en liten forsvarsløs kattepus som trives best i mørket. Grrr. Men jo, det ER håp, selv om det i enkelte tilfeller er VELDIG lett å skue hunden på hårene, og spesielt når hele "beistet" er ganske så gjennomsiktig og fargeløst. Uten å nevne navn selvsagt, bare at kattepuser og bikkjer, som kjent, ikke går så bra sammen. Jeg ser på det hele som en slags personlighetsutvikling. Enkelte ting må man bare komme gjennom altså. Koste hva det koste vil, og blir det ille så... vel, jeg pleier å si at jeg har en form for kronisk løpetid da.

P.S. Gunn Samantha (Fox! Du store! Nei, det ville nok "tatt" seg ut! TOUCH me, liksom...) jeg endret litt på datoen din jeg, siden jeg som regel "kommer først," om du skjønner hva jeg mener. Ehem... Nei, du gjorde vel ikke det du. Det er når... Med nærmere ettertanke, bare glem det, du. Vi sees til middag!